Å opprette en kristen friskole, handler om foreldrenes menneskerettigheter

DEBATT: Etter å ha lest ulike leserbrev og kronikker i de lokale mediene den siste tiden, ser vi i Kristne Friskolers Forbund det som viktig å oppklare noen misforståelser knyttet til opprettelse av en kristen friskole i Randaberg.

Å opprette en kristen friskole, handler om foreldrenes menneskerettigheter, skriver Audun Raen (bildet). Foto: Luca Caruso / Caruso Media

Den første misforståelsen handler om at en friskole er et segregert trosalternativ. Mange tror at kristne friskoler ikke tar imot elever fra ulike religioner og er lite inkluderende. De kristne friskolene har hele landet som inntaksområdet og er åpne for alle som fyller vilkår for inntak i offentlige skoler, ifølge Privatskolelova. Kristne skoler har derfor elever fra ulike tros- og samfunnslag. Elever i friskoler møter derfor andre elever som tror, føler, mener og tenker noe annet enn seg selv, slik man også gjør i den offentlige skolen.

Et mangfold som styrker alle

Den andre misforståelsen er at en kristen friskole er en trussel mot «fellesskolen». Tvert imot er disse skolene en berikelse og et supplement for lokalsamfunnet og fyller en rolle som den offentlige skolen i mange tilfeller ikke klarer. Den offentlige skolen har et stort ansvar for å inkludere barn fra forskjellige bakgrunner, men det er også viktig å tilby valgfrihet til familier som ønsker en skole som er mer i tråd med deres religiøse og moralske overbevisning. En kristen friskole kan bidra til et mangfold av skoler i Norge, som styrker det norske skolesystemet. Skolesystemet vårt har plass til variasjon og alternativ, slik at flere familier kan finne et tilbud som passer for dem.

Den tredje misforståelsen er at den offentlige skolen tappes for penger, når det opprettes en ny friskole. Ifølge SSB representerer de 5 prosent av grunnskoleelevene i Norge som går på norske friskoler, kun 4 prosent av statens utgifter til grunnskole. Staten sparer derfor penger på friskoler.

Kommunen tappes ikke for penger

Randaberg kommune trekkes fra staten først halvannet år etter at elevene har gått over til en friskole, og hvis kommunen tar fornuftige grep for å tilpasse seg en ny situasjon, vil det som regel være gode muligheter for å spare på at de blant annet slipper lønnskostnader og kostnader til skolebygg for friskoleelevene. Når tilpasningene er gjennomført, vil det kunne bli mer igjen per elev til elevene i egne kommunale skoler, og ikke mindre.

Den fjerde misforståelsen er at barna i friskoler ikke lærer de samme grunnleggende verdiene som undervises i den offentlige skolen. Kristne skoler følger offentlige læreplaner i de fleste fag, og har offentlig godkjente læreplaner i KRLE/kristendom. I tillegg har de et offentlig godkjent tillegg til overordnet del som sier noe om det kristne perspektivet i undervisningen. Det gir et godt rom for refleksjon og kritisk tenkning. Det at elevene møter andre barn som deler samme tro og verdier, gir en trygghet for foreldre som ønsker at deres barn skal vokse opp med en forståelse av det kristne verdensbildet. Det er nettopp her den kristne friskolen kan tilby noe unikt – et trygt og inkluderende miljø der barna kan utvikle sin tro og sine verdier i fellesskap med andre.

En grunnleggende rettighet

Men den aller største misforståelsen gjelder hvem som har rett til å bestemme over skolevalg. Denne retten er det foreldre som har. Det er nedfelt i den opprinnelige menneskerettighetserklæringen og har blitt styrket i senere konvensjoner som i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter:

«Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres ... frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter ... og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.»

Å opprette en kristen friskole er derfor i bunn og grunn ikke et spørsmål om valgfrihet, økonomi eller innhold, men et spørsmål om å respektere og sikre disse foreldrene deres grunnleggende menneskerettigheter, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. De bør også gjelde i Randaberg.