5 hours ago
1
Danielle Wood tildeles Lettenprisen på 2,5 millioner kroner.
Danielle Wood på arbeid i Ghana. (Foto: MIT)
Lettenprisen 2025 går til amerikanske Danielle Wood, forsker ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA.
Det kunngjør Letten Foundation og Akademiet for Yngre Forskere i dag.
Danielle Wood får prisen for sitt arbeid med å bruke romteknologi for å støtte globale utviklingsmål.
Wood kombinerer ekspertise innen romfart med et engasjement for utvikling i deler av verden som er spesielt utsatt for klima- og miljøendringer, står det i pressemeldingen om tildelingen.
– Prisen går denne gang til en amerikansk kvinne som representerer det beste innen forskningen. Hun tenker på tvers av tradisjonelle faggrenser, og hun både inspirerer og mobiliserer til å anvende ny kunnskap som er viktig for menneskers overlevelse, sier komiteleder Marte Emilie Sandvik Haaland ved Universitetet i Bergen.
Danielle Wood med hvordan romteknologi kan brukes for å nå utviklingsmål) (Foto: MIT)
Opptatt av at romteknologi skal komme alle til gode
Danielle Wood har bakgrunn innen blant annet satellittdesign, jordobservasjon og teknologipolitikk.
Hun har tidligere jobbet som assistent for Dava Newman ved hovedkvarteret for NASA og som postdoktor ved Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory.
Nå er hun førsteamanuensis ved MIT og grunnlegger av forskningsgruppen Space Enabled.
Forskningsgruppen jobber for å øke mulighetene for at romteknologi kan støtte arbeidet med FNs bærekraftsmål.
Mye godt arbeid er gjort, men det er fortsatt hindre, ifølge gruppen.
Danielle Wood peker på at det er seks måter romteknologi kan støtte FNs bærekraftsmål. Disse presenterte hun blant annet i en TED-talk i 2017.
Danielle Wood: Seks måter romteknologi forbedre livet på jorda
- Satellittkommunikasjon: Kommunikasjonssatellitter kan gi tilgang til telefon og internett-tjenester nesten over hele verden. Dette kan være spesielt viktig i en krisesituasjon.
Navigasjonssatellitter: Gir nøyaktig posisjon. Forskere kan blant annet bruke denne teknologien for å spore truede dyreslag.
Jordobservasjon: Satellitter kan fortelle hva som skjer med miljøet. Forskere kan blant annet studere atmosfære, nedbør og vegetasjon. Informasjonen kan for eksempel brukes til å forstå hvilke deler av verden som står i fare for å oppleve tørke eller sult.
Mikrogravitasjon: Forsking på helse hos astronauter i vektløs tilstand kan gi lærdom som er relevant for å bedre folks helse på jorden.
Teknologioverføring: Oppfinnelser som gjør det mulig for astronauter eller romfartøy å utforske verdensrommet kan komme til nytte på jorden.
Inspirasjon: Romforsking og utdanning er en stor kilde til inspirasjon.
– Lykkes med samarbeid
Letten-komiteen trekker frem et par eksempler på hvordan Wood kombinerer romteknologi og arbeid med bærekraftsmål.
Hun har blant annet kartlagt utbredelsen av den skadelige og fremmede plantearten vannhyasint i Benin. Hun har også brukt satellittdata i Ghana for å overvåke avskoging og bevaring.
Komiteen peker på at hun kombinerer flere fag for å løse globale utfordringer: ingeniørfag, samfunnsvitenskap, design og datavitenskap.
Hun jobber med lokale aktører, som regjeringer, lokalsamfunn og ideelle organisasjoner for å styrke romprogrammer i utviklingsland.
– Vi mener det er særlig betydningsfullt at hun lykkes med å bygge likeverdige samarbeid mellom forskere i Afrika og medlemmer av den afrikanske diasporaen i USA, sier leder i Lettenprisens styre, Siddharth Sareen.
– Danielle Wood praktiserer ingeniørfag samtidig som hun tjener som fakultetsleder for afrikanske diasporastudier ved MIT. Hun bygger broer mellom forskere og land og skaper en felles visjon om å ta i i bruk teknologi for en bærekraftig utvikling.
Har planen klar for prispengene
Målet med Lettenprisen er å anerkjenne unge forskeres bidrag til å løse utfordringer innen helse, miljø og utvikling. Prisen på 2,5 millioner kroner deles ut annethvert år.
Kriterier er at kandidaten er under 45 år og har gjort god forskning med stor samfunnsrelevans.
Det er også ønskelig at kandidaten har gjort forskning som har betydning utover nasjonale landegrenser, bruker tverrfaglige metoder og er en god formidler.
Wood vil bruke prispengene til å utvide sitt arbeid i Ghana, Kenya, Sør-Afrika og Angola, og lære opp flere forskere i satellittdataanalyse.
– Jeg ser på meg selv som en romfartsingeniør som har det privilegium å samarbeide med ledere i Afrikas romfartsmiljø for å bruke romteknologi til å støtte deres lokale mål om å ta vare på mennesker og miljø, sier Wood i en uttalelse.
– Jeg deler denne prisen med de mange inspirerende lederne jeg samarbeider med i Afrika og andre deler av verden.
Den offisielle prisutdelingen vil skje ved Det Norske Vitenskapsakademi 4. september.
Opprettet i 2018
Lettenprisen er oppkalt etter Letten F. Saugstad (1925-2014), professor i biologisk psykologi ved NTNU.
Saugstad jobbet med mange forskjellige temaer, blant annet HIV og AIDS, nevrologiske lidelser og ernæring. Hun var opptatt av koblinger mellom ernæring, miljø, sykdom og mental helse, ifølge pressemeldingen.
Saugstad engasjerte seg også i helse og utdanning i utviklingsland. Hun etablerte Letten Foundation i 1986. Stiftelsen har siden finansiert grunnforskning i Norge og utlandet.
Lettenprisen ble opprettet i 2018 i samarbeid med Akademiet for yngre forskere. Den første vinneren ble den indiske juristen Tarunabh Khaitan for sin forskning på likestillingsrett.
I 2023 gikk prisen til Paula Moraga, forsker ved King Abdullah University of Science and Technology i Saudi-Arabia.
Moraga mottok prisen for sitt arbeid med å utvikle verktøy for overvåking av smittsomme sykdommer.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)