Å gjenta et politisk budskap om og om igjen betyr ikke nødvendigvis at det er sant

KOMMENTAR: Å gjenta et politisk budskap gang på gang betyr ikke nødvendigvis at det er sant.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) sammen med administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga (t.v.) og administrerende direktør i Offshore Norge, Hildegunn Blindheim, før pressekonferansen om havvind i fjor. Politikere og interesseorganisasjoner bruker ofte retorikk og repetisjon av denne for å få fram sine budskap. Foto: Heiko Junge / NTB

Repetisjon er en av de enkleste retoriske metodene for å overbevise folk. Forskere har funnet ut at det å gjenta ord og fraser kan få folk til å tenke at det de hører er sant, selv om de ikke er det.

Bare legg merke til hvordan presidentkandidat Donald Trump i USA bruker repetisjon for å få fram budskapet sitt. Visepresidentkandidat JD Vance har innrømmet at det var han som fant på å bruke historien om at immigranter fra Haiti spiser katter, hunder og kjæledyr. Men han mener samtidig det er viktig å gjenta denne historien, for å fortelle det amerikanske folket at immigrasjon er et problem.

Selv om kjæledyrhistorien er et ekstremt eksempel, er ikke repetisjon brukt som politisk virkemiddel unikt for USA.

«Du må gjøre det om og om igjen. Poenget er at velgerne må høre det mye før det synker inn i deres underbevissthet og begynner å få gjennomslag», sa den tidligere britiske statsministeren Tony Blairs kommunikasjonssjef Lance Price til BBC.

Skattelette eller aktivitet

Også i Norge skjer dette hele tiden.

For eksempel i debatten om den mye kritiserte oljeskattepakken.

Frp, SV og Arbeiderpartiet presset fram skattelette til oljenæringen som ikke engang oljenæringen spurte om i 2020, gjennom det som alle fram til nylig har kalt oljeskattepakken.

Ap’s klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen erkjente tidligere i år at de ikke ville gjort det samme igjen. Men også noe annet har skjedd. Politikere, NHO og fagforeninger har konsekvent begynt å kalle oljeskattepakken for aktivitetspakken.

«Konsekvensen av aktivitetspakken har gitt mye mer aktivitet til norske verft og leverandører», sa energiminister Terje Aasland til NRK i mai. Det er verken den første eller siste gangen han har kalt pakken dette.

Det høres jo mye finere ut med «aktivitetspakke». Dette er også tanken bak slik politisk retorikk, som gjentas til det synker inn.

Batterier og hydrogen

Når vi gang på gang blir fortalt av politikere at hydrogen og batterier er Norges neste industrieventyr, er meningen at vi skal overbevises om dette. Men akkurat nå er realiteten en annen.

Batteriprodusenten Freyr bevilget mesteparten av støtten de fikk av staten til lederlønninger og styrehonorarer, før de flyttet til USA. Batteriprodusenten Morrow har søkt om et lån på 1,5 milliarder kroner fra en statlig ordning som tilbyr høyrisikolån til grønne prosjekter, for å ha nok likviditet over nyttår.

Både Equinor og Norske Shell har stoppet hydrogenprosjekter, der hydrogen fra norsk gass med karbonfangst- og lagring skulle transporteres gjennom rørledninger til Tyskland. Det ble for dyrt. Og det er verken et marked eller etterspørsel etter hydrogen.

Konsulentfirmaet McKinsey har kuttet sitt anslag for global etterspørsel etter hydrogen i 2050 med 25 prosent.

Vi blir fortalt gang på gang at den norske gassen skal brukes til hydrogen i mange tiår framover. Men å repetere dette gjør det ikke mer sant. Realiteten er kanskje heller at gassen kommer til å brukes direkte, uten å gå veien om hydrogen, i lang tid framover.

Men dette vil i tilfelle ødelegge for den politiske fortellingen som gjentas igjen og igjen. Da må i tilfelle retorikken endres, som den har gjort med oljeskattepakken.

Diskreditering

Repetisjon kan også brukes til å diskreditere eller stemple meningsmotstandere. For eksempel gjennom å tillegge meningsmotstandere standpunkter de ikke har.

«Vi har energipopulisme på ytre høyrefløy og energipopulisme på venstre fløy. De hindrer å få gjennom ting på Stortinget», sa leder for bransjeorganisasjonen for vindkraftutbyggerne Fornybar Norge, Åslaug Haga, fra scenen på Arendalsuka.

Hun utdypet til E24 at hun mener det for tiden er en energipopulisme som handler om desinformasjon. Og at det sies ting vindkraftmotstandere (og sikkert også de som stemples som energipopulistiske politikere) vet er galt.

«Det er trumpismen satt i system», sa Haga. Fornybar Norge hadde 19 debatter under Arendalsuka de kunne bruke til å repetere dette budskapet. Mange politikere har også gjentatt den samme retorikken.

Fornybar Norge presenterte tidligere i år såkalte «myter i vindkraftdebatten». Mange av disse «mytene» inneholder også faktafeil og desinformasjon, den mest opplagte er at de påstår at vindkraft ikke er en ustabil kraft.

Er ikke dette da også trumpisme satt i system?

Stammer

Hva fører dette til når fraser som ikke nødvendigvis er basert på fakta og realisme blir gjentatt og gjentatt, og repetisjon av desinformasjon brukes til å diskreditere andre politiske meninger?

Dietram Schuefele, kommunikasjonsprofessor ved University of Wisconsin, mener at dette fører til egne stammesamfunn som har sine egne ord, og som gjentar den samme retorikken. Da blir det vanskeligere og vanskeligere å ha samtaler på tvers av disse «stammene».

I norsk politikk er energi- og klimadebatten særlig utsatt for dette. Påstanden om at skepsis til elektrifisering av sokkelen er det samme som at man ikke vil nå klimamålene, er ett eksempel. Et annet er at klimamålene ikke nås hvis vi ikke bygger ut ekstremt mye fornybar kraft, når dette jo avhenger helt av hva politikerne bestemmer at vi skal bruke kraften til.

NVE har fått kritikk for å forsøke å ødelegge fortellingen om at vi trenger all den kraften politikerne mener vi må bygge ut, når alt NVE har gjort er å justere forventningene til om prosjekter som trenger kraft framover blir noe av.

Retorikk kan defineres som kunsten å påvirke og overbevise andre, men vi kan også bruke kunnskap om retorikk og repetisjon i politikken til å avsløre når andre prøver å overbevise oss.