Vil gi penger tidligere: Stortinget med vind-grep

Et flertall på Stortinget ber blant annet regjeringen om å utrede en ordning hvor kommunene får utbetalt produksjonsavgift på vindkraft på forskudd.

Flertallet består av Ap, Høyre, MDG og Venstre som til sammen har 89 mandater.

Dette kan for eksempel skje fra en aktør tar investeringsbeslutning eller fra byggestart.

Les også

Børsbykset: Advarer om inflasjons­risiko

Med en slik ordning får kommunene penger mye tidligere i prosjektets livsløp enn det de gjør i dag.

– Det er viktig at kommunene i større grad ser hva de får igjen for å si ja til vindkraftprosjekter, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG).

– Vi vet at vi trenger å bygge ut mer vindkraft hvis vi skal være i stand til å elektrifisere samfunnet og nå klimamålene. Da må kommunene få noen flere incentiver til å si ja. Vi er opptatt av at utbyggingene skal skje i allerede utbygde områder, og har også fått et flertall for å se på tiltak knyttet til økologisk kompensasjon og naturregnskap, sier hun.

MDG har selv foreslått en preproduksjonsavgift til vertskommunene for vindkraft på 0,7 øre kilowattimen av forventet produksjon.

Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK) har også ønsket en preproduksjonsavgift.

– Trenger mer kraft

Torbjørn Vereide (Ap) støtter at kommunene skal få utbetalt produksjonsavgiften tidligere enn i dag.

– Vi trenger mer kraft. Halvparten av all energien vi har i Norge i dag er fortsatt fossil. Det må vi erstatte med fornybar kraft. For en kommune å ta det skrittet og bidra til ny energiproduksjon er det en fordel at de vet hva de får igjen av penger i kassen, sier han.

– Det handler om hva det har å si for situasjonen i eldreomsorgen eller grunnskolen, og at man kan få tilgang på de pengene raskere, i stedet for at det er neste kommunestyret eller om to kommunestyrer at pengene kommer inn, sier Vereide.

Les også

Krigen mot milliardærene er farlig og meningsløs

Han er glad for at fire partier kan samle seg om problembeskrivelsen og at man trenger å få bedre avklaringer for lokal økonomi og beslutningsgrunnlaget.

– At fire partier står sammen om det syns jeg er veldig positivt. For vi trenger mer fornybar energi, sier han.

– Det har vært en krevende debatt med høy temperatur. Flere har opplevd det som å bli fanget i en trykk-koker, og det er eksempel der det også har gått utover barna til det folkevalgte. Jeg håper vi kan få energidebatten inn i et roligere spor, og at en bedre forutsigbarhet rundt miljø og økonomi kan gjøre det enklere for lokaldemokratiet som skal ta den endelige beslutningen.

Illustrasjonsbilde fra vindkraftverket Roan. Foto: Ole Martin Wold / NTB

Les også

MDG ønsker mer vindkraft på land: – Avgjørende

– Ett av mange viktige tiltak

– Dette er et veldig viktig tiltak, sier Grunde Almeland (V).

Han påpeker at energiutbygginger tar ganske mange år.

– Kostnadene kommer egentlig ganske raskt, men inntektene lar ofte vente på seg. For kommunene er dette ett av mange viktige tiltak man kan gjøre for å få flere utbygginger, sier han.

– Det er helt tydelig at måten debatten har vært ført på har gjort det vanskelig for kommunepolitikere og Stortinget. Resultatet er full stans i utbyggingen av vindkraft, i en periode hvor vi trenger mer kraft.

Han mener at stansen i utbygging også setter en stopper for industriutvikling og arbeidsplasser.

– Vi trenger å komme sammen politisk for å løse denne floken. Det får vi til her, og det er jeg veldig glad for, sier Almeland.

Fra venstre: Grunde Almeland (V), Frøya Skjold Sjursæther (MDG) og Torbjørn Vereide (Ap). Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Les også

Da vinden snudde i energipolitikken

– Glade

Energipolitisk talsperson Aleksander Stokkebø (H) mener at kraftutbygginger må gjøres ordentlig og rettferdig, og at lokalsamfunnet bør sitte igjen med betydelige ringvirkninger og kompensasjon for ulempene.

– Vi er derfor glade for flertall for vårt forslag om at kommunene bør få forskudd på produksjonsavgiften, slik at inntektene raskere kan bidra til å styrke den lokale velferden. Vi håper også på flertall for å utrede hvordan berørte naboer til vindkraft kan bli bedre ivaretatt, for eksempel gjennom direkte kompensasjon slik som i Sverige eller Danmark, sier han.

– Samtidig som samfunnet trenger mer kraft, er Høyre opptatt av naturen. Derfor er vi glade for flertall for å forbedre Miljødirektoratets kart over grå arealer, og en utredning av naturregnskap og økologisk kompensasjon som verktøy for å bedre ivareta naturen, sier Stokkebø.

Aleksander Stokkebø

Energipolitisk talsperson (H).

– En veldig dyp dal

I 2023 foreslo Energikommisjonen et mål om 40 TWh ny kraft innen 2030, men det bygges for tiden ut lite ny kraft. NHO-president Svein Tore Holsether sa nylig til E24 at det med dagens tempo ville ta 149 år å nå et slikt mål.

Miljødirektoratet har anslått at det trengs mellom 55 og 96 terawattimer (TWh) mer kraft innen 2050 bare for å gjennomføre de tiltakene som trengs for å nå Norges klimamål.

– Vindkraftdebatten har vært nede i en veldig dyp dal hvor man ikke har klart å snakke med hverandre med innestemme. Konsekvensen har vært at det ikke bygges ut nok fornybar kraft i Norge til å opprettholde industriutviklingen og stanse klimakrisen, sier Sjursæther.

Hun mener balansen mellom hensyn til naturvern og mer fornybar kraft til klimatiltak er noe av det mest krevende miljøpartiene står overfor, men mener Stortinget er på rett vei.

– Jeg er stolt over det flertallet vi har bygget i Stortinget nå, som er villig til å diskutere hvilke tiltak som kan ta oss i riktig retning. I flertallet ligger det en erkjennelse av at vindkraftpolitikken ikke har vært perfekt. Vi ser nå på nye verktøy for å gi kommunene bedre incentiver til å si ja, og sikre et bedre beslutningsgrunnlag, men også ivareta naturen bedre, sier hun.

Sofie Marhaug i Rødt er mot vindkraft både på land og til havs. Hun advarer mot grepet.

– Det er ingen god ide å forskuttere penger i påvente av fremtidig vindkraftproduksjon. Dette økonomiske incentivet kan øke presset på naturen i fattige kommuner. Fattige kommuner har ikke mer natur å ofre enn andre, sier Marhaug.

Den eksisterende produksjonsavgiften for vindkraft er på 2,42 øre per kilowattime. Den samlede avgiften i fjor var på nær 332 millioner kroner.

Les også

Frykter kraftmål nås om 149 år