VM-legendene til VG: – Ikke som for 20 år siden

1 week ago 15

Året er 2006. Stedet er Berlin. Italia har vunnet sitt fjerde fotball-VM. Fabio Grosso har satt den avgjørende straffen mot mektige Frankrike.

Stjernene het Pirlo, Nesta, Totti, Inzaghi, Del Piero og Cannavaro. Sistnevnte ble belønnet med Gullballen samme år.

Men mye har skjedd siden Italia sto på toppen av fotballverdenen.

I 2010 og 2014 røk de ut i gruppespillet – og etter det har de misset to strake verdensmesterskap.

Nå kan Norge påføre den gamle fotballstorheten en tredje ulykke i jakten på et VM-sluttspill.

For det som i utgangspunktet burde vært Davids kamp mot Goliat, er mer åpent enn på lenge når Martin Ødegård leder Norge ut på Ullevaal-gressmatten fredag 6. juni.

Hvordan endte laget med sine stolte fotballtradisjoner og historie, og som vant EM så sent som i 2021, her?

VG dro til Italia for å få svar.

– En veldig interessant kamp, sier Fabio Cannavaro til VG.

– Det er lenge siden vi har vært i et VM, vi har mistet gleden. Men vi vil dit. Vi vil til VM.

Den gamle stopperkjempen var selve symbolet på italiensk råskap og vinnervilje. Kort av vekst, men ruvende i luftrommet. Han forsvarte målet som om det var en kamp om selve livet.

51-åringen, skallet som fotballspiller, nå med mørkt hår, ser utover Stadio Olympico i Roma. Kanskje stedet Italia og Norge i returmøtet i november gjør opp om hvem som til slutt går til VM.

Han duellerte i sin tid med John Carew i landslagsmøter med Norge. I 2002 måtte han se Azar Karada score to for Rosenborg 2–2-kampen mot hans Inter i Trondheim.

Cannavaro har møtt enda bedre spillere ukentlig gjennom karrieren i for Parma, Juventus og Real Madrid. Han vet hva han snakker om – og kanskje hva som Italia mangler.

– Vi har gode forsvarere, men fotballen endrer seg. Det var vår kultur. Nå liker forsvarerne å spille mer ball. De konsentrerer seg ikke bare om å forsvare seg. I Italia er også dette i endring, sier han.

– For meg var det annerledes. Mitt mål var å redde laget. Jeg vokste opp med den mentaliteten.

– I Norge vil alle på «løkka» bli angripere, ligger det noe i at italienere idoliserer å være forsvarere?

– Nei, nei, det er sånn her også. På gaten vil du se folk som vil være «nummer 9», til og med kameratene dine ber deg være høyt i banen.

Det er uansett lov å spørre seg om Italia har mistet seg selv litt parallelt med utviklingen av fotballen.

Betyr det like mye for italienerne nå?

– Her har det ikke vært mye prat om at kampen mot Norge skal spilles. Slik jeg forstår det, er ikke landslaget til Italia det store. Alle heier på klubbene sine, sier Kristian Thorstvedt.

Han spiller for Sassoulo som rykket opp til serie A foran denne sesongen.

Det er på hjemmebanen til Thorstvedt at Italia skal spille sin første hjemmekamp i VM-kvaliken, mot Moldova tre dager etter møtet med Norge.

Ikke på San Siro i Milano, ikke Stadio Olympico i Roma, ikke Allianz Stadium i Torino. Men på Mapei Stadium i byen Reggio Emilia,

VG undrer seg over valget og spør taxisjåfører og restaurantinnehaverne under besøket vårt i byen som sies å ha opphavet til trikoloren, fargene i det italienske flagget.

Merkes VM-feberen i gatene?

På en benk i byen finner vi «endelig» en fotballfrelst mann.

Og det finnes mange av dem. Og la det være helt klart: Et Italia i medgang vil fenge millioner i landet.

På mobilen sin hører Simeone hører på radiosendingen fra sesongavslutningen i Serie A. Han vet ikke om han kommer til å se Italia spille på Mapei Stadium. Trolig blir det å følge med over mobilradio.

Simeone er usikker på Italia.

– Dere har Haaland. Vi har ikke spiss.

På restaurantene i Reggio Emilia vil de heller vise frem sin parmesanost, balsamicoeddik og vin enn å snakke om fotball med VG.

Taxisjåfør Gio vil heller diskutere om Formel 1-esset Max Verstappen bør kjøre for Ferrari.

Kanskje ikke så rart. Nabobyen Modena er sportsbil-mekka nummer én i verden, for mange. Lamborghini, Maserati, Ferrari, De Tomaso, og Pagani er alle fra området.

Vi må til pressekonferansen etter Sassoulos siste kamp for sesongen for å få flere svar. Kristian Thorstvedts klubbtrener er 2006-helten Fabio Grosso.

Hans vanvittige scoring sent i ekstraomgangene i semifinalen mot Tyskland det året satte Italia i posisjon.

VM-finalen mot Frankrike huskes best for utvisningen av Zinédine Zidane etter en hodeskalling. Den franske superstjernen gikk skammens gang ut av banen for siste gang og så Grosso også avgjøre straffesparkkonkurransen for motstanderlaget til elleville jubelscener på tribunen – i alle byer, langs kysten og på øyene i Italia.

– Takk for at du husket VM-øyeblikket – og for ditt spørsmål, sier trener-Grosso til VG 19 år etter.

Først roser han Kristian Thorstvedts bidrag til laget og håper nordmannen snart returnerer fra skade. Før han kommer med et ønske om at Italia finner tilbake råskapen og vinnerkulturen som kreves for å nå et VM.

– Vi er veldig patriotiske. Vi gjør det som kreves, sier Rosso.

– Det som er fint med en gjenoppbyggingsfase, er at når du forsøker å skape noe og ser resultatene gjennom å gjøre ditt beste, så kan det bli veldig bra.

Men italienerne er ikke først og fremst kjent for sin tålmodighet, Landslagssjef Luciano Spalletti kjenner på presset.

Italiensk fotball er på et helt annet sted enn i 2006.

Inter kom til Champions League-finalen, men flere klubber er i krise og ligger akterutseilt økonomisk sammenlignet med konkurrentene i Europa.

Den italienske overgangsjournalisten Fabrizio Romano med sine 76 millioner følgere på plattformene X, Instagram og TikTok har flere enn alle på det italienske landslaget til sammen.

Stjernene Gianluigi Donnarumma, Alessandro Bastoni, Nicolò Barella og Moise Kean er ikke i nærheten av å nå opp til de største italienske fotballspillerne gjennom tidene i heltestatus.

Så henger det med til historien at flere av dem måtte lykkes på landslaget først, før de ble allemannseie.

Det føltes mer som et blaff enn at noe var på gang da Italia vant «covid-EM» i 2020, spilt sommeren 2021.

Men laget hadde noe. De hadde offerviljen. De ville vinne. De ville lykkes. Akkurat som i 2006. De slapp inn fire mål hele turneringen og vant tre av fire kamper i sluttspillet etter ekstraomganger og straffer. De var kyniske til rett tid. De var Italia.

– Spalletti må legge en god plan, for dette blir tøft, spår Fabio Cannavaro.

VG lanserer duellene mot store, sterke Alexander Sørloth og Erling Braut Haaland. Trekker samtidig frem Martin Ødegaard og snakker om verdien av forsvarsspill mot Norges offensive kort.

Bakover har Italia fortsatt sin store styrke.

– Men det er ikke som for 20 år siden, kontrer Fabio Cannavaro.

Tips meg