Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Tekstene kan handle om både barn som dør og utro menn.
Vuggesanger er et universelt fenomen i nesten alle kulturer. De kan variere fra beroligende melodier til mørke og urovekkende tekster, ifølge musikkforsker. (Foto: «Cradle Song» av Enoch Wood Perry, Jr. via Wikimedia Commons (falt i det fri)).
«Hva var behovet for deg, lille venn, min kjære gutt, min elskede sønn? For meg – en jente, en tåpelig sjel, en mor uten vielsesring?»
Denne vuggesangen fra Slovenia er én av mange musikkviter Stephane Aubinet har studert. Han forsker på vuggesanger.
Den er også et eksempel på at en vuggesang kan være så mangt. Og slettes ikke alle har søvndyssende innhold.
– Vi forbinder gjerne vuggesanger med rolige sanger og uskyldige tekster som skal roe ned barn. Men det er stor variasjon: fra de som er glade og harmoniske til sanger med morbide og voldelige tekster.
Han forteller at sangen fra Slovenia handler om ei enslig ung mor som synger til et uønsket barn født utenfor ekteskap.
– Det er en form for klagesang som er ganske vanlig, sier Aubinet.
En av de mest uhyggelige vuggesangene han har kommet over, er norsk. Den lyder slik:

Stephane Aubinet er musikkviter ved Universitetet i Oslo. (Foto: Lisbet Jære)
«Vil ikkje barnet sova, så tek me det i leggen, og slår det imot veggen, og så skal barnet sova.»
Er vuggesanger universelle?
Aubinet har gått vidt til verks i sin undersøkelse. Han har samlet så mye litteratur som mulig om vugge- og nattasanger.
Fra den første nedskrevne vuggesangen vi kjenner til fra 2000 år f.Kr. i det gamle Mesopotamia, til i dag – der det reklameres for «beroligende lyder og godnattsanger til småbarn» i App Store.
Den spanske poeten Rodrigo Caro (1573–1647) beskrev «vuggesanger som moren av alle sanger, og sangen til alle mødre».
Et spørsmål Aubinet har stilt seg, er: er vuggesanger universelle?
– Det er en stor diskurs rundt dette om vuggesanger nærmest er en slags urmusikk. Jeg gjorde en studie av 124 kulturer. Jeg fant at i 97 prosent av kulturene ble sang brukt for å få barn til å sove. Kun 78 prosent av kulturene hadde et spesielt repertoar som ble kalt vuggesanger.
Han forteller at de andre brukte alt fra populærmusikk til religiøse sanger, improvisasjon og nynning.
Et tidløst tema som går igjen i vuggesangene i alle kulturer, er naturlig nok søvn og nattero.
En 3.000 år gammel sang fra det indiske skriftet Rigveda handler om at nå må mor, far, hunden og alle slektninger sove. Den er, ifølge forskeren, ikke så ulik So ro lillemann. Han forklarer at det også er vanlig at sangen har religiøst innhold og ligner en bønn.
– Hvem synges det til, er det til barnet eller Gud eller en helgen som skal beskytte barnet? Det er ikke alltid så klart, sier Aubinet.
Samene lager individuelle sanger til barnet
Aubinets interesse for sjangeren springer ut av at han tidligere forsket på joik. Etter hvert ble han oppmerksom på en musikalsk tradisjon samene kaller dovdna.
Den går ut på at hvert barn får sin egen individuelle melodi.
– Dovdna kan brukes i mange situasjoner, ikke bare for å få barnet til å sovne. Da framføres den langsomt og mykt. Men den kan synges raskere og brukes til å motivere barnet. Hensikten kan også være å forsterke bestemte egenskaper.
Aubinet har funnet lignende tradisjoner med individuelle sanger blant inuittiske kulturer i Alaska, Canada, Grønland og blant urfolk i Sibir.
– Det er et arktisk fenomen. De samene jeg har intervjuet, har sagt at de komponerer dovdna fordi det er viktig at barnet får en egen selvfølelse og identitet, og at de blir stolte av den de er.
Kulturen avspeiles i sangen
Aubinet kommer selv fra Belgia. Han forteller at de fleste vuggesanger der er glade og håpefulle. Dette sier han er typisk for mange nord- og vesteuropeiske land.
– Kontekst og kultur spiller en rolle for innholdet. På 1800-tallet ble vuggesangtekster i Vest-Europa stadig mer milde og søte. Det reflekterer en ny, romantisk oppfatning av barn som uskyldige vesener som måtte beskyttes med harmoniske lyder og ord.
Og det ga opphav til noen av våre mest kjente vuggesanger. Blant dem Brahms’ Wiegenlied opus 49. Den finnes på utallige spilledåser.
Det motsatte er tilfellet i en spesiell type vuggesanger som stammer fra Japan fra begynnelsen av 1900-tallet. De ble laget av fattige unge jenter som jobbet som barnepiker i rike familier. De levde under tøffe forhold og brukte sangene til å få utløp for frustrasjon:
«Dersom barnet gråter, så vil jeg putte det i en stråveske, som jeg vil kaste ut i vannet, som er dypere enn sjøen, jeg vil sette fyr på bunnen med olje for å drepe ham», heter det i en av sangene.
Vuggesanger om død
Selv om tekstene har et opprivende innhold, kan melodiene være rolige.
Aubinet tror vi kan ha lett for å la oss rive med av den vuggende rytmen og overse innholdet.
En av de mest kjente og populære vuggesangene er Rock-a-bye Baby. Den handler for eksempel om et barn som henger i ei vugge på en grein i et tre. Så brekker greina og barnet faller ned.
I Russland og i baltiske land er det ikke uvanlig med vuggesanger der barnets begravelse beskrives i detalj.
Aubinet er ikke den eneste som har spurt seg: hvorfor synge om begravelse?
En hypotese blant russiske forskere er at ved å synge om begravelsen, så lures døden til å tro at det ikke er noe vits å komme på besøk. Barnet er jo uansett dødt.
– Det er en sterk analogi mellom det å sove og det å være død. Spesielt før i tiden da barnedødeligheten var høy. I gresk mytologi var Hypnos (søvn) og Thanatos (død) tvillingbrødre.
Vuggesanger for konger
Barn er ikke de eneste som har blitt vugget i søvn med sang. Rundt om i verden finnes det også eksempler på konger og andre herskere som har sovnet til sang fra sine tjenere.
En selvbiografi er skrevet av musikeren Ṣafī al-Dīn al-Urmawī på 1200-tallet. Den viser at er talentet stort nok, kan vuggesang til og med redde liv og gi ny jobb:
– Bagdad ble beleiret av mongoler. De krevde full underkastelse av befolkningen. Ṣafī al-Dīn al-Urmawī ble tatt til fange og spurt om han hadde et talent. I så fall kunne de kanskje spare livet hans. Han svarte da at han kunne synge slik at folk sovnet. Den mongolske herskeren Hülegü ba ham bevise det og falt ganske visst i søvn.
Synger sauer og slanger i søvn
Aubinet har også forsøkt å ta et kikk inn i dyrenes verden og spurt seg: har de vuggesanger?
Her tenker han at kattedyrs maling kan være et eksempel på det.
Men bortsett fra å ha kommet over noen studier om ekornapene som lager bestemte lyder når avkommet skal sove, finnes det lite forskning.
Mennesker som synger for dyr, har han funnet mer litteratur om.
– I noen kulturer i Mongolia og andre sted i Asia synges det vuggesanger for sauer. Mens i Skottland på 1800-tallet hadde de det som på galisisk ble kalt «taladh bleoghain». Det var sanger som skulle berolige storfe eller andre husdyr.
Til slutt forteller han at det å lulle dyr i søvn er et utbredt mytologisk tema. Som historien om kong Gunnar som ifølge Völsunga Saga spilte søvndyssende musikk til slanger for å unngå å bli bitt.
Referanse:
Stephane Vincent B. Aubinet: Lullabies and Universality: An Ethnographic Review. Cross-Cultural Research, 2024. Doi: 10.1177/10693971241272406.
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER