Å late som at transpersoner ikke finnes, er ingen god løsning for noen

Caitlyn Jenner (bildet), en av verdens mest profilerte transkvinner, er nå erklært som mann av amerikanske myndigheter, skriver Lars Arnesen. Foto: Adam Gray, Reuters/NTB

Vi må unngå at en stadig mer ekstrem og fiendtlig kjønnsideologi blir importert til Norge.

Stadig flere norske politikere mener at det kun finnes to kjønn. I USA er transpersoner allerede slettet fra offentligheten, og i Storbritannia er transpersoners rettigheter sterkt svekket.

Er vi på vei i samme retning i Norge?

Kjempet mot byråkratiet i 20 år

Onsdag i forrige uke meldte Aftenposten at ordet «kvinne» kun betyr biologisk kvinne i den britiske likestillingsloven. Dette har britisk høyesterett fastslått. Dommen har vidtrekkende konsekvenser for transkvinner i Storbritannia.

Transkvinner kan fortsatt endre juridisk kjønn i pass og identitetspapirer, men i praksis har det nesten ikke lenger noen verdi å endre juridisk kjønn. Etter dommen fra forrige uke vil transkvinner i de fleste sammenhenger bli regnet som menn. Den britiske loven om endring av juridisk kjønn blir i praksis meningsløs.

Loven ble innført i 2004, etter at Storbritannia ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Britiske transpersoner kjempet mot byråkratiet i 20 år for å oppnå retten til å endre en liten, men essensiell personopplysning om seg selv. Britiske myndigheter nektet frem til de ble dømt av menneskerettsdomstolen i 2002.

Den samme kampen ble kjempet i en rekke europeiske land, deriblant Norge. Den norske loven om endring av juridisk kjønn kom først på plass i 2016. De fleste europeiske land har innført lover som tillater transpersoner å endre juridisk kjønn.

Ble fjernet ved et pennestrøk

Denne grunnleggende personvernrettigheten er nå sterkt truet. Stadig flere er tilsynelatende redde for transpersoner og gjør det de kan for å fjerne dem fra offentligheten.

I USA ble transpersoners rettigheter fjernet ved et pennestrøk 20. januar i år. Transpersoner finnes ikke lenger i USA, i alle fall ikke offisielt. Presidenten proklamerte stolt at det fra nå av kun finnes «to kjønn», noe som i realiteten er en eufemismeeufemismeEufemisme er et mildnende, omskrivende, smykkende uttrykk for noe som man ikke vil nevne ved sitt rette navn. Kilde: Store norske leksikon for å fjerne transpersoner fra offentlige dokumenter.

Bøker om transtematikk er fjernet fra biblioteker og brennes. Det er ikke lenger trygt for transpersoner å reise til USA.

Vi er fortsatt et stykke unna amerikanske og britiske tilstander, men dette kan raskt komme til Norge.

Helt greit å stille spørsmål

De siste par årene har vi sett stadig flere norske politikere som bare stiller spørsmål om dette med trans, eller som fra tid til annen har et påtrengende behov for å proklamere at det kun finnes to kjønn.

Disse politikerne kommer i alle farger, fra Jenny Klinge og Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet til Dag Inge Ulstein og Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti og Simen Velle i Fremskrittspartiet.

I utgangspunktet kan disse uttalelsene virke helt uskyldige. Det er selvsagt helt greit å stille spørsmål. Det er lov å være nysgjerrig på transpersoner.

Det er også helt ukontroversielt å mene at det kun finnes to kjønn. De aller fleste folk – deriblant alle transpersoner jeg har møtt så langt i livet – er helt enige i at det kun finnes to reproduktive kjønn.

Hva mener de egentlig?

Likevel bruker mediene plass på hvor mange kjønn som finnes i verden. Disse debattene er sjelden særlig opplysende og ender gjerne i en forvirrende diskusjon om reproduktive, psykiske og sosiale aspekter ved kjønn. «Debatten» på NRK i januar 2022 er bare ett av mange eksempler.

For transpersoner er abstrakte og teoretiske debatter om antall kjønn rimelig uinteressante. Transpersoner vet selv hvem de er.

Det er heller det politikerne unnlater å nevne, som bør bekymre oss. De sier at det kun finnes «to kjønn», men hva mener de egentlig med det? Skal transpersoner fortsatt få eksistere i norsk offentlighet, eller skal de fjernes fra offentlige dokumenter? Skal transpersoner fortsatt få endre juridisk kjønn, eller skal retten fjernes, slik som i USA?

I Norge har transpersoner hatt diskrimineringsvern siden 2013. Det betyr mye for transpersoner – og ingenting for alle andre, så lenge man unngår å diskriminere transpersoner. Diskrimineringsvernet er nå kraftig redusert i Storbritannia.

Ønsker Bollestad, Velle, Ulstein og Vedum britiske tilstander i Norge, eller har de bare et regelmessig behov for å nevne at det kun finnes to kjønn?

Norge har funnet pragmatiske løsninger

I Norge har transpersoner hatt mulighet til å endre juridisk kjønn siden 2016, og rundt 2000 personer har gjort dette frem til 2022. Det utgjør cirka 0,036 prosent av Norges befolkning. Dette betyr mye for en liten gruppe transpersoner – og lite for alle andre.

Endring av juridisk kjønn betyr at transkvinner er juridisk anerkjent som kvinner, og transmenn som menn. Norske transkvinner slipper å gå rundt med et pass hvor det står «mann», i motsetning til amerikanske transkvinner, som nå tvinges til å legitimere seg med «mann» i passkontrollen.

Caitlyn Jenner, en av verdens mest profilerte transkvinner, er nå erklært som mann av amerikanske myndigheter. Hvordan kom vi hit – at det, ved siden av historisk høye tollsatser, er en av de viktigste amerikanske prioriteringene i 2025 å erklære at transkvinner er menn?

Å late som at transpersoner ikke finnes, er ingen god løsning for noen. I Norge har vi heller funnet pragmatiske løsninger.

Det er mye annet å bekymre seg over

For eksempel: I fengsler skal transkvinner som hovedregel sone i kvinnefengsel. Kriminalomsorgen kan gjøre unntak i det enkelte tilfellet. Målet er å få til gode soningsforhold for alle. I Storbritannia har høyesterett derimot valgt en kategorisk løsning.

Britiske transkvinner er nå regnet som menn og skal sone med menn – selv om dette i mange tilfeller kan være en svært dårlig og muligens farlig løsning for dem.

Lovverket i Norge er ikke perfekt. Vi må fortsette å finne gode løsninger på en objektiv og kunnskapsbasert måte. Ekstreme og kategoriske metoder er sjelden riktig svar på komplekse juridiske problemstillinger. Vi må unngå at en stadig mer ekstrem og radikal kvinne- og transfiendtlig kjønnsideologi blir importert til Norge fra USA og Storbritannia.

Det er ingen grunn til å slette transpersoner. Om du tenker lenge nok etter, tror jeg du vil finne liten grunn til å være redd for transpersoner – og veldig mye annet man heller bør bekymre seg over i verden.