Vurderer vindkraft på Vestlandet: – Bekymret over eget kraftbehov

Hydro vil utrede et vindkraftverk i Vindafjord kommune. – Har et stort og økende kraftbehov, sier Rune Bruøygard i Hydro.

Hydro vurderer å bygge ut vindkraft i Vindafjord kommune, om lag fem mil fra smelteverket på Karmøy. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Norsk Hydros smelteverk bruker om lag 17 terawattimer (TWh) strøm i året.

Selskapet har behov for nye kraftkontrakter etter 2030, da langsiktige kontrakter for rundt 4 TWh faller bort.

Rune Bruøygard er sjef for eierskap og vind i Norsk Hydro. Foto: Norsk Hydro

Nå vil selskapet utrede et vindkraftverk på 100 megawatt100 megawatten kapasitet på 100 megawatt gir rundt 0,35 terawattimer (TWh) årlig kraftproduksjon, gitt gjennomsnittlig full drift i 3.500 timer i året på Bukkanibba i Vindafjord kommune nord i Rogaland.

Både Hydro og industrien på Haugalandet har behov for mer kraft, påpeker sjef for eierskap og vind Rune Bruøygard i Hydro.

– Vi har et stort og økende kraftbehov, som vi i Hydro dekker inn delvis med egen kraft og delvis med langsiktige kraftkontrakter med andre aktører, sier han til E24.

Aluminiumsprodusenten har behov for langsiktige kraftleveranser, spesielt i denne regionen, påpeker han.

– Vi er i økende grad bekymret over eget kraftbehov, samtidig som annen industri på Haugalandet også har behov for fornybar kraft. Slik vi ser det er det å utvikle nye fornybarprosjekter den eneste måten å løse dette på.

Norsk Hydro har dekket det meste av sitt kraftbehov frem til 2030, men har behov for nye kraftkontrakter etter dette. Selskapet har egen kraftproduksjon, og har i tillegg inngått langsiktige kraftkontrakter med leverandører av vann- og vindkraft. Foto: Norsk Hydro

Satser nær egne anlegg

Hydro har blant annet virksomhet på Karmøy og Husnes og i Høyanger, Årdal og Sunndal.

Selskapet satser nå på utbygginger av vindkraft i nærheten av flere eksisterende anlegg, som i Høyanger og nå også nær Karmøy.

– Kraftutvikling er veldig nært knyttet til industriutvikling. Vi må se etter områder som er godt egnet for å levere kraft til vår egen industri, i tillegg til at de er velegnet for utbygging av vindkraft, sier Bruøygard.

– Vi ser godt potensial i prosjektet i Vindafjord, og ønsker å samle inn fakta for å se om dette kan være et godt prosjekt.

Hydro skal kutte utslippene sine med 30 prosent innen 2030 og til null innen 2050. Selskapet trenger blant annet kraft til sine planer innen hydrogen, CO₂-rensing og den fossilfrie Halzero-teknologi.

– All makt i kommunens hender

Norsk Hydro har nå levert et planinitiativ til Vindafjord kommune knyttet til et mulig vindkraftverk.

– Det skal legge til rette for en prosess med å vurdere hva som må utredes videre, i dialog med lokale stemmer, sier Bruøygard.

Det er usikkert når prosjektet eventuelt vil kunne bygges ut. Hydro påpeker at nye regler for vindkraften gir kommunene mer makt.

– Med den nye plan- og bygningsloven er all makt i kommunens hender, noe vi er fornøyd med. Hva kommunen er komfortabel med vil være viktig for tidslinjen, sier Bruøygard.

– Er det mulig å bygge ut vindkraft i Norge nå, med den motstanden vi har sett lokalt?

– Ja, vi tror jo det. Det har vært betydelig motstand, og som industriaktør med 120 års erfaring med å utvikle kraftprosjekter er vi kjent med utfordringene som kan oppstå, sier Bruøygard.

– Vi håper at den neste bølgen med kraftprosjekter blir gjort i tettere samarbeid og dialog lokalt, så man får løftet opp disse problemstillingene og dilemmaene, og samtidig kan synliggjøre de lokale fordelene.

200–400 millioner til kommunen

Det skal også ligge igjen mer penger i kommunene enn før. I tillegg til eiendomsskatt er det også innført en produksjonsavgift.

Ifølge Hydro kan vindkraften på Bukkanibba gi 9–15 millioner kroner til Vindafjord kommune per år, og samlet mellom 200 og 400 millioner over levetiden.

– Tror du at det er nok til å øke den lokale aksepten?

– Forhåpentligvis kan det være en gulrot for lokalsamfunnet. Mange kommuner har behov for å styrke kommuneøkonomien og ønsker i tillegg å legge til rette for lokal næringsutvikling. Vi håper at det er ønske om dette prosjektet, som vil kunne bidra til begge deler, sier Bruøygard.

– Må tenke tiår fremover

Norsk strømproduksjon var i fjor på rekordhøye 161,8 terawattimer (TWh), ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Nettoeksporten var også rekordhøy, på 22,8 TWh.

– Er det ikke nok kraft å ta av?

– Vi ser på vårt eget kraftforbruk, og at det er et behov for oss å sikre oss langsiktige kontrakter. Vi kan ikke bare se på kortvarige svingninger i krafteksporten, men må tenke flere tiår fremover når vi skal sikre oss kraft, sier Bruøygard.

– Nå lanseres det nytt forbruk samtidig som det har vært stillstand på kraftutbygging, og dette er en bekymring for oss som industriaktør.

Det har vært full stans i vindkraftutbyggingen etter en pause i saksbehandlingen fra 2019. I det siste har det kommet det noen planer. Statkraft leverte nylig sin første vindkraftsøknad på ti år.

Det planlegges også betydelig opprusting av vannkraftanlegg fra aktører som Hydro og Lyse, Statkraft, Å Energi og Sunnhordland kraftlag.

– Dette er et relativt lite vindkraftverk, hvorfor satser dere ikke på et enda større prosjekt hvis dere trenger mye kraft fremover?

– Ethvert kraftprosjekt vil medføre naturinngrep. For dette prosjektet har vi inngått en avtale med åtte grunneiere og sett oss ut et planområde der vi tror at det kan bli et realistisk prosjekt, sier Bruøygard.

PS! Hydros virksomhet på Karmøy spiller også en rolle for fornybarbransjen. Selskapet varslet i fjor en investering på 1,65 milliarder i et nytt trådstøperi på Karmøy som skal levere aluminiumstråd til kraftkabler i Europa.