Tusenvis kan bli tatt ut i streik i morgen

Over 8.000 ansatte i 148 kommuner kan bli tatt ut i streik ved midnatt. Fortsetter streiken, kan over 26.000 bli tatt ut.

Det kan bli storstreik fra og med onsdag. Foto: Thomas Fure / NTB

Klokken 9 tirsdag morgen startet meglingen hos Riksmekleren.

LO Kommune skal på vegne av medlemmene i Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Skolenes Landsforbund, Creo, Norsk Sjøoffisersforbund og EL og IT forhandle med KS.

Blir de ikke enige, blir det storstreik.

I varselet om plassfratredelsevarselet om plassfratredelseEn del av prosedyren som er nødvendig før en streik kan starte. Plassfratredelsen varsler hvem som faktisk tas ut i konflikt og må sendes minst fire dager før streiken er tenkt å starte. som LO Kommune har publisert, står det at 8.275 av LO Kommunes 190.000 medlemmer blir tatt ut i streik fra og med onsdag.

Fortsetter streiken, tar de ut ytterligere 16.962 medlemmer fra 3. juni. Da blir det totalt 25.237 medlemmer i streik.

YS Kommune forhandler også med KS om lønnsveksten til sine medlemmer. Blir de ikke enige, tar organisasjonen ut 462 medlemmer i åtte kommuner og ett fylke i streik. Hvis streiken fortsetter, tar de ut enda flere i streik, slik at det totale antallet blir 935 medlemmer.

Oslo kommune er et eget tariffområde og blir derfor ikke rammet av den eventuelle streiken. I Oslo ble man enige i slutten av april.

LO Stat forhandler også om lønnsveksten for sine medlemmer. De forhandler med departementet. Blir de ikke enige, tar LO Stat ut 32 medlemmer som jobber ved Universitetet i Oslo i streik fra og med onsdag.

– Uaktuelt for oss

I år er det mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn.

– Det var uaktuelt for oss å godta at de med minst, fikk minst, sa Mette Nord, leder av Fagforbundet og LO Kommune i en pressemelding fra Fagforbundet da lønnsforhandlingene ikke førte frem.

– Vi krevde et rettferdig lønnsoppgjør med tydeligere lavlønnsprofil slik som frontfaget, det fikk vi ikke.

Nord understreker at flere år med høy prisstigning og høye renter har rammet arbeidstagere med lavere inntekter spesielt hardt.

– Dette rammer arbeidstagere med lavere inntekter i større grad enn andre, fordi de må bruke en større andel av lønnen til å dekke økte kostnader til mat, bolig og strøm, sier Nord.