Vil erstatte norsk kjøtt med bønner

– Nå lager jeg taco, og der går det fint an å bruke åkerbønner som erstatning for kjøtt, sier Ingvil Skirbekk Sagmoen.

Hun står og rører i grytene på kjøkkenet til universitetet på Terningen Arena i Elverum.

Sammen med to kollegaer forbereder hun en rekke retter der åkerbønner er en hovedingrediens.

MAT AV BØNNER: Ingvil Skirbekk Sagmoen er universitetslektor i Mat, ernæring og folkehelse ved Universitetet i Innlandet.

Planten i erteblomstfamilien som er dyrket i Norge brukes i dag bare som dyrefor.

Sammen med Thomas Cottis, som er universitetslektor i landbruk og klimakunnskap ved samme universitet, ser de det store potensialet til åkerbønner.

Tre utfordringer

Norge har mål om å øke selvforsyningsgraden av mat, kutte kjøttforbruket og kutte klimagasser i landbruket.

Tre store utfordringer som det ikke finnes noen raske løsninger på.

Kollegaene ved universitetet mener åkerbønner kan være en del av løsningen.

På kjøkkenet i Elverum brukes åkerbønner fra Narmo gård i Hamar. Den ligger 250 meter over havet.

Marte Børli har sett nøyere på næringsinnholdet i de norskdyrkede åkerbønnene fra Hamar.

– Hvis har sammenlignet det med andre produkter som fins i butikken nå som hvite bønner, Kidneybønner og andre typer bønnesorter. Da ser vi at åkerbønner kommer best ut med tanke på hvor mye proteiner det er per 100 gram vare.

Kostholdsrådene som kom i fjor sier at vi bør halvere kjøttforbruket.

Da må proteinene komme fra andre matkilder. Og der kommer åkerbønnene inn.

– Hvis man skal redusere kjøttforbruket er det et kjempesupplement.

Hun understreker at proteinet i bønner likevel ikke kan sammenlignes direkte med kjøtt. Blant annet på grunn av innholdet i aminosyrer i kjøttproteinet.

Klimavennlig mat

Thomas Cottis viser frem en pose med åkerbønner. Han mener det har et enormt potensial som norskprodusert menneskemat.

Nibio har estimert at potensialet for dyrking av åkerbønner i Norge er 274.000 dekar.

I dag produseres det åkerbønner til dyrefor på 48.000 dekar av bønder som ellers har kornproduksjon i Sør-Norge og Trøndelag.

Det betyr at det er mulig å øke produksjonen ganske mye.

KLIMAVENNLIG: Thomas Cottis er universitetslektor i landbruk og klima. Han mener norske åkerbønner er den mest klimavennlige maten vi kan spise.

Dyrker man åkerbønner på halvparten av det potensialet, mener han at vi kan oppnå tre ting.

Øke norsk selvforsyning, halvere kjøttforbruket og redusere utslippene av klimagasser fra jordbruket.

– Da snakker vi om 1,5 mill. tonn CO₂ per år hvis vi halverer kjøttforbruket, og går inn med åkerbønner. Det er den mest klimavennlige maten vi kan ete. Det er norske åkerbønner.

Målet i klimaavtalen for jordbruket er å redusere utslipp og øke opptak av karbon med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030. Det er uklart hvor mye som er kuttet frem til nå, men målet er langt unna.

Vil ikke røre husdyra

Camilla Rostad er ny bondelagsleder i Innlandet. Hun driver selv med plantevekster i Totenvika og mener det er riktig å øke planteproduksjonen.

– Jeg en av de få produsentene som bruker ertemjøl i erteflatbrød. Så det er jo en fin råvare, det. Erter er jo langtidsholdbare. Og er en veldig bærekraftig måte å lagre mat på, sier hun.

Likevel mener hun ikke at det er riktig å kutte ned på husdyrproduksjonen i Norge.

Bondelaget ønsker ikke å redusere på en viktig del av det som tilfører proteiner. Og som også nyttiggjør seg av beitemark og gress som ikke vi mennesker kan spise.

Samtidig understreker Rostad at bøndene må produsere det som markedet etterspør.

– Proteinvekster er på en måte en ny matvaretype på vei tilbake i det norske kostholdet. Og det vil også ta en stund før man klarer å skape en preferanse for det. Så jeg tror man skal være veldig varsom og bruke tid og gjøre dette på en god måte. Det å ta bort masse husdyr er også en veldig risikabel strategi, for det tar lang tid å bygge opp igjen.

Camilla Rostad legger til at Bondelaget også mener det er viktig å bruke de 3 prosentene det dyrkes på i dag mest mulig effektivt. Og at det er behov for å øke dyrkingen av mathvete både til menneske- og dyrefor.

Bygg er det derimot for stor produksjon av, den er det mest grisen som spiser.

Må lære seg å lage mat av det

Tilbake på kjøkkenet til Universitetet i Innlandet er alle de ulike rettene av åkerbønner satt fram på bordet.

Thomas Cottis vil at de som kjøper inn åkerbønner, som Felleskjøpet, skal begynne å levere de i fine pakninger i butikk til forbrukere.

For at forbruket av norske åkerbønner skal gå opp må folk lære seg å lage mat av det. Og næringsmiddelindustrien må begynne å bruke det.

– Jeg har laga mye mat av det selv, og det er kjempegodt, sier Cottis.

Tre studenter har kommet for å smake på matrettene: