Vipers-konkursen: Mer råttent enn trist

20 hours ago 2

Det er ingen grunn til å sørge over Vipers. Luftslottet som sprakk må bli en lærepenge for norsk håndball.

Mandag 13. januar kl. 17:28

For en rekke enkeltpersoner er det naturligvis ille at storsatsingen på Sørlandet forsvinner. Spillere har latt seg lokke, frivillige har brukt fritid, investorer har spyttet inn penger. De har selvsagt grunn til å være lei seg, etter at forsøket på å redde Vipers kullseilet.

Men selve klubben fortjener ikke noe fakkeltog.

Først og fremst er grunn til å bli eitrende forbannet over det som har utspilt seg.

Det hele er mer råttent enn trist.

Historien om Vipers handler litt om noen år med stor sportslig suksess. Men først og fremst vil ettermælet bli preget av en oppvisning i uansvarlighet.

Det er fint å ha innmari lyst til å bli sportslig best i håndball. Men om visjoner skal være bærekraftige, må det være kontroll på forholdet mellom utgifter og inntekter.

Du kan bare ikke friste noen av verdens beste spillere med fete lønninger, dersom du ikke er sikker på at det er dekning for å betale ut de månedlige forpliktelsene. Dersom du ikke har nok penger, eller om sponsorinteressen ikke er så stor som du mener den burde vært, må ansvarlige klubbledere naturligvis redusere ambisjonsnivået.

Her må drømmen om gull og glitter ha vært så blendene at magemålet forsvant. Mye av problemene til Vipers er etterslep av gammel moro. I høst gjorde det inntrykk da daværende styreleder Peter Gitmark trykket på den store røde knappen. Han prøvde å få inn 25 millioner kroner på kort tid, det gikk ikke og det ble varslet oppbud.

I ettertid fremstår det åpenbart at han burde ha blitt hørt i oktober. Vipers burde aldri vært reddet, det hele skulle vært historie der og da. I stedet er ytterligere millioner kastet bort, etter at en gruppe håndballvenner sa de skulle garantere for den videre driften. Den planen virket dessverre skremmende naiv. Nå er virkeligheten her.

Styret mener at garantien ikke er reell, og sponsorene står ikke akkurat i kø. I kombinasjon med likviditetsproblemer, kom den unngåelige konklusjonen til slutt.

Finito.

Kommer du til å savne Vipers?aJa. De skapte mye glede. Leit at det er over.bNei. De kan bare skylde seg selv, håndballen trenger ikke luftslott.cHåndball er for spesielt interesserte.

Vi kjenner i skrivende stund ikke alle detaljene her, men det hele fremstår nesten parodisk. Nå får dette konsekvenser for ligaen, for internasjonal håndball og for noen av verdens beste håndballspillere.

Det må være uvirkelig vondt å ha latt seg lokke til Kristiansand på sviktende grunnlag. Det er hovedgrunnen til at spillerne heller bør rase enn gråte over det de er blitt utsatt for. I tillegg bør konkurrerende klubber være illsinte over konkurranseforhold som har vært lite fair.

Trolig får vi mer informasjon om hvor ille det egentlig stod til i tiden som kommer. Dette bør norsk håndball ta lærdom av. Det er slett ikke første gang at en stor satsing går på dunken.

Det er en side av saken at sponsormarkedet er krevende for mange idretter, men det berettiger selvsagt ikke å gape over mer enn man kan tåle. Nå vil det tvinge seg frem en større oppvask, og den bør ikke begrense seg til Kristiansand.

Også Norges Håndballforbund bør ha en ordentlig gjennomgang av egne rutiner og kontrollfunksjoner.

Magaplasket rammer dessverre langt bredere enn bare Vipers-miljøet.

Dette er varslet smell for omdømmet til norsk håndball.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article