En undersøkelse gjennomført av OECD viser at flere norske skoleelever sliter faglig, i tillegg til at de har adferdsvansker.
Samtidig melder Utdanningsforbundet om at klassene på mange skoler i landet fylles med flere elever. Lærere sier de ikke klarer å gi elevene den hjelpen de trenger.
Nå kommer kravene om handling:
Lektorlaget vil ha et maksantall på 24 elever per klasse fra 8. – 10. trinn.
Redd Barna vil ned til 20.
NRK har snakket med elever og lærere i niendeklasse på Kragerø skole. De fortalte at det har blitt vanskeligere å konsentrere seg i store klasser.
Der kan det sitte drøyt tretti elever ved pultene.
Anne-Marte Jacobsen, tillitsvalgt og leder for Utdanningsforbundet.
Foto: Fredrik Pedersen / NRK
Synes du det er for mange elever i klasserommene?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Vil redusere antallet
Lektorlagets leder, Helle Christin Nyhuus, mener færre elever i hver klasse er veien å gå.
– Elevmangfoldet har endret seg. Det er stadig flere arbeidsoppgaver knyttet til den enkelte elev. Da må elevtallet faktisk ned, mener hun.
Helle Christin Nyhuus, Lektorlagets leder.
Foto: Fartein RudjordLektorlaget får mange tilbakemeldinger fra medlemmer om at det er for store undervisningsgrupper.
– Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun sier at vi skal være sjefen i klasserommet. Hun må også bidra til å tilrettelegge for at den fremste oppgaven vår er å undervise, sier Nyhuus.
Redd Barna lanserte nylig en skolefraværsrapport.
Den viser at mange unge føler på mer utrygghet i store klasser. De vil ha enda færre elever i klasserommene.
– Vi har lenge vært bekymret for utviklingen og det at klassestørrelser eser ut over hele Norge, sier Anne Elin Kleva.
Anne Elin Kleva, Redd Barna.
Foto: Geir Anders Rybakken OerslienHun er skolerådgiver i Redd Barna.
Redd Barna mener at taket for antall barn i klassen burde være tilsvarende lærernormen.
– Den setter tak på antall elever per lærer – nemlig 15 elever per lærer på 1. – 4. trinn og 20 elever per lærer på 5. –10. trinn.
– Hvorfor er dere så sikre på at dette vil ha en effekt?
– Fordi elevene er så tydelige på at store klassestørrelser fører til mye støy og mobbing i klassen. Det er vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid, og i store klasser opplever elevene at læreren ikke rekker å hjelpe dem i timene.
Nordtun avviser makstall
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) deler bekymringen. Hun vil derimot ikke ha makstall for antall elever i en time.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Foto: Siri Kvehaugen Saugstad / NRK– Vi har ikke planer om å stille detaljerte krav til størrelsen på elevgruppene i klasserommet. Det er fordi skolene må ha fleksibilitet til å organisere undervisningen på ulike måter av hensyn til elevenes behov og andre lokale forhold, skriver Nessa Nordtun i en e-post til NRK.
Nordtun retter samtidig en pekefinger mot kommunene, som har ansvaret for grunnskolen.
Dette ønsker opposisjonen
Frp, Høyre og Krf har konkrete ønsker om hva de mener må gjøres.
Nessa Nordtun mener de allerede har gjennomført flere av forslagene.
– Midlertidig nivådeling skjer allerede i skolen i dag. Lærere bruker smågrupper, stasjonsundervisning og midlertidige nivåinndelinger, sier kunnskapsministeren.
Hun advarer mot å skrote prinsippet om at alle skal kunne få opplæringstilbud i en ordinær klasse.
Nordtun minner samtidig på at det er hun som har sørget for at læreren har fått større armslag til å håndtere bråkete og utagerende elever etter at den borgerlige regjeringen innskrenket dette.
Ministeren varsler nå at hun og regjeringen vil gjøre større grep med norsk skole.
Publisert 04.11.2025, kl. 19.40












English (US)