Vil endre energiloven: – Det skal gå raskere

Mulighet for å skrote kraftprosjekter tidlig, fritt frem for mindre anlegg og lenger levetid for vindkraftanlegg, er endringer energiministeren vil kjøre gjennom.

Energiminister Terje Aasland (Ap) vil ha mer kraft, raskere. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fredag foreslår regjeringen en rekke endringer i energiloven:

• Vindkraftanlegg kan få en levetid på opptil 50 år
• NVE vil få muligheten til å skrote «urealistiske» prosjekter tidlig
• Det vil være fritt frem for mindre kraftanlegg å koble seg på nettet

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier til E24 at det som foreslås nå «er viktig for tiden vi nå går inn i».

– Vi har hele tiden et mål om at ting skal gå raskere, sier Aasland.

Statsråden mener at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som i dag behandler alle søknader om tilgang på kraft, bruker unødvendig mye tid på «urealistiske prosjekter». Energiministeren vil ikke gi noen konkrete eksempler på urealistiske prosjekter, men sier at det gjelder prosjekter som ikke er utredet godt nok.

– Tidlig avslutning vil få vekk prosjekter som helt opplagt ikke får konsesjonkonsesjonEn tillatelse fra myndighetene som gir rett til å bygge og drive et kraftanlegg.. Det kan være prosjekter som til de grader bryter med hensyn til miljøet. Vassdrag for eksempel, hvor det er gode fiskeforhold, sier han.

– Positivt for forbrukere

På spørsmål om endringene i energiloven vil dempe høye strømpristopper, svarer statsråden «ikke direkte».

– Vi foreslår forlenget konsesjonstid fra 30 til 50 år for vindkraftanlegg. Det kan jo selvfølgelig ha en virkning fordi det betyr at du investerer i en lengre horisont.

Statsråden sier at raskere saksbehandling kan føre til at flere kraftprosjekter blir realisert, og dermed dempe prisene på lenger sikt ettersom det kommer kraft inn i systemet.

– Det vil være positivt for sluttbrukerne.

Aasland lover at regjeringen vil presentere nye grep utover våren for å få på plass mer fornybar energi i årene fremover. I fjor hadde Norge et kraftoverskudd på 18,5 terrawattimer. Energiministeren mener det er viktig at overskuddet fortsetter for å bevare norsk industri.

Fritt frem

På spørsmål om «urealistiske prosjekter» er kjernekraft i statsrådens øyne, svarer Aasland at norsk kjernekraft skal kunne få lov til å bli konsekvensutredet. Statsråden har tidligere uttrykt skepsis til at kjernekraft er riktig løsning for Norge i nær fremtid.

– Det første prosjektet det er søkt om er i Aure og Heim i Trøndelag. Men for å si det sånn, der må konsekvensutredningen være litt bredere enn det den var nå. Den var veldig smal og subjektiv.

Den andre endringen handler om at mindre kraftverk, som for eksempel solcelleanlegg, på opptil 22 kilovolt, skal få tilgang til kraft lettere.

– Blir det fritt frem for alle små kraftverk, som solcelleanlegg, å få nett?

– Ja, det er henteplikt hvis du får konsesjon. Det betyr at man ikke behøver å søke om en egen konsesjon for nettilknytning.

Vil ikke endre kraftsystemet

Flere, som blant annet «energilovens far» Eivind Reiten, og Kjell Roland har ment at energiloven fra 1991 er utdatert. De mener begge at kraftbørsene påvirker norske forbrukere for mye.

Et forslag har vært å droppe timespriser på strøm. I Danmark og Tyskland er for eksempel prisene flate gjennom døgnet. På spørsmål om forslaget har blitt vurdert, eller andre forslag som ser på hvordan kraft direkte omsettes, er svaret «nei».

– Strømprisutvalget er veldig tydelig på at det å gå inn og gjøre endringer i det som handler om regulering av selve markedet og systemet, det anbefaler de ikke. Det er også i strid med EØSEØSEn avtale som gir EFTA-landene (som Norge) tilgang til EUs indre marked.-avtalen.

Aasland viser til at regjeringen heller har valgt å foreslå ordninger som «Norgespris», en fastprisordning på strøm som er statlig finansiert.

– I det store bildet er ikke disse endringene så omfattende. Men dette betyr veldig mye for forvaltningen vi nå håndterer.