11 grunner til at Ukraina gikk inn i Russland

1 month ago 29



Foto: ROMAN PILIPEY / AFP / NTB

Ukraina sjokkerte både Moskva og eksperter over hele verden da de tok seg inn i Russland.

lørdag 17. august kl. 00:07

Kortversjonen

  • Ukraina overrasket verden da de tok seg inn i Russland.
  • Ekspert Peter Viggo Jakobsen mener det kan bli en stor seier hvis de klarer å trekke seg ut uten store tap.
  • Angrepet kom overraskende på Vladimir Putin, som er ydmyket og prøver å overbevise russerne om at han har kontroll.

– Om ukrainerne klarer å trekke seg ut av Russland uten å miste for mange soldater, så er dette en stor seier. Men det er ennå for tidlig å si sikkert, mener Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet.

– Hvis det ender med at de mister et stort antall soldater og mye militært materiell, er jeg derimot usikker på om det er en god investering, sier han til VG.

Her er 11 mulige grunner til at Ukraina valgte å gå inn i Russland med sine soldater:

1. Avslører Russlands svakheter

Ukraina ville vise at Russland ikke har sikret sine grenseområder godt nok.

– De fant ut at russerne hadde noen store områder der det ikke var verken nok soldater eller moderne utstyr. Gjennom sin etterretning fant de ut av det var få og dårlig skolerte russiske soldater i disse områdene - og at de heller ikke hadde avansert utstyr til å avsløre ukrainske droner, sier Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet.

2. Russland må flytte tropper

De ukrainske angrepene inn i Russland gjør at Russland må flytte soldater og utstyr til disse områdene for om mulig å presse ut de ukrainske styrkene.

– De har ydmyket Putin ved å vise at Russland kan angripes. Det setter Russland i et dilemma: De må tenke sikkerhet flere steder, og de må kraftsamle styrker langs en lengre front, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen til VG denne uken.

Tenketanken ISW (Institute for the Study of War) skriver at Russland i første rekke baserer seg på å hente soldater fra mindre prekære områder, men at det også kan bli aktuelt å hente styrker fra Donetst-regionen.

3. Russerne får merke krigen

Den vanlige russer har i liten grad merket krigen hittil. Ifølge russiske myndigheter er minst 120.000 mennesker er evakuert som følge av kampene. På Telegram innrømmer lokale ledere at situasjonen er prekær.

– Putin har prøvd å skjerme den vanlige russer fra krigen. Nå blir det vanskeligere. Og foreløpig er det i stor grad vanlig vernepliktige som forsvarer grensene, sier Peter Viggo Jakobsen.

4. Moralsk boost for Ukraina

Ukraina har slitt lenge i denne krigen. Fjorårets offensiv ble mislykket. Nå bruker Kyiv det som skjer nå til alt det er verdt - for eksempel ved å vise soldater som fjerner russiske flagg i områder de har tatt.

– I en lang periode har det gått skitt for ukrainerne. De har ikke lykkes med sin offensiv. Derfor har de behov for å vise at de kan serie og på den måten høyne moralen både i befolkningen og blant ukrainske soldater, mener Peter Viggo Jakobsen.

5. Prestisjetap for Putin

De ukrainske angrepene inn i Russland er dårlig nytt for presidenten.

– Det er et meget stort prestisjetap for Putin. Putins fortelling til russerne er at han er en sterk mann som kan beskytte dem, sier Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet.

– Putin var ikke forberedt på at ukrainske soldater skulle gå inn i Russland. Dette er ydmykende for ham, mener Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen.

6. Forklaringsproblem

Ved at flere russerne får føle krigen på kroppen, kan også flere komme til å si nei til krig.

– Da pro-ukrainske soldater gjennomførte aksjoner i regionene Belgorod og Kursk i vår, tok ikke russiske myndigheter det på alvor. Derfor sitter de nå med et forklaringsproblemer, sier Inna Sangadzhieva.

Hun tror at Kyiv har vært bevisst på dette.

7. Putins sinne

Ifølge ISW har Putin utnevnt presidentrådgiveren Aleksej Djumin til å lede Russlands «antiterroroperasjon» i Kursk-regionen.

Russiske militærbloggere spekulerer i at dette skyldes at Putin er misfornøyd med sine gamle venner i etterretningen og også med de militære. Nå er det Putins egne folk som skal overta.

Ifølge Putin har ikke Ukraina klart å destabilisere situasjonen i Russland, slik han mener de forsøker å gjøre. Han hevder at stadig flere melder seg til tjeneste ved fronten.

8. Splittelse i Moskva

En rekke generaler har blitt pågrepet og siktet de siste månedene. Putin har også byttet forsvarsminister og satt inn sivile Andrej Belousov i jobben. Russiske forsvarsministre er som regel militære.

– Dette går tilbake til Jevgenij Prigozjins marsj mot Moskva i juni 2023. Putin har jobbet intenst for å avsløre hvem som støttet Prigozjin og kvitte seg med dem, sier Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen.

– Dette handler også om Putins kamp for å holde på makten.

9. Kvinner står opp mot Putin

Kyiv innser at et av deres håp ligger i å stikke kjepper i hjulene for Putin.

– Dette angrepet åpner øynene hos mange russere for at Moskva ikke har noen plan for krigen. Mødre, koner og døtre til soldatene sender sine videomeldinger til Putin der de fastslår at de alltid har støttet ham, men at de vil ha sine sønner og menn hjem fra helvetet i Donetsk-regionen, sier Inna Sangadzhieva.

– Dette kommer i tillegg til Putins hodepine med økonomien.

10. Propaganda-trøbbel

På russisk TV begynner selv propaganda-showene å få trøbbel. Det er vanskelig å forklare denne offensiven fra ukrainsk side.

– De klarer ikke å bestemme seg hva de skal si. De må si at det er NATO som står bak dette, sier Inna Sangadzhieva.

– De bør nådeløst ødelegges med all brutalitet, sier en av sjefspropagandistene, Sergej Mardan, på russisk TV om ukrainerne.

11. Svingdøren

– Hva slags forhandlinger kan det bli med mennesker som vilkårlig angriper sivile og sivil infrastruktur, eller forsøker å utgjøre trusler mot atomkraftverk? spurte Putin i begynnelsen av denne uken.

Det fikk den kjente ukrainske eksperten Anton Gerashschenko til å fastslå at han beskrev Russland eksakt.

ISW vurderer fortsatt at Kreml kun er interessert i en forhandlingsløsning som resulterer i fullstendig ukrainsk kapitulasjon, og at eventuelle russiske uttalelser om det motsatte, er ment å villede Vesten til å gjøre kompromisser om Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.

– Det er fortsatt et krav fra russisk side at Ukraina gir opp alt som russerne har tatt. Det er ikke snakk om noen retrett fra de okkuperte områdene. Dermed blir alle forhandlinger meningsløse, sier den svenske Russland-kjenneren og forfatteren Stig Fredrikson til VG.

Publisert: 17.08.24 kl. 00:07

Relaterte emner

Read Entire Article