Vil satse på marginale funn: – Et hårete mål

Torsdag har Offshore Norge sin årskonferanse.

Samtidig presenterer de planer for et samarbeid på tvers av industrien for å få lønnsomhet i 83 komplekse og marginale funn.

Til sammen kan disse bidra med over tre milliarder fat oljeekvivalenter, likt fordelt på olje og gass, ifølge Offshore Norge. Det tilsvarer mer enn kjempefeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen, som inneholder 2,7 milliarder fat.

– Dette er et industrielt samarbeid som operatørene og leverandørene har gått sammen om, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge til E24.

– Funnene blir mindre, og marginene er mindre, men hvis man kan jobbe sammen vil det kunne være mulig å finne lønnsomhet i disse prosjektene. Vi må ha et bedre samarbeid, sier Blindheim.

Hildegunn Blindheim

Administrerende direktør Hildegunn Blindheim i Offshore Norge

– Kan alle de 83 funnene bli bygget ut?

– Jeg skal ikke spekulere i hvor mange av disse funnene som kan realiseres. Men jeg har tro på at bransjen kan klare å modne frem mange av dem, sier Blindheim.

– Bransjen har motivasjon til å få dette til. Hvis vi ikke lykkes med det, vil produksjonen på sokkelen falle mer enn nødvendig.

– Veldig stor tro på det

Initiativet støttes av Equinors konserndirektør for norsk sokkel, Kjetil Hove.

– Dette handler om forenkling, industrialisering og samkjøring mellom aktørene og leverandørene. Vi har veldig stor tro på det Offshore Norge gjør, det er veldig i tråd med det vi tenker, sier Hove til E24.

Han trekker frem konkrete erfaringer som viser at samarbeid kan fungere.

– Halten Øst er et utrolig godt eksempel på det Offshore Norge snakker om. Det var seks funnfunnene var Natalia, Sigrid, Nona, Flyndretind, Gamma og Harepus i fire lisenser, ingen av dem var lønnsomme. Så klarte vi å samarbeide i lisensene. Det gikk fra å være ulønnsomt til å bli et veldig attraktivt prosjekt, sier Hove.

Kjetil Hove

konserndirektør for utforskning og produksjon Norge i Equinor

– Vil det være behov for noen nye tiltak fra myndighetenes side?

– Jeg tror hovedansvaret ligger på oss som bransje. Men hvis vi skal gjøre ting i et annet tempo må vi ser på hvordan ting kan godkjennes på en god måte, sier Hove.

– Bransjen er i dialog med myndighetene rundt disse prosessene. Petroleumsmeldingen neste år vil kunne bli et viktig verktøy for å samordne både hva myndighetene og bransjen selv må bidra med for å utvikle norsk sokkel videre.

Les også

Equinor starter opp gassfelt: – Fremtiden på norsk sokkel

– Mye igjen å hente

Hvordan nedturen på norsk sokkel skal bremses har vært et viktig tema for bransjen i det siste.

Sokkeldirektoratet tegnet i fjor opp tre scenarioer for utviklingen frem mot 2050, og påpekte at det er mye penger å tjene på å hente ut mest mulig.

– Nå er halvparten av ressursene produsert, og vi må lete videre for å bremse den nedgangen som uansett vil komme på 2030- og 2040-tallet, sier Blindheim.

– Det kan gis et inntrykk av at det er lite olje og gass igjen, men det stemmer ikke. Det er mye igjen å hente ut hvis vi leter. Det som er igjen kan tilsvare om lag halve Oljefondet, ifølge Sokkeldirektoratet.

Flere av de marginale funnene ligger nærme hverandre, og kan potensielt utvikles på en koordinert måte.

– På Linnorm-feltet ligger det fem-seks funn i nærheten. Der er vi operatør på alle og får koordinert utviklingen. Men hvis det hadde vært ulike aktører, kunne det vært et eksempel på et område som var ulønnsomt, men ville kunne bli lønnsomt gjennom samarbeid, sier Kjetil Hove i Equinor.

– Det er slike områder både i Nordsjøen og Norskehavet, sier han.

– Hvor mye kan man potensielt kutte kostnader på å opprette felles områder og ha felles planlegging av slike felt?

– Vi snakker om kraftig reduserte kostnader. Hvis du for eksempel kan ha en felles navlestreng inn fra seks felt inn til et senter, i stedet for seks, så blir det enorme kostnadsbesparelser, sier han.

– Det var derfor Halten Øst, som vi satte i produksjon i fjor, gikk fra å ikke være lønnsomt til å bli veldig attraktivt.

– Hvorfor er en del felt så marginale?

– Det er fordi kostnadsnivået er for høyt. Vi må jobbe annerledes og få ned kostnadene. Ett element er standardisering, forenkling og industrialisering. Et annet er behovet for samkjøring.

– Et hårete mål

Blindheim sier at det er et stort ønske i bransjen om raskere prosesser og mer gjenbruk.

– Hovedsaken er at industrien selv skal ta tak og jobbe smartere og mer koordinert, sier hun.

– Målet vårt er å redusere utbyggingstiden med 40 prosent, redusere kostnadene og oppnå 50 prosent gjenbruk innen 2030. Det er et hårete mål, men kan være mulig hvis hele verdikjeden samarbeider, sier hun.

På den andre siden av samarbeidet ligger en gevinst på flere milliarder fat.

– Så her er det store ressurser å hente. Først og fremst handler det om hvordan bransjen kan jobbe bedre sammen. Hvis det også er mulig å få raskere myndighetsbehandling, vil det også hjelpe.

Hun nevner blant annet muligheten for å standardisere havbunnsrammer og flytte disse til nye felt etter at ressursene er hentet ut.

– Men da kan det være behov for noen regelverksendringer.

Les også

Opplever økt støtte til olje og gass: – Veldig gledelig

– Må få opp farta

Leder Halvor Engebretsen i DNO Norge er styremedlem i Offshore Norge.

– Vi kan håpe på et nytt Sverdrup, men det vi faktisk har foran oss er mange små funn. Her ligger et betydelig verdiskapingspotensial for både samfunn og eierne våre, sier han i en kommentar.

For å realisere verdiene, trengs det en fundamental endring både i regelverk og måten industrien jobber på, mener han.

– Og – vi må få opp farta. Små funn er avhengig av å knyttes til eksisterende infrastruktur for å kunne bygges ut. Venter vi for lenge, kan plattformer stenges ned og ressurser gå tapt for alltid, sier Engebretsen.

Halvor Engebretsen

Leder for DNO Norge og styremedlem i Offshore Norge

Han mener at DNO og Aker BP har vist vei med Kjøttkake-prospektet, som skal være i produksjon tre år etter at funnet ble gjort. Det setter en ny standard, mener han.

– Det er dobbelt så raskt i forhold til hva som er vanlig for tilsvarende prosjekter på norsk sokkel i dag, sier han.

– Måten vi får det til på, er gjennom tett samarbeid mellom selskap, leverandører og myndigheter. Slik jeg ser det, opplever jeg nysgjerrighet og en «can-do attitude» over hele linja, sier Engebretsen.

Les også

Setter fart på Kjøttkake

– Vil alltid være diskusjoner

Offshore Norge har tro på samarbeid, selv om bransjen også har sett sin andel av krangler og uenighet mellom ulike lisenser og mellom lisenspartnere.

– Tror du alle i bransjen klarer å være venner?

– Det vil alltid være diskusjoner mellom dem som står i kø for å hente ut ressurser. Dette er noe av det selskapene må jobbe med, sier Blindheim.

– Men man ser at det er utrolig mange fat som ligger i disse funnene, samtidig som det gjøres færre store funn. Så jeg tror at motivasjonen er større for å jobbe sammen nå. Samarbeid kan også sikre større forutsigbarhet for leverandørindustrien.