YS krever «godt over» fire prosent i lønnsøkning i 2026

Økende ulikhet irriterer mer og mer, mener YS-lederen før lønnsoppgjøret.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Lise Åserud / NTB

Julen har ikke engang startet ordentlig, men YS har allerede rettet blikket mot lønnsoppgjøret neste år.

Nå har arbeidstagerorganisasjonen kravet klart: Lønnsøkning på «godt over» fire prosent i 2026.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud synes SSB har lagt seg for lavt med anslag om 3,8 prosent lønnsvekst neste år, mens Norges Bank «er mer i riktig sone» med 4,2 prosent.

– Vi tror nok vi skal over det også, sier Skjæggerud til E24.

YS og LO sparker i gang lønnsoppgjøret i mars hvert år, når de leverer krav til NHO på arbeidsgiversiden. Det er konkurranseutsatt industri som forhandler først, i tråd med frontfagsmodellenfrontfagsmodellenI Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjøret danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet.. YS-forbundet Parat og LOs Fellesforbundet forhandler med NHOs Norsk Industri.

I år er det hovedoppgjør, som betyr at det kan forhandles om andre ting i tillegg til lønn. Men lønn blir det viktigste for YS.

– Det er der hovedslaget står.

«Laber» reallønnsvekst

Et oppgjør på over 4,2 prosent vil være i samme område som 2025, da rammen i lønnsoppgjøret ble 4,4 prosent.

Det vil etter alt å dømme gi solid reallønnsvekstreallønnsvekstFor at folk skal få mer å rutte med, må lønningene stige mer enn prisene. Dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten får man reallønnsvekst, også omtalt som økt kjøpekraft., akkurat som det vil bli i 2025. Prisveksten i 2026 er anslått til 2,4 prosent (Norges Bank) eller 2,5 prosent (SSB).

YS-lederen vil ikke trekke opp noen klar grensen for hva som skal til for at de går ut i streik.

Skjæggerud, da han overleverte kravene deres til NHO-sjef Ole Erik Almlid før forrige lønnsoppgjør i 2025. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Blir det streik om dere ikke får fire prosent?

– Jeg tror det vil øke sjansen for det.

– Vi forhandler jo ikke i et vakuum. Reallønnsutviklingen har vært laber de siste årene. Reallønnsveksten som har vært er nesten ikke noe å prate om.

– Irriterer mer og mer

Økende ulikhet er et av hovedargumentet til YS-lederen på vei inn i lønnsoppgjøret.

Formuen til de rikeste her til lands øker, mens halvparten i Norge ikke har formue. Skjæggerud peker også på en lavere lønnsandel i industrien.

– Det er en økende ulikhet som irriterer våre medlemmer mer og mer.

– Det skapes åpenbart veldig mye verdier som først og fremst havner i lommene til eierne og de som allerede har store formuer, og i altfor liten grad ender opp med å bli fordelt.

Tror økonomien tåler det

Norsk økonomi har rom for lønnsvekst på godt over fire prosent, mener Skjæggerud.

– Noe av motoren i norsk økonomi må være det private forbruket. Vi må sørge for at den motoren ikke blir strupet. Det vil egentlig bare bidra til støtte utfordringer, for eksempel inne byggesektoren.

Han er opptatt av at lønnsandelen i industrien, som beskriver hvor stor del av overskuddet arbeiderne sitter igjen med, fremdeles ligger under det historiske snittet på rundt 80 prosent. Det har den gjort de siste årene.

YS-lederen mener produktivitetsvekstenproduktivitetsvekstenVekst i produktiviteten betyr at produksjonen øker mer enn bruken av innsatsfaktorer, som ansatte eller maskiner. Det er vanlig å måle produktiviteten som hvor mye produksjon man får ut av hvert utførte timeverk (arbeidsproduktivitet). har vært god og ser ut til å holde seg oppe, og at eksportindustrien går bra. Sistnevnte får fortsatt hjelp av en svak krone, som gjør at de får bedre betalt for varene sine.

– Det tilsier i seg selv et godt lønnsoppgjør i 2026, sier Skjæggerud, og viser til at frontfagsmodellen gjør at eksportindustrien er avgjørende for lønnsutviklingen.

– Lønnsveksten påvirker jo prisveksten, som igjen påvirker renten. Er dere bekymret for at lønnskravet deres kan forhindre eller forsinke rentekutt?

– Nei, vi er ikke det. Vi må først og fremst se på hva som er mulig å ta ut i lønnsoppgjøret. Hvis vi skulle bli redde for det, ville vi gå rundt i en evig angsttilstand.

– Vi tror dessuten at det er rom for å ta ut god lønnsvekst uten at det skal gå veldig negativt utover prisveksten.