Vil skrote fridager og fryse velferdsutgifter – kan felles av eget budsjett

Den franske regjeringen vil spare mer enn 500 milliarder norske kroner, men lever på lånt tid.

Frankrikes statsminister François Bayrou. Bildet er fra juli. Foto: JEAN-FRANCOIS MONIER / AFP / NTB

Samme dag som nordmenn går til urnene, 8. september, skal Frankrikes nasjonalforsamling avgjøre om de har tillit til regjeringen og statsminister François Bayrou.

Uten flertall i parlamentet vil Bayrou og regjeringen bli kastet.

«Fallet virker nesten sikkert», skriver avisen Le Monde og viser til at både venstre- og høyrepartier har flagget sin motstand.

Et norsk statsbudsjett i minus

Bayrou er leder for sentrumspartiet Mouvement démocrate og leder en mindretallsregjering bestående av president Emmanuel Macrons liberalistiske sentrum-høyre parti og konservative Les Républicains.

Den har lagt frem planer om omfattende kutt for å få bukt med Frankrikes budsjettunderskudd.

Det nådde 5,8 prosent av BNPBNPbruttonasjonalprodukt (BNP) er måler summen av alle varer som produseres i et land i løpet av et år og er en vanlig indikator for økonomisk aktivitet i fjor, ifølge det nasjonale instituttet for statistikk og økonomiske studier (INSEE). I euro tilsvarer det 169,6 milliarder, eller i overkant av 2000 milliarder norske kroner – ikke langt unna de samlede utgiftene på det norske statsbudsjettetdet norske statsbudsjettetStatens samlede utgifter ble anslått til 2020,8 milliarder kroner da regjeringen la frem budsjettet for 2025 i høst. I revidert nasjonalbudsjett ble utgiftene jekket opp til 2105,9 milliarder..

Bayrou og hans upopulære regjering vil spare 44 milliarder euro (ca. 520,5 milliarder norske kroner), ifølge France 24.

For å få til det har han blant annet foreslått skroting av to offentlige fridager, samt å fryse velferdsutgifter og skatteklasser i 2026 på 2025-nivå, uten at disse justeres for inflasjon.

Kraftig fall for bankaksjer

Investorene på børsen i Paris reagerer med å sende hovedindeksen CAC 40 ned mer enn 1,8 prosent tirsdag formiddag.

Bankaksjene Societe Generale, Crédit Agricole og BNP Paribas leder an i nedgangen og faller henholdsvis 6,3, 6, og 5,8 prosent, ifølge dataleverandøren Infront.

– Landet trenger de strengere budsjettiltakene for å begrense gjeld, og det skaper mange politiske problemer i Frankrike. Det er en déjà vudéjà vuen følelse av at noe som skjer er en gjentagelse av noe en har opplevd før for fransk politikk, sier Ipek Ozkardeskaya, senioranalytiker i Swissquote Bank, til Reuters.

Frankrikes forrige regjering, som ble ledet av statsminister Michel Barnier, falt på et mistillitsvotum i desember.

Bayrou overtok som Frankrikes fjerde statsminister i 2024, en rekord siden etableringen av den femte republikkenfemte republikkenen betegnelse på den franske republikk som oppstod etter forfatningen av 1958 i 1958.

– Mer risikabelt å ikke gjøre noe

Statsministeren erkjenner at mistillitsvotumet han har varslet er risikabelt, men mener Frankrikes voksende gjeld er en nasjonal krise.

– Ja, det er risikabelt, men det er enda mer risikabelt å ikke gjøre noe, sa Bayrou på en pressekonferanse, ifølge France 24.

Dersom regjeringen faller vil president Emmanuel Macron kunne utnevne en ny statsminister umiddelbart eller utlyse nyvalg, men han kan også be Bayrou fortsette som leder av en midlertidig regjering, skriver kanalen.

Frankrikes statsgjeld nådde en ny topp på 3345,4 milliarder euro (mer enn 40.000 milliarder norske kroner) ved utgangen av første kvartal, ifølge INSEE.

I verste fall kan landet bli pålagt sparetiltak av EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Bred motstand

Både høyrepopulistiske Rassemblement national, sosialistpartiet, de grønne og ytre venstrepartiet La France Insoumise har varslet at de vil felle regjeringen, ifølge BBC.

– François Bayrou har akkurat annonsert slutten på sin egen regjering, skrev Jordan Bardella, partileder for Rassemblement national, på X mandag.

Ytre Venstre-leder Jean-Luc Mélenchon skriver tirsdag at partiet hans er «klare til å styre» og at president Emmanuel Macron er ansvarlig for krisen.

Bayrou utlyste avstemningen to dager før det ble varslet protester over hele Frankrike, skriver BBC.

En aksjonsgruppe som kaller seg Bloquons tout («Blokker alt») har de siste dagene spredd seg på sosiale medier, ifølge kringkasteren.