Xi Jinping angriper USA under toppledermøte

1 week ago 17

Foran over 20 statsledere i havnebyen Tianjin leverte den kinesiske presidenten en krass kritikk av amerikansk utenrikspolitikk, som han omtalte som «mobbing».

– Husreglene til noen få land skal ikke påtvinges andre, sa Jinping under toppmøtet i Shanghai-samarbeidsgruppen (SCO).

Ordene var rettet mot USA og president Donald Trumps som i år iverksatte sin «America First»-politikk.

Jinping kastet seg også inn i kampen om å definere fremtidens verdensorden. Kina, sa han, skulle ta ledelsen i global styring.

Kinas diplomatiske muskler

Tianjin-møtet samlet tungvektere som president Vladimir Putin, Indias statsminister Narendra Modi og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

For den økonomiske stormakten Kina var det en gyllen mulighet til å vise muskler.

– Vi må utnytte kraften i våre enorme markeder og den økonomiske gjensidigheten mellom medlemslandene, og gjøre handel og investeringer enklere, sa den kinesiske lederen til gjestene sine i åpningstalen.

SERGEY BOBYLEV/SPUTNIK/Kreml POOL / POOL / EPA / NTB

Jinping lovet 2 milliarder yuan i tilskudd til SCO-medlemslandene i år. I tillegg kommer 10 milliarder yuan i lån til et organisasjonens bankkonsortium over de neste tre årene.

– Dette handler om å samle landene utenfor det vestlige, NATO-lignende fellesskapet, sier Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved NUPI.

Hans Jørgen Gåsemyr

Forsker på kinesisk politikk nasjonalt og internasjonalt

Shanghai-samarbeidet begynte på 1990-tallet som et forum for sikkerhet og grensespørsmål. I 2001 ble organisasjonen formelt etablert med seks medlemmer.

Nå omfatter den verdens mest folkerike land.

India og Pakistan har sluttet seg til. Organisasjonen har også en rekke observatører og dialogpartnere som deltar på møtene.

Samtidig har organisasjonen endret karakter.

– SCO har gått fra å være et forum hvor partene først og fremst diskuterte sikkerhetsspørsmål, til også å handle om utvikling, teknologi, handel og bankvirksomhet, sier Gåsemyr.

Dragen og elefanten

Det mest oppsiktsvekkende ved toppmøtet var ikke Jinpings ord, men gjestelisten.

Modi reiste til Kina til tross for blodige grensekonflikter med Beijing. De to landene har kjempet om territorium i Himalaya i flere tiår, med nye sammenstøt de siste årene.

Likevel sto Modi og Jinping side om side i Tianjin og snakket om vennskap.

– Grensespørsmålet skal ikke få definere forholdet mellom våre to land, sa Xi ifølge den kinesiske regjeringens nyhetsbyrå Xinhua.

Modi svarte at India var «forberedt på å søke en rettferdig og gjensidig akseptabel løsning på grensespørsmålet».

Jinping brukte en poetisk metafor for å beskrive samarbeidet: «En pas de deux mellom dragen og elefanten bør være det riktige valget for de to landene.»

Dragen symboliserer Kina, elefanten India.

– I Kina liker de å bruke bilder og metaforer fra dyreriket, forklarer Gåsemyr.

For India var deltagelsen også et signal til USA. Forholdet til Washington har surnet, og Modi brukte anledningen til å markere tilhørighet til det globale sør.

– India opplever at de ikke har mer noe å vinne på å forsøke mer oppvarming i forholdet til USA, der de møtes med harde tollsatser, sier Nupi-forskeren.

Både Modi og Jinping løftet frem visjonen om «et ekte asiatisk århundre».

Putin søker normalitet

Til tross for at han har en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen hengende over seg, møtte også Vladimir Putin opp i Tianjin.

For Russlands president var møtet ekstra viktig. Landet er isolert fra Vesten på grunn av invasjonen av Ukraina.

– For Russland er det avgjørende å ha arenaer der de kan møtes og bli behandlet som en normal stat, sier Gåsemyr.

Putin brukte toppmøtet til å styrke båndene til India. Sammen med Modi fremhevet han det «særlig privilegerte strategiske partnerskapet» mellom landene.

Alexander Zemlianichenko / Reuters / NTB

Selv beskrev Modi forholdet som «dypt og altomfattende» og inviterte Putin til India i desember. Om Ukraina nøydde han seg med å si at partene burde søke «konstruktive» løsninger, uten å nevne Russlands rolle.

Always a delight to meet President Putin!

Putin viste til økt handel, turisme og samarbeid i FN, BRICS og G20. For Russland er slike møter avgjørende for å vise at landet ikke står helt isolert internasjonalt.

Autoritære systemer styrkes

Shanghai-samarbeidsgruppen er én av flere organisasjoner som utfordrer vestlig dominans.

Disse landene dyrker fellesskapet seg imellom mens det vestlige fellesskapet opplever utfordringer.

– I en tid der det vestlige fellesskapet er under press, og på enkelte områder rakner, styrker disse landene samarbeidet seg imellom, sier Gåsemyr.

Han peker på at USA under Trump trekker seg ut av internasjonale avtaler på områder som klima og helse.

Samtidig vokser økonomiene i mange SCO-land, noe som gjør dem mindre avhengige av vestlig bistand og handel.

De fleste medlemslandene har autoritære styresett, dominert av eldre menn med makten godt festet i egne hender.

– Jo større og sterkere de blir, jo mindre handlingsrom får Europa og Norge til å fremme demokrati, flerpartisystemer, pressefrihet, organisasjonsfrihet og minoritetsrettigheter, advarer han.

Vesten er for treg

Jinpings kritikk av «husreglene til noen få land» var mer enn retorikk. Den uttrykker Kinas ambisjon om å erstatte amerikansk dominans med en multipolar orden der flere stormakter deler innflytelsen.

– Vi taler for en likeverdig og ordnet multipolar verdensorden, for en inkluderende globalisering som gagner alle, og for en mer rettferdig og rettvis global styring, sa Jinping.

Bør Kina få mer makt i verdenspolitikken? aJabNeicUsikker

Shanghai-samarbeidsgruppen (SCO) er et nøkkelverktøy i denne strategien og gir medlemslandene rom til å koordinere politikk på sikkerhet, handel og teknologi, påpeker Hans Jørgen Gåsemyr.

Han mener Vesten har vært usigelig sen til å forstå eller innse hva som skjer.

– Det skjer grunnleggende endringer på mange plan, og Vesten har vært altfor trege til å ta det inn over oss, sier Gåsemyr.

– Jeg vil påstå at vi fortsatt ikke helt klarer det.

Read Entire Article