Å politisk vedta at det er bare noen former for energiløsninger som skal gjelde i framtiden, og å stemple meningsmotstandere er farlig

KOMMENTAR: Å politisk vedta at det bare er noen former for energiløsninger som skal gjelde i framtiden, og å stemple meningsmotstandere, er farlig.

Ingen kan vite hva som møter oss lenger nede i veien. Foto: Pål Christensen / Aptoma

– Folk som snakker veldig tydelig om hvordan ting blir i 2040, skal vi i alle fall ikke høre på, sa NVE-sjef Kjetil Lund under en debatt på Arendalsuka.

Bakgrunnen var et spørsmål han fikk fra møteleder Knut Lockert, daglig leder i den landsdekkende interesseorganisasjonen for norske kraftselskaper, Distriktsenergi.

Spørsmålet handlet om NVEs siste kraftmarkedsanalyse, og om hvorfor den ikke var som alle de andre framtidsanalysene.

Kraftbalansen

NVE la fram en analyse før sommeren som viser at det i årene framover vil bli en mer presset kraftbalanse, og at kraftoverskuddet bli noe lavere enn det er nå.

Tidligere analyser, blant annet fra Statnett og DNV, har vist at vi går mot en betydelig reduksjon av kraftoverskuddet ganske raskt. Noen har til og med advart mot et kraftunderskudd, der vi blir avhengig av import eller at det ikke er nok strøm til alle de dagene strømforbruket er høyest.

Dette har ligget til grunn for ønsket om å bygge ut store mengder kraft, helst så raskt som mulig.

Men NVEs rapport var mindre dramatisk enn mange andre som har prøvd å se inn i krystallkulen. NVE har nedjustert sine anslag for hvor presset kraftbalansen blir. Kraftbalansen i Norge blir svakere de nærmeste årene, men NVE forventer fortsatt et kraftoverskudd i 2028.

Grunnen er at de har sett at store industriprosjekter som er lagt inn i tidligere analyser, enten har blitt utsatt, nedskalert, har blitt mer energieffektive eller ikke blir noe av.

Framtiden

Her prøver altså direktoratet selv å se framover mot 2040. Men sier samtidig at dette er en «krevende øvelse med mye usikkerhet».

NVE skriver i analysen sin at «hvilke forutsetninger som legges til grunn, er avgjørende for analyseresultatene. Denne analysen er vår forventning om utviklingen i kraftmarkedet mot 2040, gitt de driverne, virkemidlene og utfordringene vi ser i dag. Vi har lagt til grunn forutsetninger som totalt sett utgjør et fungerende kraftsystem, samtidig som vi forsøker å synliggjøre viktige usikkerhetselementer framover».

– Vi skal være tydelige på denne usikkerheten, sa Lund.

Og dette gjelder jo for alle analyser om fremtiden.

Det gjelder blant annet også for den omstridte rapporten Rystad Energy – «Kjernekraft i Norge» – utarbeidet for NHO, Fornybar Norge og Norsk Industri tidligere i år. Den utelukket kjernekraft i Norge.

Og det gjelder rapporter om hvor stort hydrogenmarkedet blir, rapporter om hvor mye gass fra Norge Europa kommer til å trenge i tiårene framover og analyser av batterimarkeder.

Det er ingen sannhet om framtidens energimarkeder. Det eneste som er sikkert, er at det er stor usikkerhet.

Eier av sannheten

I energidebatten for tiden er det likevel noen som mener de eier «sannheten», og som mener at alle som ikke er enige i deres løsninger, kommer med «alternative fakta», sprer usannheter eller driver med konspirasjonsteorier.

Det var det mange eksempler på i debattene under Arendalsuka.

Men dette er ikke en kamp om sannheten, det er en kamp om narrativet. For eksempel fortellingen om at vindkraft er den eneste løsningen i kraftmarkedet.

I 2019 ble det nesten full stopp i utbyggingen av ny energi etter at Solberg-regjeringen satte i gang arbeidet med et nytt konsesjonssystem for vindkraft.

Reglene for utbygging av vindkraft ble endret i fjor.

Nå er det opp til kommunene å regulere områder for vindkraft etter plan- og bygningsloven før utbygger kan søke om konsesjon til å bygge. Endringene innebærer at kommunene kan si nei flere ganger i utredningsprosessen og helt frem til konsesjon gis.

Misnøye med nei

Dette liker verken interesseorganisasjonen for vindkraftutbyggerne, Fornybar Norge, sentrale politikere eller NHO. Disse jobber hardt for å overbevise kommunene om at de ikke må si nei til vindkraft.

– Nå som kommunene i praksis har fått en vetorett mot vindkraft, kan vi ikke ha lokale debatter hvor sant og usant blandes sammen, sa leder i Fornybar Norge, Åslaug Haga.

De har varslet en tøffere kamp mot åpenbare feil og myter i debatten om vindkraften. Men mange av disse såkalte feilene og mytene handler egentlig bare om uenigheter om narrativet. Alle vet jo for eksempel at det at «vindkraft er en ustabil kraft», ikke er en myte, men et faktum.

Kommunene og innbyggerne bruker sin demokratiske rett til å si fra om at de ikke ønsker vindkraftutbygging.

– Vi ønsker å ha det sånn i dette landet, at folk kan rekke opp hånden og si at de ikke vil ha dette vindkraftanlegget, sa NVEs Kjetil Lund i en annen debatt.

Og det har han rett i.

Usikkerhetene

Uante hendelser eller teknologiframskritt kan plutselig snu opp ned på alt.

For eksempel kan en ny måte å lagre energi på gjøre store investeringer i batterifabrikker ulønnsomme. Dersom kjernekraft blir en god løsning for den maritime sektoren internasjonalt, noe det arbeides for, kan dette være slutten på en storsatsing på hydrogen for skipsfarten.

Debatten om kraft og energi er ikke svart-hvitt, som noen prøver å framstille det som. Den er kompleks, og det er ingen som sitter med fasitsvarene.

Det vi trenger i energidebatten er reelle fakta, ikke narrativer som ikke henger sammen med virkeligheten. Og en anerkjennelse av at ingen kan vite sikkert hvordan framtiden vil se ut, heller ikke i energimarkedene.

Å binde seg til bare én løsning og politisk vedta at det er bare noen former for kraftutbygging eller energiløsninger som skal gjelde i framtiden, er farlig.

Det er også farlig å prøve stemple meningsmotstandere som konspirasjonsteoretikere og å påstå at andre oppfatninger er «alternative fakta».