Vindkraft er først og fremst en trussel mot norsk natur

Meninger
Debattinnlegg

Kommentator Hans Petter Sjøli setter søkelyset på den norske vindkraftmotstanden og drar paralleller til amerikansk trumpisme.

Sofie Marhaug

2. nestleder i Rødt

Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk ligger i Tromsø kommune i Troms og Finnmark fylke. Foto: Jørgen Braastad / VG

Onsdag 18. mars kl. 13:29

I Sjøli sin kommentar kommer han riktignok med noen forbehold, men grepet er likevel ikke til å ta feil av.

Dette er et eksempel på «guilt by association».

Jeg vil advare på det sterkeste mot å banke den folkelige norske vindkraftmotstanden i hartkorn med Trump.

Les også: Den giftige vindkraften

Den siste tiden har vindkrafttilhengerne vært på offensiven. NHO-sjef Ole Erik Almlid har gått til angrep på det som noe misvisende omtales som kommunenes vetorett.

I realiteten innebærer denne retten at kommunene kan behandle utbygging av vindindustri etter plan- og bygningsloven. Denne loven gir imidlertid ingen blankofullmakt til å godkjenne hva som helst.

Statsforvalteren kan for eksempel sette ned foten for nedbygging på verdifull natur, matjord eller strandsoner.

En ferge er på vei ut fra Sandvikvåg med Midtfjellet vindpark på Stord i bakgrunnen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Plan- og bygningsloven åpner derimot for at kommunen kan avvise såkalte planinitiativ – det vil si at kommunen til slutt kan si nei til utbygger når den er helt sikker i sin sak.

NHO og andre vindkrafttilhengere ønsker å endre denne praksisen, men kun i saker som gjelder vindkraft.

Målet er å innføre en utredningsplikt som tvinger kommunene til å utrede urealistiske vindkraftprosjekter, prosjekter de folkevalgte vet at innbyggerne er imot.

Dette blir en byråkratisk forskjellsbehandling som undergraver hele poenget med å la vindkraft falle under plan- og bygningsloven.

Hensikten med lovendringen var opprinnelig å gi lokalpolitikere myndighet til å si nei. Endringen kom etter et massivt opprør mot vindkraft over hele landet.

Det handlet ikke om sympati med Donald Trump, men om konkrete erfaringer med vindkraftutbygging i Norge.

Da Solberg-regjeringen i 2019 lanserte en nasjonal ramme for vindkraft, med utpekte utbyggingsområder, økte motstanden markant. Folk ville ikke miste mer av nærnaturen sin.

Rhode Islands guvernør Dan McKee diskuterer betydningen av Revolution Wind, et havvindprosjekt, for statens økonomi og energifremtid under en pressekonferanse i North Kingstown, R.I., mandag 25. august 2025. (AP Photo/Jennifer McDermott)AskExplain Foto: Jennifer McDermott / AP / NTB

Sjøli undrer seg over at folk skal være så mye mer positive til vindkraft i Danmark. Det er imidlertid verdt å minne om at Norge har en større installert kapasitet fra landvind enn Danmark (tall fra Wind Europe). Dette gjelder i tillegg til den omfattende vannkraftutbyggingen.

Norge har allerede en av de høyeste andelene fornybar energi i Europa.

Denne utviklingen har Norge betalt en høy pris i form av omfattende naturinngrep. Ifølge forskere ved NINA har over 90 prosent av utbyggingen gått på bekostning av viktige naturverdier.

Det finnes også eksempler på menneskerettighetsbrudd mot den samiske reindriften, som på Storheia og Roan på Fosen, som følge av utbyggingen.

Det er nettopp disse forholdene som danner grunnlaget for den norske vindkraftmotstanden.

Den er velbegrunnet og fullstendig berettiget.

At de som organiserer utbyggerne – altså NHO – nå går til angrep på de lokaldemokratiske spillereglene er ikke overraskende, men det betyr ikke at de har rett.