Vil heve «dyre boliger» til 20 mill.: – Ingen skal skattes ut av hus og hjem

Høyre vil doble grensen for hva som regnes som en «dyr bolig» i den reviderte boligverdimodellen. – Meningsløst lavt, sier meglertopp om dagens nivå.

Illustrasjonsfoto. Flere har fått ligningsverdien av primærboligen kraftig oppjustert i 2026. Det rammer dem med nedbetalt gjeld hardt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Som E24 bredt har omtalt, gir en ny takseringsmodell for primærboliger kraftig oppjusterte formuesverdier og skattesjokk for boliger over 10 millioner kroner (se faktaboks).

Spesielt rammer dette eldre som har nedbetalt boliglån eller lite gjeld, der flere har uttrykt fortvilelse, bekymring og uro overfor E24.

– Et hjem

Høyre foreslår å heve grensen for hva som regnes som dyr bolig i formuesskatten fra 10 til 20 millioner kroner, samt å oppjustere bunnfradraget i formuesskatten.

Det betyr at de som eier boliger inntil 20 millioner kroner får en rabatt på 75 prosent av markedsverdien, som for boliger inntil 10 millioner kroner i dag.

– Ingen skal skattes ut av hus og hjem. Regjeringen ser på folks bolig som et investeringsobjekt som skal skattlegges, Høyre ser på folks bolig som et hjem, sier Astrup til E24.

– Dekker over

Han opplyser at Høyre foreslo 15 millioner kroner da terskelverdien ble satt til 10 millioner kroner fra skatteåret 2022 (se faktaboks).

Finansdepartementet anslår at 6 prosent av skattyterne får økt formuesskatt ved den nye boligverdimodellen, og fra rundt 2000 til 7000 kroner i snitt.

– Finansdepartementets talltallSe faktaboks viser at det i gjennomsnitt blir mindre endringer, men det dekker over at endringene får svært store utslag for mange i pressområder, sier Astrup.

– Stemmer ikke

Han støttes av Huseierne, som representerer 295.000 boligeiere i leiligheter og hus over hele landet.

– Påstanden fra flere politikere om at grensen på 10 millioner kroner er en «dyr bolig» eller at dette angår «de aller rikeste», om vi ser på Oslo, stemmer ikke, sier Carsten Pihl i Huseierne til E24.

Allerede ved innføring var 10 millioner kroner i Oslo prisen på et helt vanlig rekkehus utenfor sentrum, ifølge ham.

Han viser til at en gjennomsnittlig salgssum for en bolig i Oslo var på 8,6 millioner kroner ved utgangen av 2025, og 6,2 millioner kroner for hele Akershus, ifølge SSB.

– Meningsløst lavt

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), som representerer store deler av landets eiendomsmeglere, istemmer.

– Terskelen på 10 millioner kroner er meningsløst lavt med tanke på at svært mange vanlige folk i pressområdene bor i vanlige boliger som koster langt mer etter dagens boligpriser, sier administrerende direktør Carl Geving i NEF til E24.

Han mener også terskelen kunne vært satt til 20 millioner kroner.

– Det ville være mer dekkende for begrepet «dyr bolig» i pressområder som Oslo og flere kommuner i Akershus, sier Geving.

– Vil stanse

Høyre vil gi forutsigbarhet til de som har fått lavere skatt av den nye boligverdimodellen, og den reduksjonen skal de få beholde, ifølge Astrup.

Gjennom å øke bunnfradraget til 2 millioner og terskelverdien til 20 millioner kroner, vil en aleneboende person som eier en nedbetalt bolig til 12 millioner kroner få halvert skatten, fra 20.000 til 10.000 kroner, anslår Høyre.

– Folk som har jobbet hardt gjennom hele livet, nedbetalt boliglån og gjort alt riktig, har fått en kraftig skatteøkning. Det vil Høyre stanse, sier Astrup.

– Viktig prinsipp

Regjeringen oppjusterte bunnfradraget for skatteåret 2026 til 1,9 millioner kroner og 3,8 millioner kroner for ektepar (se faktaboks).

Høyre foreslår å øke dette til to millioner kroner, men har i programmet at det skal videre opp, ifølge Astrup, som peker på at dette vil komme alle boligeiere til gode.

– Helt siden andre verdenskrig har selveierlinjen vært et viktig prinsipp for Høyre. Flest mulig skal ha mulighet til å eie sin egen bolig. Da må vi ha et skattesystem som legger til rette for det, sier han.

Etterlyser svar

Finansdepartementet anslår at inntektene fra formuesskatten isolert sett vil øke med om lag 435 millioner kroner med den reviderte boligverdimodellen.

Den vil også øke inntektene fra eiendomsskatt i kommunene med 300 millioner kroner, fremgår det av regjeringens proposisjon til statsbudsjettet 2025–2026, fremlagt i høst.

Astrup stilte denne uken finansminister Jens Stoltenberg (Ap) et skriftlig spørsmål om hva som er provenyvirkningen dersom terskelen for primærbolig med høy verdsettelse heves til henholdsvis 15 og 20 millioner kroner, ifølge Stortingets nettsider.

Svaret er foreløpig ikke tilgjengelig.