Å, å, å, det går (marginalt) likar no

KOMMENTAR: Med tonene til DDE kan vi erklære jaktsesongen i Sandnes for åpnet. Det kommer til å smelle.

Kommunedirektør Bodil Sivertsen har kommet med sitt forslag til budsjett i Sandnes og dermed åpnet jakta i Sandnes. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Når DDE kommer til Sandnes neste år, for å spille på Havanna-festivalen, kommer de til en kommune der ting ... vel, er litt grått. Det humper og går. Det e jabnå så dræge. Bjarne Brøndbo bør gjøre en lokal justering og synge «Å, å, å, det går marginalt likar no».

Da kommunedirektør Bodil Sivertsen la fram sitt forslag til kommunebudsjett, var det lite sukking i salen. Jubel var det heller ikke, ei heller tenners gnissel.

De aller fleste kunne nikke og si «Ja, nei, så ... det va jo ... ka ska en sei?».

Sandnes kommune svir av cirka 8,5 milliarder hvert år. Utsiktene for neste år er faktisk litt bedre enn fryktet. Kommunen må, som det heter, omstille, men inntektene er litt bedre enn ventet. Samtidig sliter Sandnes med det alle sliter med: kombinasjonen av eldrebølge – én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet – vedlikeholdsetterslep, høye sosialutgifter og sånne ting.

Vanskelig, men mulig å løse. Neste år starter trolig skolenedleggingskarusellen, som er helt nødvendig. I Stavanger sier de at de må bli mer like Sandnes. Sandnes er heldigvis/dessverre allerede Sandnes. Kommunen har hatt stramme tøyler lenge. I mange, mange år har de måttet snu på hver krone. Bodil Sivertsen gir ikke ved dørene, heller ikke ved vinduene eller ved ventilene. Ved persiennene? Nei!

Hennes forslag til hvordan disse 8,5 milliardene skal brukes, er superstramt, rasjonelt og udramatisk.

Men hun bestemmer ikke.

Der starter dramatikken.

De tre tredelene

Det Sandnes-budsjettet (forslaget) mangler i wow-faktor, får vi igjen – med renter – når politikerne til slutt skal sette to streker under svaret. Vanligvis har man da et flertall som blir enige, og et mindretall som vet at de ikke får viljen sin.

I Sandnes er det ikke noe «vanligvis». Byen har i dag et bystyre som er delt i tre omtrent like store deler.

Vi har det nye konseptet «50 shades of Frp», som består av Frp, tre Høyre-avhoppere, INp og Pensjonistpartiet, til sammen 18 representanter. Høyre, KrF og Venstre danner en slags «dritten i midten»-blokk på 16 representanter. «Den Røde Fare»: Arbeiderpartiet, Sp, SV, MDG og Rødt er 15 representanter.

Disse tre grupperingene skal nå spille Svarteper fram til desember. Til slutt må de bli enige. Det vil si, de må ikke det. Når budsjettet skal vedtas i kommunestyret, må alle representantene stemme. Legges det fram tre budsjetter, fjerner man det som får færreste stemmer. Så må alle stemme på ett av de to som gjenstår, selv om de er mot hele budsjettet.

En av disse tre gruppene vil altså sitte igjen med skjegget i podkasten.

Jaktsesongen er åpnet

Dette har ikke gått kommunedirektør Bodil Sivertsen hus forbi. «Jeg er litt bekymra», sa Sivertsen. «Ingen har flertall, alle vil for mye, alle vil ulike ting. Det er ikke bærekraftig, og definitivt dyrt».

Derfor benyttet hun sine siste minutter under presentasjonen mandag til å formane politikerne om å fortsette Sandnes’ paradegren:

Samarbeid!

Den siste tiden har jo vist at akkurat det er kommunestyret i Sandnes knallgode på. Faren når løpingen mellom møterommene starter på Rådhuset, er at det brukes for mye penger for å komme i mål. Bodil Sivertsens ord om «å velge bort noe» kan bli helt parkert, for alle disse tre grupperingene vil velge inn noe.

De vil vinne denne trekampen.

Akkurat her trykker skoen i Sandnes. Hvordan i alle dager skal dette løses? Skal ordfører Kenny Rettore gå med lua i hånden til Den Røde Fare? Skal han krype tilbake til frijazzforbudet til Frp? Den tredje vei er at Frp og Ap koker noe sammen, som vil være krise for Høyre-ordfører Kenny.

Det er opp til Høyre å strekke ut hånden her, og med det erklærer vi jaktsesongen for åpnet.