Wall Street faller etter svake jobbtall

Saken oppdateres gjennom handelsøkten

Slik går det med de toneangivende indeksene rundt 20 minutter etter åpning:

• S&P 500 faller 1,64 prosent
• Nasdaq Composite faller 1,48 prosent
• Dow Jones er ned 1,84 prosent

Les også

Krig og børsuro: Dette bør du gjøre nå

Det gikk tapt 92.000 jobber utenfor landbruket i USA i februar. Det viser Nonfarm payrolls-rapporten. Jobbtallene var overraskende svake. På forhånd hadde analytikerne ventet at det hadde blitt skapt 55.000 jobber forrige måned, ifølge Bloomberg.

Det er også kraftig ned fra januar, da det ble det skapt 130.000 nye jobber, ifølge den opprinnelige rapporten. Arbeidsledigheten tok seg opp til 4,4 prosent. Det var ventet at den skulle holde seg på 4,3 prosent.

Samtidig passerte oljeprisen nye toppnivåer. Nordsjøoljen Brent har bikket 90 dollar fatet, opp fra 73 dollar fatet fredag før angrepene på Iran, mens den amerikanske WTI-oljen har hoppet til over 87 dollar.

Prisene har steget 22–28 prosent bare denne uken etter at Iran har angrepet tankskip i Hormuzstredet.

Tidligere på dagen advarte Qatar om at oljeprisen vil kunne stige til 150 dollar fatet. Fredag ettermiddag kommer USAs president Donald Trump med signaler rundt Iran-krigen.

– Det blir ingen avtale med Iran uten ubetinget overgivelse, skriver han på Truth Social.

Les også

Krypto etter Iran-krigen: – Det verste er over

Ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea er ikke dagens nedgang dramatisk sett i lys av hvor sterkt markedet har vært.

– Det er egentlig mer overraskende at markedet har holdt seg så bra som det gjorde uken før. Når markedet holder seg såpass sterkt, blir det også mer sårbart når det plutselig kommer tall som ikke er helt i tråd med forventningene, sier Næss.

Han peker på at nedgangen fortsatt er relativt beskjeden.

– Hvis vi bare ser på utviklingen frem til i går, så var markedet så vidt ned på uken. Fra fredag til close i går var det bare ned 0,7 prosent. Det er i praksis veldig lite.

Oljeprisen bekymrer markedet

Samtidig trekker han frem utviklingen i energimarkedet som en økende bekymring for investorene.

– Det er jo ikke noe som tyder på at det plutselig blir stopp på konflikten, og du ser oljeprisen tikke jevnt oppover. Siden olje handles i dollar, er det noe markedet bekymrer seg for

Robert Næss

Investeringsdirektør i Nordea Markeds

På kort sikt mener han effekten er begrenset fordi landene fortsatt har oljelagre.

– Folk har jo masse lagre. Men hvis oljeprisen blir høy over litt lengre tid, kan ikke landene fortsette å trekke på lagrene. Da må de kjøpe i markedet, og da vil oljeprisen presses opp.

Teknologisektoren faller bredt på Wall Street. Blant de såkalte «Magnificant seven»-aksjene er det bred nedgang. Tesla og Meta faller begge over to prosent.

– Det er ingen spesielle nyheter på Meta. Det vi ser er en mer generell frykt i markedet. Tek-aksjer faller ofte litt mer når stemningen blir mer risikofylt, sier Næss.

Slik går det med «Magnificent seven»-aksjene:

• Alphabet faller 1,06 prosent
• Amazon er ned 1,57 prosent
• Apple faller 1,97 prosent
• Meta er ned 3,14 prosent
• Microsoft er ned 0,18 prosent
• Nvidia faller 0,94 prosent
• Tesla er ned 2,54

Økende uro i markedet

Flere har ventet at forsvarsaksjer skal stige i kjølvannet av konflikten, men den utviklingen har så langt vært begrenset.

– Slike konflikter skjer fra tid til annen. Det er ikke dagligdags, men heller ikke så uvanlig at markedet automatisk priser inn at konfliktnivået skal bli mye høyere fremover. Det er like sannsynlig at situasjonen etter hvert roer seg igjen.

Energiaksjer har derimot holdt seg relativt sterke.

– Ser vi på energiaksjer den siste uken, er det ikke snakk om noen dramatisk oppgang, men de har steget rundt 2–3 prosent.

Samtidig har VIX-indeksen, ofte kalt «fryktindeksen», steget merkbart.

– Det er et tegn på at markedet begynner å bli litt mer bekymret. Mange trodde kanskje konflikten kunne gå fort over, men nå begynner det å sive inn at dette kan bli mer langvarig.

En mer langvarig konflikt kan også få ringvirkninger i inflasjonen, ifølge Næss.

– Høyere energipriser kan føre til høyere råvarepriser, dyrere gass og høyere gjødselpriser. Det kan igjen bidra til høyere inflasjon, og høyere inflasjon er ikke bra for renteutsiktene.

Likevel understreker han at markedsbevegelsene så langt er moderate.

– Markedene har falt for lite til at det er snakk om noe dramatisk. Så lenge vi snakker om rundt tre prosent ned på en uke, er det egentlig ikke så mye.