«Vindkraftstriden: Både utbyggere og motstandere opplever hets»

– Jeg har gjennom flere år i vindkraftbransjen fått min andel ubehagelige meldinger knyttet til jobben. Vi skal tåle mye, men det går en grense, selv for meg.

John Amund Lund står like ved E18 på Omre i Grimstad.

I området rundt han planlegger selskapet hans ett av flere kontroversielle vindprosjekt som har skapt mye engasjement i nærmiljøet.

Han har deltatt på mange oppheta folkemøter, men understreker at han har aldri opplevd noe ubehagelig ansikt til ansikt.

Det som gjør han urolig er flere trusselprega tekstmeldinger og e-poster som har kommet de siste årene.

Det skjer ofte fra tastatur og mobiltelefoner, også fra anonyme personer.

Nå tar han et oppgjør med det han mener er en ukultur.

– Det er tyngre å gå på jobb når du vet at det finnes folk der ute som hater deg såpass for det du brenner for.

Lund er ikke alene.

Også organisasjoner som arbeider mot norsk vindkraft forteller om hets i vindkraftsaker.

Politianmeldte trussel

John Amund Lund i Norsk Vind viser til både tekstmeldinger og e-poster med trusler og trakasserende innhold.

Her er et utdrag fra meldinger han mottok fra en vindkraftmotstander i Agder.

Lund var alene på jobbreise i et annet kontroversielt prosjekt da han mottok den første meldinga fra mannen.

Budskapet opplevde han svært ubehagelig.

– Skuldrene var allerede høye i det jeg stod i. Det var lite hyggelig å få denne tikkende inn mens kona og barna var hjemme.

Lund valgte å politianmeldte saken. Avsenderen ble senere bøtelagt for å ha fremsatt trusler.

NRK har sett dokumentasjon på dette.

– Selv om jeg tenker at en lett kan riste dette av seg, så påvirkes jeg mer enn jeg liker å innrømme, sier han.

NRK har kontaktet den bøtelagte mannen, som ønsker å være anonym.

Han sier til NRK at utbyggingsplanene i hans nærområde har gjort ham svært frustrert.

Lund sier folk som arbeider med vindkraftprosjekt må tåle svært mye kritikk.

Han mener dette kan være et betydelig demokratisk problem.

Frykter for sikkerheten

Norsk Vind, der John Amund Lund arbeider, har hatt flere lignende saker som har blitt meldt til politiet.

Denne tekstmeldinga ble sendt til en annen ansatt i selskapet i 2023.

NRK vært i kontakt med mannen som sendte meldingen.

Han mener utbyggere må tåle litt hets i en så opphetet sak.

– Støy fra vindmøller går ut over helsa til mange. Så meldinga mi handler om at ledelsen i vindkraftselskaper bør få kjenne på det samme, sier han.

Noen meldinger til Norsk Vind har vært så grove at ledelsen har bedt politiet vurdere sikkerheten til sine ansatte.

– Noe av ordlyden ganske konkret og brutal. Det gjør at man i enkelte sammenhenger «kikker seg mer over skulderen», sier daglig leder i selskapet, Per Ove Skorpen.

Han understreker at de ansatte er familiefolk som har partner og barn, som også kan kjenne på en utrygghet som følge av hetsen.

John Amund Lund har også fått krasse meldinger etter medieoppslag.

Sist etter et NRK-oppslag om motstanden mot vindturbiner på Omre i Grimstad.

Denne meldinga ble sendt i en e-post uten synlig adressat:

Nazistempel på Motvind

Motvind Norge er helt sentrale i debatten rundt vindkraft i Norge.

Med sine 23.000 medlemmer kan det gå hett for seg i kommentarfeltene til organisasjonen.

Men styreleder John Fiskvik sier de tar tydelig avstand fra alle former for trusler, hets og personangrep.

Han understreker at de moderer kommentarfeltene så langt det lar seg gjøre.

– Trusler er straffbare handlinger og et ansvar for politi og rettsvesen. En demokratisk organisasjon som Motvind Norge kan ikke forsvare dette.

Fiskvik forteller at også Motvind mottar ubehagelige meldinger.

– Både ansatte og tillitsvalgte har opplevd hets, grove meldinger og beskyldninger i vindkraftsaker.

Han viser til et leserinnlegg i avisa Nordlys der organisasjonen knyttes til nynazisme.

Styrelederen mener både myndigheter og vindkraftutbyggere må ta noe av ansvaret for at debatten blir så opphetet.

– Naturinngrep og åpenbare negative konsekvenser blir ofte bagatelliserte. Man opptrer arrogant, mener Fiskvik.

– Ikke lært av feil

Kristin Linnerud er professor i fornybar energi og skogvitenskap ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hun er også opptatt av hvordan bransjen kommuniserer.

Der råder det ofte en «ovenfra og ned» – holdning, mener hun.

– Jeg tror økt bruk av spørreundersøkelser og intervjuer med folk som faktisk blir berørt kunne økt forståelsen i disse sakene.

Hun mener ellers at tempoet i utbygging av vindkraft i Norge har vært for høy.

– Dette har bidratt til at vi ikke har tatt oss tid til å lære av feil og justere kursen underveis.

Linnerud legger til at Norge i 2020 var blant de fem landa i verden som bygde flest vindturbiner på land.

Hun peker videre på at prosjektene ofte er gjort i urørt natur og samtidig tett på der folk bor.

– En tilsvarende utbygging i avfolkede steder i Sverige kan lettere gå under radaren, sier hun.

– Enkle løsninger oversolgt

John Amund Lund kan forstå at det er mye følelser i debatten.

Men understreker samtidig at vindkraft ikke skiller seg så mye fra andre infrastrukturprosjekter som motorveier, industriområder og kaianlegg.

Uansett må folk forholde seg til at det grønne skiftet har konsekvenser.

– Vi må ta stilling til om vi skal fortsette å forurense fossilt, få ned utslippene med ny fornybar kraft, eller måtte kutte i forbruket vårt. Det finnes ikke noen enkle løsninger på dette trilemmaet.

Lund vil gjerne høre motargumenter og kritikk. Men bruk «innestemme», oppfordrer han.

– Det blir lett en fragmentert og polarisert offentlig samtale. De enkle løsningene blir lett oversolgt.