Vil låne til ny kjernekraft: – Pengene kommer jo tilbake

Den svenske staten vurderer å låne hundrevis av milliarder på vegne av ny kjernekraft. Regjeringen håper å være klar for søknader allerede i 2025.

Dette er det svenske kjernekraftverket Ringhals. Foto: Björn Larsson Rosvall / AP / NTB

Sverige legger planer for et grønt skifte som innebærer en forventet dobling av kraftforbruket frem mot 2045.

Det er usikkerhet knyttet til ny kjernekraft, og finansieringskostnadene er høye, ifølge en utredning som nå har vært på høring.

Den svenske regjeringen vil lovfeste at staten skal kunne ta opp store lån på vegne av utbyggerne av ny kjernekraft for å senke kostnadene.

– Pengene kommer jo tilbake, sa finansmarkedsminister Niklas Wykman på en pressekonferanse like før jul.

Han understreker at disse pengene ikke skal subsidiere utbyggingen, men at staten bare skal utnytte sin mulighet til å låne til lave kostnader på vegne av utbyggerne.

– Man gir mulighet til et selskap til å bygge med et statlig lån med vesentlig lavere rente enn det man ville fått om man skulle ut i markedet og låne, sier han.

Sverige har høy kredittverdighet (trippel-A) og dermed lave lånekostnader.

Sveriges finansmarkedsminister Niklas Wykman. Foto: Skjermdump fra den svenske regjeringens nettsider

– Tar seg av systemtjenester

Selv om kjernekraft krever store investeringer og har usikker lønnsomhet, mener Wykman at det er behov for at staten bidrar til å få bygget den ut.

Årsaken er et kraftsystem med stadig større innslag av varierende sol- og vindkraft. Det krever kraftverk som står klare til å levere når det er lite vind og sol og strømprisene skyter i været.

– Det som motiverer en støtte er at kjernekraften tar seg av systemtjenester som man ikke tar betalt for, men som er helt nødvendige for at Sverige som land skal være bra, dette med basiskraftenbasiskraftenNoen kraftformer kan justeres opp og ned etter behov, som kjernekraft, vannkraft, gasskraft og kullkraft. Dette står i motsetning til vind- og solkraft, som leverer mye strøm i noen perioder og lite i andre perioder. og at man unngår volatilitet og store svingninger, sier han.

– Der har kjernekraften og vannkraften unike egenskaper, sier han.

Finansmarkedsministeren bruker situasjonen i Tyskland som advarsel mot hvordan det kan gå hvis Sverige ikke bygger ut mer kjernekraft.

– Her er jo Tyskland delvis et avskrekkende eksempel, som jo forserte en veldig rask nedlegging av sin kjernekraft, og i dag har de trolig den laveste fossilfrie strømproduksjonen på ti år og har betydelige problemer i sin økonomi på grunn av dette, sier Wykman.

Dyrt å finansiere kjernekraft

Uten statlig hjelp ville ny svensk kjernekraft kreve en strømpris på mellom 1,20 kroner og 2,20 svenske kroner per kilowattime (2023-kroner) for å lønne seg, med en kapitalkostnad på 8–13 prosent, påpekte en utredning nylig.

Dette er langt over normale nordiske strømprisernormale nordiske strømpriserI Norge var den årlige snittprisen på strøm rundt 30–40 øre kilowattimen frem til 2021, mens den var oppe i rundt to kroner kilowattimen i kriseåret 2022. Siden har prisen falt betraktelig, og i 2024 ligger snittprisen i Sør-Norge på rundt 50–60 øre kilowattimen..

Den svenske utredningen foreslo at den svenske staten skulle låne rundt 300 milliarder svenske kroner på vegne av utbyggerne, for å gjøre det billigere å finansiere nye kraftverk.

Utredningen foreslo i tillegg at den svenske staten skulle garantere en strømpris til ny kjernekraft på 80 øre kilowattimen over 40 år.

Denne regningen skal etter planen sendes til svenske strømkunder i form av en skatt.

Håper på finansieringslov i 2025

Hvis Riksdagen vedtar en lov om finansieringen neste år, kan eventuelle utbyggere av ny kjernekraft begynne å søke.

– Vi kommer tilbake med en proposisjon til Riksdagen om denne saken til våren, sier Wykman.

Han tror en lov om kjernekraftfinansiering kan tre i kraft i midten av 2025. Da kan staten begynne å motta søknader om nye kjernekraftutbygginger.

– Dette er en betydelig utfordring. Men det er på tide at Sverige tar på seg betydelig utfordringer, sier Wykman.

Sverige bruker i dag rundt 350 terawattimer (TWh) energi i året. Av dette er rundt 230 TWh bruk av andre energiformer enn strøm, og disse står for store utslipp, ifølge regjeringen. Sveriges mål er å være klimanøytralt innen 2045.

– Vanskelig

På pressekonferansen fikk Wykman spørsmål om innspillene i en høring om at garantiprisen til kjernekraften på 80 øre kilowattimen i 40 år er for høy.

– Dette er vanskelig. Det er komplisert. Man skal være ydmyk. Man må være nysgjerrig og lyttende, sier han.

– Vi har jobbet siden utredningen og høringssvarene kom inn med å kalibrere og gjøre dette så bra som mulig og få de resultatene vi ønsker, sier Nykman.

– Råder nokså stor usikkerhet

Eventuelle statlige lån til kjernekraften skal håndteres av Riksgjeldskontoret, eller Riksgälden. Dette ligger under Finansdepartementet, og er den svenske statens finansforvaltningsorgan.

Ifølge Riksgälden-direktør Karolina Ekholm er opplåningen ventet å toppe seg rundt syv år inn i det planlagte låneprogrammet for ny kjernekraft.

Da vil staten låne opp mot 50 milliarder svenske kroner årlig på vegne av kjernekraften. I snitt vil programmet gi et gjeldsopptak på om lag 20 milliarder kroner i året, påpekte hun under en pressekonferanse rett før jul.

– Det råder nokså stor usikkerhet rundt om hvor mange reaktorer det blir, med hvilke tidsintervall, sier Ekholm.

– Det råder også usikkerhet rundt om det blir noen fordyringer av prosjektene. Da kan dette måtte justeres, sier hun.

Sverige har for tiden om lag 1.000 milliarder i statsgjeld, og dette ligger ifølge Riksgälden an til å øke med noen hundre milliarder i årene fremover grunnet økt finansieringsbehov.