Fondsmeldingen skal legges frem neste måned. På høyresiden av norsk politikk mener de det er på tide at Oljefondet kjøper aksjer i kjernevåpenselskaper.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
I en stadig mer utrygg verden har Europa nå kollektivt bestemt seg for å investere enorme summer på å styrke forsvarerevnen.
Samtidig er Oljefondet her hjemme avskåret fra i investere i noen av verdens aller største våpenprodusenter. Årsak: Etikkrådet forbyr fondet å sette penger i selskaper som produserer komponenter som brukes i kjernevåpen.
Dette vil de to største utfordrerne på borgerlig side nå ha slutt på.
– Nå er vi helt avhengig av at vi får opp produksjonen av både våpen og ammunisjon, både i Europa og delvis i USA. Vi er avhengig av det for vår egen sikkerhet. Da trenger vi at det ikke er begrensninger på hvilke selskaper man kan investere i, sier finanspolitisk talsperson i Frp, Hans Andreas Limi.
I løpet av april vil regjeringen legge frem fondsmeldingen. Meldingen inneholder resultater for Oljefondet i året som gikk, men kan også åpne for en politisk debatt om endringer i hvordan fondet forvaltes.
Frp og Limi har fremmet et forslag om å oppheve forbudet mot investeringer i åtomvåpenprodusentene. De har støtte fra potensiell regjeringspartner Høyre, som tidligere har foreslått i DN å oppheve forbudet.
Høyre-leder Erna Solberg sier i et ferskt intervju med Financial Times at forbudet er «ironisk».
– Vi skal ta de vekk. Det er helt sprøtt, sa hun om atomvåpen-restriksjonene.
Forbudet gjør at Oljefondet, som med noen få unntak har penger i nesten alle verdens børsnoterte selskaper, ikke kan investere i våpengiganter som Boeing, Saab, Northrop Grumman, BAE, og Lockheed Martin. Sistnevnte er best kjent som produsenten av kampflyet F-35. Det norske forsvaret har investert i 52 F-35-fly fra våpengiganten.
Nettopp at Norge kjøper våpen, men investere oljeformuen i selskapet, synes Limi er problematisk.
– Det er spesielt at det er begrensninger i Oljefondet som hindrer oss i å investere i selskap som vi kan handle forsvarsmateriell ifra. Det er en dobbeltmoral som er uheldig, sier han.
Han sier det ikke er gitt noe signal fra departementshold på om å oppheve begrensingen.
– Jeg er overrasket. Nå er behovet for å styrke vår forsvarsevne større enn noensinne.