Ville sikre billig strøm: – Skuffet

I 2023 etterlyste NHO-sjef Ole Erik Almlid et kraftløft for å sikre billig strøm, klimatiltak og ny industri. – Har skjedd veldig lite, sier han.

Dette er vindkraftverket Guleslettene i Vestland fylke, som amerikanske Blackrock nylig solgte til det norske kraftselskapet Eviny. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

NHO-sjef Ole Erik Almlid tok til orde for et felles kraftløft for Norge for to år siden.

Svært ambisiøse klima- og industriplaner kunne øke Norges kraftbehov med over 40 prosent innen 2030, anslo Thema Consulting i en rapport bestilt av NHO (se faktaboks).

– Vi har i realiteten bare ett år på oss. Prosjekter som ikke er på bordet i løpet av dette året, vil vi ikke rekke å få på plass innen 2030. Det er en dramatisk situasjon, sa Almlid til E24 i 2023.

Nå er det ikke gått bare ett, men to år. Og dette er fasiten, ifølge Almlid:

– Det har skjedd veldig lite. Det ser ut som om det vil skje lite fremover også.

Færre nye tillatelser

Både LO og regjeringen støttet opp om kraftløftet. Det ble gjennomført regionale kartlegginger av kraftbehovet, og LO og NHO var skjønt enige om at Norge mangler kraft til det grønne skiftet.

Forrige regjering satte behandlingen av vindkraft på pause i 2019. Det bygges for tiden ut lite ny kraft.

For to år siden etterlyste NHO-sjef Ole Erik Almlid et kraftløft av hensyn til det grønne skiftet. Siden har lite skjedd, mener han. Foto: Adrian Nielsen / E24

Ifølge NHO-sjefen har utbyggere reservert kapasitet for ny produksjon på 6,5 terawattimer (TWh) i kraftnettet frem mot 2030, mens det er reservert plass til 47 TWh forbruk.

– Regnestykket går ikke i hop. Jeg er skuffet over at det ikke har skjedd mer. Det planlegges og bygges mindre kraft enn på mange tiår. Det er synd, og det vil koste oss mye, sier Almlid.

Tall E24 har hentet ut fra NVE bekrefter at det er gitt tillatelser til å bygge ut langt mindre kraft i dette tiåret enn i det forrige.

– Synd om vi går glipp av muligheter

Blant dem som trenger strøm er Mo Industripark i Mo i Rana. Der planlegges det CO2-fangstanlegg hos Elkem Rana og Ferroglobe Mangan, stålprodusenten Celsa skal gå over til å drive en ovn med hydrogen, og SMA Mineral skal bygge ny og utslippsfri kalkfabrikk.

– Vi har prosjekter som vil kreve om lag doblet overføringskapasitet inn til industriparken, sier administrerende direktør Bjørn Einar Ugedal i Mo Industripark til E24.

Det er kraftoverskudd i regionen i dag, men prosjektene som står i kø vil raskt spise opp overskuddet, påpeker han. Mangel på kraft og nett kan forsinke lokale planer eller føre til at satsingene flyttes til andre land, frykter Ugedal.

– Det er flere internasjonale aktører her, og det vil være synd om vi går glipp av muligheter.

Frykter at planene droppes

Almlid mener at industrien kan rammes hvis Norge venter med å bygge ut kraft.

– Det kan føre til at strømprisene blir for høye og at bedrifter må legge bort sine planer. Etableringer som kunne kommet i Norge, kommer heller andre steder, sier han.

– Selv om mange glemmer det, så har vi fortsatt klimaforpliktelser. Global oppvarming går i feil retning. Vi må bygge ut mer kraft for å erstatte fossil energi med fornybar kraft.

Norges totale energibruk i 2021 var på 326 terawattimer (TWh). Av dette var rundt 165 TWh fossilt, ifølge Energikommisjonen. Norge har lovfestet at 90–95 prosent av utslippene skal være kuttet om bare 25 år.

– Sitter langt inne

– I 2023 advarte du om at klimamålene kunne ryke, at grønne industrisatsinger og arbeidsplasser kunne utebli, og at høye kraftpriser kunne bli den nye normalen. Hva sier du nå?

– De to siste er jeg helt sikker på kommer til å slå til. Det sitter langt inne for meg å si at vi ikke når klimamålene, men nå tror veldig mange at de vil nås altfor sent. Det er fortsatt ikke for sent å bygge ut mer kraft og grønn industri, men vi har kastet bort to år, sier Almlid.

Da Almlid kom med sitt utspill for to år siden hadde både Statkraft, Yara og Norsk Hydro tatt til orde for brede forlik på Stortinget.

Statkraft ønsket å unngå berg- og dalbanepolitikk hvor store industriprosjekter må settes på vent fordi det mangler kraft og rammevilkår.

To år senere er fasiten nettopp at flere store industri- og klimaprosjekter sliter og er satt på vent eller droppet (se faktaboks).

Peker på Solberg-regjeringen

Energiminister Terje Aasland (Ap) skylder på den forrige regjeringen.

– Da vi overtok i regjering var strømprisene på full fart oppover, det var lite kapasitet i strømnettet og for få kraftprosjekter til behandling. Det var arven etter åtte år med Høyre-regjering, sier han.

– Jeg er helt enig med Almlid i at vi trenger mer kraft. Men det er medlemmene til Almlid, kraftselskapene, som må få frem prosjektene, legger han til.

Aasland har styrket konsesjonsbehandlingen i NVE med å bevilge penger til flere ansatte, og til digitalisering og effektivisering.

– Rammevilkårene er på plass, sier han.

Han minner også NHO-sjefen om at Norge hadde et kraftoverskudd på 18,5 TWh i 2024, at regjeringen har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraft, og at det er tildelt arealer til havvind som kan dekke strømforbruket til 450.000 husholdninger.

– Jeg er enig med Statkraft som sier at det ikke er rammevilkår eller skatt som hindrer kraftutbygging, det er om man klarer å få med seg lokalsamfunnene eller ikke. Norge trenger mer kraft, men jeg tror på å gjøre det med folk, ikke mot folk, sier Aasland.