Yrkene som rammes av matprishoppet

Over en halv million nordmenn har fått svekket kjøpekraft i matbutikken.

HANDLETUR: Patrick Smith (venstre) og Mads Pretorius merker at det har blitt dyrere i matbutikken. Foto: Hans M. Jordheim

– Jeg har merket at kjøttdeig har blitt en del dyrere, sier Mads Pretorius (29) ute på handletur.

Kollegaen Patrick Smith (33) stemmer i. Begge jobber i et reklamebyrå i Oslo.

– Jeg handler vel stort sett det samme som før, men merker at det går mye mer penger på butikken. Én ting jeg er blitt bevisst på er når jeg smører på brødskiva, så tenker jeg at pålegget skal vare en stund.

Prisene har steget i et kraftig tempo de siste årene. Ifølge SSB ble mat og drikke 5,3 prosent dyrere i fjor.

Det var mer enn en rekke yrkesgrupper fikk i lønnsvekst, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).

I utvalgets rapport fra februar er det listet 37 grupper og hvor mye deres snittlønn økte med – i prosent. 20 av dem fikk svekket kjøpekraft i matbutikken, det vil si at lønnen økte med under 5,3 prosent. Disse yrkesgruppene hadde i fjor over en halv million heltidsstillinger.

HANDLER SOM FØR: Men det blir noe mindre pengebruk på fritiden, forteller Mads Pretorius. Foto: Hans M. Jordheim

Pretorius forteller at det ble omtrent tre prosent lønnsvekst for hans del i fjor. Altså får han nå mindre mat for den samme lønnen som for et år siden.

– Jeg har tatt grep først og fremst på fritiden. Det blir ikke så mange turer på byen, sier han.

Dyrere for de fattige

Den prosentvise veksten forteller imidlertid bare halve bildet. Det er nok ikke så mange som synes synd på legespesialister med 3,6 prosent lønnsvekst – all den tid snittlønnen ligger nærmere 1,3 millioner kroner.

Men også kokker, barnehageansatte og tømrere er på listen. Dette er yrker med under middels god lønn.

– Alle blir påvirket av økte priser på mat og drikke, men det er de med lavest inntekt som merker dette best, fordi de må bruke en større del av inntekten sin på disse varene, sier seniorrådgiver Ann-Kristin Ansteensen ved forbruksforskningsinstituttet Sifo.

Saken fortsetter under tabellen.

Sifo lager hvert år beregninger for utgiftene til ulike typer husholdninger. Dette kalles referansebudsjettet. Utgiftene til mat og drikke er basert på myndighetens kostholdsråd.

I 2023 regnet Folkehelseinstituttet seg frem til hvor mye vanskeligere det er for familier med lav inntekt å følge rådene:

• Barnefamilier må i snitt bruke 21 prosent av inntekten om de skal følge kostholdsrådene.
• De 10 prosent rikeste må bruke 12 prosent av inntekten.
• De 10 prosentene med dårligst råd må bruke 39 prosent av inntekten.

Sjokosjokk

Tidligere under «dyrtiden» var overskriften at det er sunne matvarer som øker mest i pris. Det er ikke lenger like tydelig.

Nå er det frukt som har økt minst i pris. Det er bare 0,5 prosent dyrere enn for tolv måneder siden. Samtidig er kategorien med sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer den med høyest prisvekst – opp 13,4 prosent.

Prisveksten på mat og drikke bidro til overraskende høy generell inflasjon i februar. En annen faktor var strømprisene.

Overordnet har de dalt mye fra de ekstreme nivåene i 2022 og 2023. I et større perspektiv er de imidlertid fremdeles høye. I deler av Sør-Norge ble februar den dyreste måneden siden november 2023.

Pris- og lønnsvekst opp mot hverandre er en sentral vurdering når sentralbanksjef Ida Wolden Bache skal bestemme styringsrenten.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets var blant dem som tvilte på rentekutt før torsdagens beslutning. Det begrunnet hun blant annet med at lønnsveksten i fjor ble vesentlig høyere enn forventet. Det gir et «høyere inflasjonspress som er av mer langsiktig karakter», mener sjeføkonomen.

TBU beregner at lønnsveksten fra 2023 til 2024 landet på 5,3 prosent.