Vil redde truet orkidé med «prøverørsmetode»

4 hours ago 1


Den purpurfargede og vakre orkideen er kritisk truet og rødlistet, og finnes bare på et bitte lite område helt ute ved kysten i Grimstad og Lillesand.

Lenge har forskere ønsket å oppformere ville, truede orkideer, for å sikre at de ikke går tapt.

Men det å oppformere ville orkideer fra frø har vist seg å være veldig vanskelig.

Ellen Svalheim, forsker ved Nibio Landvik

Forsker Ellen Svalheim ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Landvik.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

Oss bekjent har det ikke vært gjort i Norge. Det har vært opplest og vedtatt at dette er så vanskelig at det nesten er umulig å få til, sier forsker Ellen Johanne Svalheim ved Nibio på Landvik i Grimstad.

Trenger sopp for å spire

For det første er frøene til narrmarihånd og andre ville orkideer «veldig mikroskopisk små», og uten opplagsnæring.

– Og så spirer de bare når de kommer i kontakt med spesielle sopper i jorda. Akkurat det klarer ikke vi å få til ved å så frøene direkte i jorda hos oss, sier Svalheim.

Nå har de imidlertid funnet en metode, ved hjelp av en pensjonert svensk kirurg.

– Svante Malmgren har hatt en lidenskapelig hobby med å prøve å finne ut av dette med å oppformere ville orkideer, og nå deler han kunnskapen med oss, sier Svalheim.

«Prøverørsmetode»

– Vi gjør noe som heter kunstig oppformering på lab, altså in vitro, forklarer hun.

Victoria Stornes (fra venstre), Paula Lawicka, Ellen Svalheim og Kristine R. Sundsdal jobber med og oppformere ville, truede orkideer på Nibio i Grimstad.

Victoria Stornes (fra venstre), Paula Lawicka, Ellen Svalheim og Kristine R. Sundsdal jobber med og oppformere ville, truede orkideer på Nibio i Grimstad.

Foto: Ove Hetland, Nibio

I laboratoriet på Landvik, får frøene sterile forhold. I et lukket system inne i kolber, får de næring slik at de begynner å spire.

Vi bryter frøhvilen ved hjelp av kjemikalier, og så gir vi frøet all næringa det trenger som soppen ellers bidrar med i naturen, sier forskeren, og legger til:

Det er en komplisert og tidkrevende prosess å dyrke fram de ville, truede orkideene. Dette er søstermarihåndspirer, og det tar rundt fire år å få fram utplantingsklare planter.

Det er en komplisert og tidkrevende prosess å dyrke fram de ville, truede orkideene. Dette er søstermarihåndspirer, og det tar rundt fire år å få fram utplantingsklare planter.

Foto: Ellen Svalheim, Nibio

– Det blir på mange måter et slags «prøverørsopplegg».

Suksess med andre orkideer

Prosessen er komplisert og tar lang tid, men forskerne har allerede testet metoden på to andre truede orkidéarter: Søstermarihånd og honningblom.

Forskerne på Nibio har allerede hatt suksess med å dyrke fram orkideen søstermarihånd. Her er orkidespirene i en tidlig fase og under sterile forhold.

Forskerne på Nibio har allerede hatt suksess med å dyrke fram orkideen søstermarihånd. Her er orkidéspirene i en tidlig fase og under sterile forhold.

Foto: Ellen Svalheim, Nibio

Det har vært suksess.

Nå har Nibio fått støtte fra Statsforvalteren til å prøve metoden på narrmarihånd, skriver Grimstad Adressetidende.

– Vi har fått 157.900 kroner til prosjektet, og målet er å styrke populasjonen. I år skal vi samle noen frø, og så skal vi sette i gang produksjon av planter som skal tilbakeføres til naturen.

Bruker slåttemarker

Ellen Johanne Svalheim har tro på at de skal lykkes:

– Vi har klart den vanskeligste arten å oppformere, det var søstermarihånd. Så jeg er optimistisk!

Forsker Ellen Svalheim fra Nibio (tv) og grunneier Kari Fløtre på Dale i Hjartdal i slåttemarka som har fått plantet ut søstermarihand oppformert på laben på Landvik.

Forsker Ellen Svalheim fra Nibio (tv) og grunneier Kari Fløtre på Dale i Hjartdal i slåttemarka som har fått plantet ut søstermarihånd oppformert på laben på Landvik.

Foto: Liv Guri Velle, Nibio

Søstermarihånd-planter er allerede blitt plantet tilbake i truede slåttemarker i Telemark, der frøene ble hentet fra og hvor orkideen hører naturlig hjemme.

– De gamle slåttemarkene som er under oppfølging gjennom Miljødirektoratets handlingsplan for slåttmark, blir da mottakshjem eller fosterhjem for disse truede artene som sliter. Det er en vinn-vinn-situasjon, og den årlige slåtten i slåttemarka vil samtidig trygge framtida for planten.

Publisert 15.01.2025, kl. 06.04

Read Entire Article