40 år siden katastrofen: Nå tar naturen området tilbake

1 day ago 7

Verdens eldste villhestrase lever nå i området som for 40 år siden ble ubeboelig for mennesker som følge av atomkatastrofen i Tsjornobyl.

Ville Przewalski-hester beiter inne i den avstengte sonen. Den innkapslede reaktoren der katastrofen skjedde sees i bakgrunnen.

Publisert: 26.04.2026 18:20 | Oppdatert: 26.04.2026 18:33

Kortversjonen

Tsjornobyl-området er for risikabelt for mennesker, men naturen er tilbake. Ulver og bjørner streifer, og przewalskihester har etablert seg der.
Til tross for stråling trives dyrelivet. Forskere merker endringer som mørkere frosker og fugler med grå stær.
Sonen er nå en overvåket militær korridor. Kamper i 2022 har forverret strålingsrisikoen der.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Søndag er det nøyaktig 40 år siden en eksplosjon ved det ukrainske atomkraftverket spredte radioaktivitet over Europa og tvang folk til å forlate byer og landsbyer. Det var verdens verste atomulykke så langt, og det er den fortsatt.

Natt til lørdag 26. april 1986 gikk en test ved kjernekraftverket i Tsjornobyl feil og forårsaket eksplosjon og brann i reaktor 4. Enorme mengder med radioaktive partikler lekket ut i atmosfæren, og vinden spredte forurensningen over hele Europa.

Folk kledd i hvite beskyttelsesdrakter tente lys i Slavutytsj lørdag for å minnes ofrene etter katastrofen.

40 år senere er Tsjornobyl – eller Tsjernobyl som det het på russisk i Sovjetunionen – fortsatt for farlig til at mennesker kan bo der.

Strålingsnivået er svært høyt mange steder, men likevel ble området før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 en populær turistattraksjon.

Turister ble fraktet inn fra Kyiv, rundt to timers kjøring fra sør, med minibusser med egne guider. De fikk da lov å oppholde seg noen timer i definerte områder i den forbudte sonen.

Men selv befolkningen er borte, har naturen har flyttet tilbake.

Nå streifer ulver rundt i et vidstrakt ingenmannsland som strekker seg fra Ukraina til Belarus.

Bjørner har vendt tilbake etter å ha vært borte i over 100 år. Og det finnes bestander av både gaupe, elg, hjort og til og med flokker med ville hunder.

Siden 1998 har også mongolske villhester – eller przewalskihester – funnet seg til rette i området. Det hele startet som et eksperiment, der man ville teste om det var mulig å få hesterasen til å formere seg i det avsperrede området.

– Et lite mirakel

– Det at Ukraina nå har en frittlevende bestand, er et slags lite mirakel, sier Denys Vysjnevskyj, som forsker på hvordan naturen utvikler seg i den avstengte sonen.

Ettersom mennesket ikke lenger er med på å prege området, begynner det å ligne på hvordan Europa så ut for flere hundre år siden, ifølge Vysjnevskyj.

Forvandlingen er synlig overalt. Trær har begynt å vokse tvers igjennom forlatte hus, veier løser seg opp i skog og værbitte skilt fra Sovjet-tiden står side om side med skjeve trekors på overgrodde kirkegårder.

Skjulte kameraer viser også at de ville hestene tilpasser seg på uventede måter. De søker ly i forfalne låver og forlatte hjem for å komme seg unna uvær og insekter.

– Bemerkelsesverdig

Przewalski-hestene ble erklært utdødd i det fri i 1969 og overlevde kun gjennom avl i fangenskap. Men så startet arbeidet med å reintrodusere den i naturen, og det ble bygd opp en bestand på totalt 3000 på verdensbasis, ifølge Florian Drouard, som leder et hesteprosjekt i Cevennes nasjonalpark i Sør-Frankrike.

– Denne arten er et bemerkelsesverdig eksempel på en vellykket reintroduksjon, sier han til nyhetsbyrået AP.

– Selv om det er lenge til den er helt sikret, har det vist seg at med riktige forberedelser så kan en art som holdes i fangenskap, gjenvinne den sosiale og økologiske adferden som trengs for å leve fritt, føyer han til.

Inne i bygningene i Prypjat finnes mange minner fra Sovjetunionen. Her et bilde av Lenin.

Flere fugler med grå stær

Å spore dyrene ved Tsjornobyl tar tid. Den lokale forskningslederen Vysjnevskyj kjører ofte alene i timevis og setter opp bevegelsessensitive kameraer i kamuflerte beholdere festet til trær.

Til tross for vedvarende stråling har forskerne ikke registrert et stort antall dødsfall. Men mer subtile effekter er tydelige. Noen frosker har utviklet mørkere hud, og i områder med høy stråling har fugler større sannsynlighet for å utvikle grå stær.

Katastrofen ble utløst under en test som ble styrt fra dette kontrollrommet.

Samtidig har det dukket opp nye trusler. Den russiske invasjonen i 2022 førte til kamper i den avstengte sonen idet russiske soldater rykket frem mot Kyiv. De gravde skyttergraver i forurenset jord, og det brøt ut flere skogbranner knyttet til militær aktivitet.

Militær korridor

I dag er ikke sonen bare et tilfeldig fristed for ville dyr. Det er blitt en tungt overvåket militær korridor, markert med betongsperringer, piggtråd og minefelt.

Militært personell sendes ut og inn av sonen. Slik begrenses strålingen som den enkelte blir utsatt for. Det er ventet at Tsjornobyl-sonen kommer til å være avstengt i generasjoner fremover – den er for farlig for mennesker, men likevel full av liv.

– For de av oss som jobber med naturvern og økologi, så er det på en måte et under. Disse landområdene ble en gang kraftig utnyttet – jordbruk, byer, infrastruktur. Men naturen har i praksis utført en fullstendig nullstilling, sier Vysjnevskyj.

Se flere bilder fra området: