Vil ha boligskatt-svar fra Stoltenberg: – Vanskelig å forstå

Finansdepartementet vil ikke oppdatere anslaget på hvor mye boligverdimodellen vil øke eiendomsskatten. Flere partier reagerer.

Illustrasjonsfoto. Her fra Trondheim. Foto: Jelena Safronova / Shutterstock

Flere opposisjonspartier reagerer sterkt på at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ikke oppdaterer anslaget for hvor mye regjeringens nye boligverdimodell øker eiendomsskatt-inntektene.

– Det er vanskelig å forstå at regjeringen innfører en ny beregningsmodell som øker skattegrunnlaget betydelig, uten samtidig å ha oversikt over de samlede skattevirkningene, sier finanspolitisk talsperson Martin Virkesdal Jonsterhaug i Fremskrittspartiet til E24.

Høyere enn antatt

Som E24 bredt har omtalt øker regjeringens nye boligverdimodell Skatteetatens ligningsverdi for primærbolig betydelig.

Det får konsekvenser for beregning av formuesskatt fra og med 2026, og for eiendomsskatt i 2028 i de kommunene som bruker modellen.

Finansdepartementet har tidligere anslått at den nye boligverdimodellen vil øke eiendomsskattinntektene med nær 300 millioner kroner i de kommunene som benytter seg av modellen.

Modellen har senere vist å gi langt høyere boligverdier enn tidligere forutsatt, og at staten vil kreve inn over en halv milliard kroner mer i formuesskatt.

Men, Finansdepartementet har ikke villet anslå hvordan dette påvirker anslaget for eiendomsskatteinntektene.

– Større enn forutsatt

I et nylig skriftlig svar til Fremskrittspartiet antyder finansminister Jens Stoltenberg (Ap) likevel at fasit vil være høyere enn antatt.

– Virkningene av den forbedrede modellen for verdsetting av bolig er større enn forutsatt i budsjettet. Det tilsier at også eiendomsskattegrunnlaget i de kommunene som bruker formuesverdiene, vil påvirkes mer enn det tidligere anslaget indikerte, skriver Stoltenberg.

Han påpeker at virkningene på eiendomsskatten er usikre fordi kommunene kan tilpasse seg.

– Kommunene kan endre takseringsmetode, eiendomsskattesats og eventuelt bunnfradrag fra et år til et annet, skriver finansministeren.

Finansdepartementet tar sikte på komme med ny vurdering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.

– Bekrefter

Jonsterhaug i Frp, som stilte Stoltenberg det skriftlige spørsmålet, mener finansministerens svar gir lite forutsigbarhet for husholdningene.

Det å vise til kommunal handlefrihet og utsette en ny vurdering til revidert nasjonalbudsjett, svekker også Stortingets mulighet til å føre reell kontroll med skattepolitikken, mener han.

Martin Virkesdal Jonsterhaug, skattepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet (t.v.). Her i Stortinget med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Carl Klevjer

– Svaret fra finansministeren bekrefter at den nye modellen for boligverdsetting gir langt større utslag enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet, sier Jonsterhaug.

Han legger til at dette åpenbart har brede økonomiske konsekvenser for boligeiere over hele landet.

– Eneste riktige

Venstre har ønsket å hastebehandle et forslag om å sette den nye boligverdien på hold, men forslaget falt i Stortinget nylig.

– Svaret fra Stoltenberg, eller mangel på svar, viser bare at det eneste riktige er å suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi, slik Venstre har foreslått, sier finanskomitémedlem Abida Raja (V.).

Da ville Stortinget kunne vurdere utslag av nye regler eller modeller, og eventuelle justeringer i revidert nasjonalbudsjett, og eventuelt gjort dem gjeldende fra og med 2027, mener han.

– Oppsiktsvekkende

Høyre mener finansministeren ikke kan late som om dette bare et kommunalt problem.

– Det er oppsiktsvekkende at Stoltenberg skyver ansvaret fra seg og nå nekter å gi ut tall. Når boligverdiene skrus kraftig opp av finansministeren, vet alle at regningen havner hos folk, sier finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre til E24.

Han mener saken viser hvor viktig det er at Høyre-politikere styrer Kommune-Norge, og peker på at Ap har lang tradisjon for å skru opp eiendomsskatten.

–I kombinasjon med Stoltenbergs nye regnmodell kan dette gi et formidabelt skattesjokk for boligeiere landet rundt, sier Astrup.

– I praksis høyere

Kristelig Folkeparti (KrF) mener regjeringen skyver store skatteøkninger over på vanlige folk.

– Når boligverdiene nå settes kraftig opp, betyr det i praksis høyere eiendomsskatt i mange kommuner, samtidig som folk allerede merker økte kostnader i hverdagen, sier finanskomitémedlem Jørgen H. Kristiansen (KrF) til E24.

Han legger til at KrF forventer at regjeringen følger opp med skattelettelser som kompenserer for økningen, og som særlig ivaretar enslige minstepensjonister.

– Er et handlingsrom

Senterpartiet påpeker at eventuelle effekter fra den nye boligverdimodellen først slår inn om to år.

Det gir også kommunene mulighet til å gjøre tilpasninger slik at samlet eiendomsskatt ikke øker, mener partiet.

– Dette får det lokale selvstyret håndtere. Det blir ulike effekter, det er mange kommuner som bruker ulik takst, og har egne takster og ulikt bunnfradrag, slik at det er et handlingsrom, sier første nestleder Senterpartiet Bjørn Arild Gram til E24.

– God tid

Finanspolitisk talsperson Marthe Hammer i SV, ett av regjeringens støttepartier, synes det er det er riktig og bra at man har fått en verdsettelsesmodell som treffer bedre.

Samtidig er det bra om kommuner kan øke egne inntekter gjennom eiendomsskatten i en tid der mange kommuner er i økonomisk krise, mener hun.

– Det trenger ikke bli noe ramaskrik ettersom den nye modellen først kan brukes i kommunene for skatteåret 2028, og kommunene har god tid til å forberede innføringen. De kan også justere på satser og bunnfradrag for å tilpasse behovet i kommunen, sier Hammer til E24.

– Opp til de lokale

Hun støttes av MDG, et annet av regjeringens støttepartier.

– MDG ønsker ikke å innskrenke kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt, slik noen nå argumenterer for. De er opp til de lokale folkevalgte om de vil justere eiendomsskatten eller ikke, sier nestleder Ingrid Liland i MDG til E24.