Warholm angrer på detalj: – Tror verdensrekorden hadde falt

• Herman Folvik
• Hallgeir Vågenes (foto)

– Jeg sa det til Leif (Olav Alnes, trener) ... Og det er litt lett å si etter at man har restituert seg ... Og vi er egentlig forsiktig med å prate om «hvis og dersom» ... Men om vi bare forholder oss til tallene, tror jeg at vi hadde sett 45-tallet om jeg ikke hadde byttet fra 13 til 15 steg på den siste hekken, sier Warholm til VG.

Vi sitter på Bislett noen dager etter at Warholm løp sensasjonelle 46,28 på 400 meter hekk i polske Silesia. Det er historiens tredje beste tid – og det klart nærmeste han har vært egen verdensrekord på 45,94 fra OL-gullet i Tokyo 2021.

Karsten Warholm har vist at himmelen er grensen. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Warholm gjør nå et ydmykt, men samtidig selvsikkert, unntak fra mantraet han og Alnes lever etter: «Godt gjort er bedre enn godt sagt».

Han har bestandig løpt med 13 steg mellom de første ni hekkene og satset på sin beste fot (høyre).

Over den siste hekken, når beina er fulle av melkesyre, er det tre muligheter:

• Å satse på at det er nok krefter til å holde på 13 steg.
• Å gå over til 14 steg og satse på venstrefot.
• Å øke frekvensen til 15 steg og satse på høyre - slik han gjorde i Tokyo 2021.

Karsten Warholm har flere ulike metoder for å dundre over hekkene. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Jeg har gått med 13 steg hele veien inn før med en roligere åpning. Nå tror jeg at jeg hadde såpass bra fart inn på hekk ni at jeg kunne gått på hekk ti også med 13 steg. Når man ser fartstapet som følge av at jeg byttet til 15 steg, så tror jeg faktisk verdensrekorden hadde falt om jeg hadde gått 13 steg i Polen, sier Warholm.

– Angrer du?

– Ja, selvfølgelig i ettertid, ler han.

– Men det er kanskje derfor vi klarer å holde koken også. Når jeg først så 46,28 på tavlen, blir jeg litt forbannet for jeg vet det er mer å gå på. Det er den grådigheten som gjør at vi er gode. Men det er ikke ren matematikk i dette, heller.

At 45,94 blir stående som verdensrekord før VM i nettopp Tokyo 13–21. september, ser han likevel litt positivt på.

– Hadde jeg tatt den verdensrekorden, ville jeg kanskje blitt selvtilfreds. Og det er vanskelig å slåss mot selvtilfredshet. Det er bedre å kjenne på sulten. Jeg vil heller vinne VM enn å sette verdensrekord.

Mellom sprint-dragene på trening, setter han seg godt ned og slapper av. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Han kommer til å reise til Japan med en mye bedre årsbeste i 2025 enn i 2021: 46,28 mot 46,70 (fra Bislett i juni 2021, da han slettet den 29 år gamle verdensrekorden til Kevin Young på 46,78).

– Jeg ligger veldig mye bedre an nå enn i 2021, men det er ikke automatikk at man skal ta åtte tideler på nytt. Jeg tror ikke nødvendigvis det blir 45,94 i Tokyo heller. Men vi har aldri vært så nærme. Det går plutselig an å drømme om det, sier Warholm.

Den største gullrivalen i VM er amerikanske Rai Benjamin, som har slått Warholm innbyrdes på 400 meter hekk de siste fire gangene. de siste fire gangene. en gang i 2023, to ganger - inkludert OL-finalen i 2024 og en gang i 2025.

Warholm er en selvbevisst kar. Han forstår folk som hadde mistet troen på at han noen gang skulle nærme seg verdensrekord igjen.

– Det var mye trøbbel med skader i 2022 og 2024, mens 2023 egentlig var veldig bra og min beste sesong om du ser snittet på tidene. Men vi må være så ærlig at vi ikke har levert så bra at folk skulle tro på det de siste tre årene.

– Da er det naturlig at det blir tynnet ut i «45,94-fanklubb». Men vi har trodd på det! Og da betyr det ekstra mye at resultater i konkurranser viser at det er mulig også – ikke bare treningsresultatene. Det er ikke mye marginer mellom 46,28 og 45,94. Vi var veldig nærme verdensrekord, det hadde jeg ikke trodd.

Warholm løp en sterk 300 meter (33,05) og en rotete 400 meter (47,28) i Kina i månedsskiftet april/mai.

Deretter en ellevill 300 meter på Bislett (32,67 – beste tid noen gang) og en – til han å være – katastrofal 400 meter i Stockholm (47,41) på fire dager i juni.

– Bislett er det løpet jeg fortsatt er mest fornøyd med i hele år. Det er et fartspotensial der som var på et helt nytt nivå for meg. Jeg har aldri vært på det nivået før, mener han.

– Mens Stockholm ble veldig dårlig, jeg var utladet fra Bislett, og var forbannet etterpå. Det førte til at de to treningsmånedene i sommer ble tatt veldig seriøst.

Warholm løper Diamond League-finalen i Zürich 28. august.