– Vil gjøre det de kan for å tyne Støre

Ledighetstallene stiger sakte, men sikkert. Særlig ett spørsmål kan bli avgjørende ved et regjeringsskifte.

Sylvi Listhaug og Erna Solberg vil neppe la Jonas Gahr Støre slippe billig unna om arbeidsledigheten fortsetter å stige, mener forsker Kristian Heggebø. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Jeg tror det blir en stor sak, dersom arbeidsledigheten fortsetter å stige. Om trenden fortsetter, vil opposisjonspartiene gjøre det de kan for å tyne Støre.

Det sier forsker ved NOVANOVAVelferdsforskningsinstituttet NOVA er et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt på OsloMet med vekt på forskning om oppvekst, livskvalitet, velferdstjenester og velferdspolitikk samt aldring og livsløp., OsloMet, Kristian Heggebø, til E24.

Onsdag kom SSBs AKU-ledighetledighetAKU- tallene beregnes på grunnlag av en undersøkelse med rundt 20.000 personer som kontaktes hvert kvartal. inn på 4,6 prosent. Siden årsskiftet har det vært en oppgang på 0,5 prosentpoeng i ledigheten, ifølge SSB. På fredag legger Nav frem sine tallsine tallNavs ledighetstall er basert på hvor mange som er registrert som arbeidssøkere ved NAV-kontorene ved utgangen av hver måned.. I juli økte disse til 2,2 prosent.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) er uenige om hvilke tall som er det riktige. Støre bruker Nav-tallene, mens Solberg baserer seg på AKU-tallene.

– Går veldig bra

Heggebø ved OsloMet spesialiserer seg innen arbeidsledighet og sosial ulikhet. Forskeren omtaler arbeidsledighet som et «alltid hot» tema i valginnspurten.

Forsker ved NOVA, OsloMet, Kristian Heggebø Foto: OsloMet

– Hovedbildet her til lands er at arbeidsmarkedet går veldig, veldig bra. Slik har det vært siden årtusenskiftet, med to eller tre små unntak. Vi hadde en ledighet på 10,6 prosent på det høyeste under pandemien, men ledigheten som fulgte i kjølvannet av den, var nesten kunstig lav.

AKU-tallene, som høyresiden snakker mest om, viser en jevn svak økning, sier Heggebø.

– Men ser man på sysselsettingen i samme periode, er den helt lik. Det betyr at det er flere som aktivt prøver å komme seg inn i jobbmarkedet. Så det totale bildet er at det er flere som har – eller ønsker – arbeid i Norge.

Dette er forskjellene

En viktig forskjell mellom AKU- og Nav-tallene, er at AKU fanger opp arbeidsledige som ikke nødvendigvis har rettigheter hos Nav, forklarer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

– Hvis vi skal se til det mest omfattende målet for arbeidsledigheten i Norge, må vi se til AKU. Det er helt riktig at den har økt mer enn den registrerte arbeidsledigheten i år, slik den måles av Nav. Men de aller siste AKU-tallene viser at ledighetsoppgangen er litt mer moderat enn rapportert så langt, sier Hov til E24.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Han påpeker samtidig at AKU-tallene viser flere interessante detaljer, som at arbeidstilbudet i Norge har økt betydelig.

– Yrkesdeltagelsen har særlig økt blant de aller yngste. I tillegg til at den også har økt blant voksne som tidligere ikke var aktive på arbeidsmarkedet, sier sjeføkonomen.

Arbeidsgiver vs. arbeidstager

Selv om arbeidsmarkedet i Norge står sterkt, underspiller ikke forsker Heggebø at det faktisk er noen forskjeller ut fra hvilke partier som regjerer.

– Hvordan det går med ledigheten fremover, avhenger litt av hvordan det går med valget. Jeg tror ikke arbeidsledigheten vil stige veldig, uansett utfall. Likheten mellom Ap og Høyre er større enn forskjellene, og grunnprinsippene i norsk arbeidsliv står fast, sier Heggebø.

Men:

– Én ting vi vil se en justering av, er at dersom høyresiden vinner frem, vil pendelen svinge litt mot en deregulering av arbeidsmarkedet.

Han beskriver dette som et klassisk dilemma. Hvor mye fleksibilitet og handlefrihet skal arbeidsgiveren ha, mot hvor mye stabilitet og trygghet en arbeidstager skal ha.

Venstresiden svinger typisk over mot mer makt til arbeidstageren, forklarer han.

– Det vi vet fra før er at når man gir mer makt til arbeidsgivere, går det utover de svakeste gruppene. Disse ryker først ut og får færre sjanser. Høyresiden mener på sin side at dette er et springbrett for de som står langt unna arbeidsmarkedet, men de empiriske studiene vi har, tyder på det motsatte, sier Heggebø.

– Krangler

Selv om det er generelt lave ledighetstall, vil førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI, Ole I. Iversen, dempe betydningen av sakskomplekset fram mot valgdagen.

– Politikerne krangler om hva som er riktig. Uavhengig av det, leser vi i avisene at det er en del som sliter med å få seg jobb. Så noe forbedringspotensial er det, sier Iversen til E24.

Som Heggebø, peker han på midlertidig arbeidskraft som den største potensielle konsekvensen ved et eventuelt regjeringsskifte.

– Det er det store spørsmålet. Blå side vil nok ivre for mer av det. De er heller ikke enige om effekten av å ha midlertidig ansatte. Noen vil mene at det gir en snarvei inn til å bli fast ansatt, mens rød side vil kjempe for fleste faste ansettelser fra start.

Førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI, Ole I. Iversen. Foto: BI

– Harde tall

Selv om styringsrenten ikke er et like politisert tema som det for eksempel har blitt i USA, jublet statsminister Støre for rentekutt i juni. Det er bredt ventet at renten igjen vil kuttes i september.

Sjeføkonom Hov understreker viktigheten arbeidsledighetstallene har for Norges Bank i det de skal sette renten. Og for sentralbanken er det Nav-tallene som er mest relevante.

– Dette fordi disse er harde tall. En fulltelling av alle som er registrert som helt ledige, og de er dermed ikke gjenstand for samme usikkerhet som oppstår ved kortsiktige endringer i AKU-tallene. Slik Norges Bank beskriver situasjonen, har utviklingen i arbeidsmarkedet vært omtrent som de har sett for seg, forklarer Hov.

Det betyr at arbeidsmarkedssituasjonen her og nå, isolert sett ikke endrer noe på Norges Banks renteplanerrenteplanerSentralbanken signaliserte i sin Pengepolitisk rapport i juni at det trolig kommer ett til to rentekutt til senere i år. Rentebanen tilsier nå en rente på i underkant av 4 prosent ved utgangen av 2025. Vi får servert oppdaterte prognoser i september..

– Dette er rentenøytralt, som vi kaller det. Skulle arbeidsmarkedstallene alene sørge for å flytte på Norges Banks renteplaner, må vi i første rekke se at de registrerte Nav-tallene overrasker Norges Bank på opp- eller nedsiden. Men det er ikke vår forventning inn mot fredagens Nav-tall.