Vil la USA skyte opp romraketter fra Andøy: – Helt uforståelig

I januar inngikk norske myndigheter en avtale om teknologibeskyttelse med amerikanske myndigheter.

Grunnen er at de vil legge til rette for oppskyting av amerikanske bæreraketter og satellitter fra Andøya Spaceport i Nordland.

Avtalen har som formål å beskytte amerikansk romteknologi mot konkurrenter.

Avtalen ble inngått 4 dager før Trump ble innsatt som president og vårt forhold til USA var noe varmere.

Men det har skjedd mye siden da og nå reagerer forsvarspolitisk talsperson i Rødt, Bjørnar Moxnes kraftig på at regjeringen fortsatt stiller seg bak avtalen.

– Vi kan ikke stole på Trumps USA sikkerhetspolitisk. Det er uklokt å gi amerikanerne et stadig større fotfeste på norsk territorium. En sånn avtale er det siste Norge bør gjøre, sier Moxnes til NRK.

Avtalen Moxnes reagerer på ble lagt frem til Stortinget fredag forrige uke og er ikke stemt over ennå.

EU vil kjøpe mindre fra USA

Det skjer samtidig som EU-landene vil begrense handel med amerikanske våpenprodusenter av sikkerhetshensyn.

Ifølge Financial Times vil våpenselskaper fra USA, Storbritannia og Tyrkia bli ekskludert fra en ny EU-forsvarsfinansiering på 150 milliarder euro med mindre hjemlandene deres signerer forsvars- og sikkerhetspakter med Brussel.

Blant andre har Frankrike uttalt at de ønsker at europeisk land har en «kjøp europeisk»-tilnærming. Årsaken er at EU ønsker å bli mindre avhengige av USA.

Det har vekket sterke reaksjoner i USA og USAs utenriksminister har advart EU mot å innføre slike restriksjoner.

Komplett uforståelig

En avtale med USA som gir muligheter for oppskyting av raketter vil virke provoserende, mener Moxnes.

– Nå stenges amerikanske selskaper ute fra forsvarsinvesteringer i andre europeiske land, men når det gjelder rakettoppskytninger i de sensitive nordområdene er USA plutselig foretrukket partner for den norske regjeringa. Det er komplett uforståelig at regjeringa vil tjore Norge enda tettere fast til et ustabilt og uforutsigbart USA, når det vi trenger er lav spenning i nord, sier han.

Stortinget ga i 2020 tilsagn om inntil 282,6 millioner kroner i egenkapital og 83 millioner kroner i tilskudd til Andøya Space, for å gjennomføre etableringen av romhavnen Andøya Spaceport.

Andøya Spaceport har planer om å etablere to oppskytingsramper.

Den ene rampen er ferdigstilt og den tyske oppskytningsleverandøren Isar Aerospace har eksklusiv bruk gjennom en langsiktig avtale.

Det var Isar Aerospace som sto bak oppskytningen av raketten Spectrum, som falt i havet etter 30 sekunder i lufta for en uke siden.

I forslaget forelagt Stortinget, kommer det frem at Andøya Space ønsker en tilsvarende eksklusiv langtidskontrakt med amerikanske leverandører.

Men da må Stortinget først skrive under en avtale, som går på å beskytte amerikansk teknologi.

Rødt har for øvrig vært kritisk til oppskyting av raketter fra Andøya og har krevd ekstern gransking av oppskytingen til Isar.

USA foretrukket

– Det stemmer at det er en vanlig avtale som alle land ville hatt. Men her står det at et nytt oppskytingsfirma skal være fra USA. Det som kommer fram, er at USA ikke er eneste mulige leverandør, men de er foretrukket av regjeringa. Det er en sikkerhetspolitisk begrunnelse for det, påpeker Moxnes.

Med sikkerhetspolitisk begrunnelse mener Moxnes at i forslaget beskrives avtalen som av stor betydning for videreutviklingen av norsk romvirksomhet, og ikke minst for romhavnen på Andøya.

Den vil også forsterke det bilaterale forholdet til USA på et stadig viktigere felt. Avtalen kan også gi en sikkerhetspolitisk nytte for Norge som alliert romnasjon i Arktis og den vil være viktig for Nato.

I avtalen har myndighetene tatt flere forbehold. Blant annet at norske myndigheter skal ha full kontroll på oppskytingsaktiviteten.

Moxnes mener det likevel er skummelt og provoserende. De fem største våpenprodusentene i verden er amerikanske. Deriblant Boeing og Northrop Grumman, som samarbeider med Elon Musks Space X.

– Vi snakker om rakettoppskytinger i nordområdene. Altså et område hvor Norge og Norden tradisjonelt har ønsket å jobbe for lavspenning. For å holde stormaktene unna hverandre, for å unngå faren for konflikt og i verste fall krig. Det er i Norges nasjonale interesse. Det slås fast i forsvarsforliket å motvirke stormaktsrivalisering. Dette er det omvendte.

Positiv

Stortingsrepresentant for Høyre i Nordland, Bård Ludvig Thorheim er positiv.

Han har etterlyst at Norge får til en avtale med USA, slik at muligheten til å vinne romkappløpet er større.

– Både Storbritannia og Sverige kjemper om å få en romavtale med amerikanske bedrifter og vi vil jo gjerne at det skjer fra Norge og Andøya, sier han til NRK.

Han forstår at folk kan bli skeptisk til å inngå mer samarbeid med USA i tiden vi er inne i, men mener at man må være litt nyansert.

– Vi må anerkjenne utfordringene med USA. Man skal reflektere over hva som er riktig. For Høyre er det aller viktigste å styrke det europeiske samarbeidet på romindustri, men det er ikke riktig å stoppe alt samarbeid med USA i Arktis, sier Thorheim.

Kunnskap vi har nytte av

Plan A for Høyre er å samarbeide tettere med Europa, ESA og EU. Likevel mener Thorheim at vi er nødt til å forholde oss til USA. Uansett hvem som styrer i Det hvite hus.

– Det er klart at det er en spesiell situasjon med alle uttalelsene fra president administrasjonen. Men vi mener vi bør videreføre romindustrisamarbeidet. De har teknologi og kunnskap som vi har nytte av.

Thorheim påpeker at her ser Moxnes og han selv ting veldig ulikt.

– Han har jo en tradisjon for å gi etter for Moskvas retorikk. Hvor Russland skal ta seg nær av alt mulig som vi gjør på norsk territorium. Det mener jeg at vi ikke skal lytte til. Det er Norge som bestemmer hvordan vi driver med romvirksomhet. Inkludert hvilke land vi samarbeider med. Det er vår beslutning, og ikke Russlands. Så det er ingen stormaktsrivalisering i det.

– Moxnes ønsker også å melde Norge ut av Nato og ikke ha noen sikkerhetssamarbeid med USA. Der er vi veldig uenige.