Wallenberg mener EU taper mot USA: – Har ingen sykdomsinnsikt

Den mektige svenske industrieieren Jacob Wallenberg mener Europa har et konkurranseproblem. – Det er en tapt mulighet, sier han.

MENER EUROPA MÅ TA GREP: Jacob Wallenberg snakket på NHOs årskonferanse i Oslo. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

– Det står dårlig til, sier Jacob Wallenberg om Europas konkurranseevne.

Wallenberg-familien har siden begynnelsen av 1900-tallet vært en Sverige og nord-Europas mektigste, kjent blant annet for å stifte SEB-banken, og som storaksjonærer i selskaper som Ericsson, ABB, Saab, AstraZeneca, Electrolux, med flere.

Tap av konkurranseevne og problemer i europeisk industri har vært et mye omtalt tema. Tidligere i høst varslet tidligere europeisk sentralbanksjef Mario Draghi om at Europa kan være i ferd med å tape konkurransen mot Kina og USA.

– Åpenbart går vår utvikling saktere

Wallenberg viser til tall som sammenligner størrelsen på amerikansk og europeisk økonomi.

USAs og EUs bruttonasjonalprodukt (BNP) var i 2008 like store, men 15 år senere var USAs økonomi 25 prosent større enn EU og Storbritannia til sammen, påpeker han.

– Det er mye, fastslår Wallenberg overfor E24.

– Åpenbart går vår utvikling saktere enn USAs og Kinas. Det er et faktum. Det er det Draghi peker på, sier han.

Wallenberg påpeker at utviklingen innen kunstig intelligens går raskere i USA enn i Europa.

– Europa har innført begrensninger. USA har innført mye mindre begrensninger. Hele grunnlaget til en ny teknologi er i USA fremoverrettet. I Europa kontrollerende. Den type forskjeller gjør at vi på ytterligere et område kommer til å se ulike hastigheter i utviklingen.

– Jeg tror det er et problem. Jeg tror vi i Europa må finne vår måte for å løfte opp ny tenkning og gjennomføring, sier han.

Jacob Wallenberg er blant annet styreleder i det børsnoterte investeringsselskapet Investor AB.

I konsernet, som har en børsverdi på over 900 milliarder svenske kroner, ligger investeringene i blant annet en rekke børsnoterte industriselskaper.

Wallenberg-imperiet eies likevel ikke av familien personlig, men av stiftelser. Stiftelsene mottar utbytter fra investeringene, og står også bak store tildelinger til vitenskapelig forskning.

– Europa har ingen sykdomsinnsikt

Wallenberg sier at de store spørsmålene handler om satsing på forskning og utvikling.

– Satse mer på entreprenørskap, på innovasjon. Satse på konkurransekraft. Og det gjør ikke vi like mye som andre gjør.

– Da snakker vi om en kapitalmarkedsunion, at man har et dypere kapitalmarked tilgjengelig for entreprenørskap i tidlig fase. Det er vi ikke gode på i Europa.

Wallenberg trekker også frem Europas forhold til å ta risiko.

– Europa er risikoaverserisikoaverseMotvilje mot å ta ta risiko.. Amerikanerne aksepterer mer risiko som en del av sin kultur.

– Hvordan skal man kunne endre det?

– Det er bra hvis man begynner med å akseptere at man har et problem. Europa har ingen sykdomsinnsikt. Det er ingen «sense of urgency».

– Hvis jeg snakker med folk i stort – de opplever at de har det bra. Om alle sier at det er bra, ja da finnes det ingen «sense of urgency» og da blir det veldig vanskelig å endre. Derimot, om vi kommer frem til, også i politikken, at nå er det et problem, og vi bearbeider spørsmålet derfra – da kanskje vi kan endre kulturen. For dette er i stor grad et kulturspørsmål.

– Det er en tapt mulighet

Wallenberg mener det haster med endring for Europa. Han viser til at amerikansk økonomi har vokst seg stadig større enn den europeiske de siste 15 årene.

– Vi kan konstatere at problemet har blitt større. For hver dag vi venter med å gjøre noe tror jeg problemet blir større.

Wallenberg sier forskjellene bunner i at USA er mer entreprenørorienterte, innovasjonsorienterte, satser mer på forskning og utvikling og har kapitalmarkeder som kan støtte oppunder dette.

– Draghi går gjennom en hel liste med saker. Han er spot on. Og dette er ikke rakettforskning. Men da kommer vi kanskje tilbake til det kulturelle spørsmålet. Vi har det ganske bra. Who cares, spør Wallenberg.

– Det som skjer – jeg synes man må snu logikken – gjennom å ikke være konkurransekraftige genererer vi ikke like mange arbeidsplasser som vi kunne bidratt med. Vi genererer ikke like mye skatteinntekter til velferdsstaten som vi kunne gjort, ved å skape flere og større bedrifter. Det er en tapt mulighet.

– I USA jobber man med incitament. I Europa jobber vi med regulering, sier han.