Vil bekjempe fordommene mot «Gen Z»

– Vi har blitt teknologi-generasjonen som har fått varemerket lat. At vi helst vil ha det behagelig, og ikke jobbe hele tiden.

17-åringen Nora Tomine Elisenberg synes arbeidsmarkedet kan være en vanskelig labyrint.

For selv om sjefene skriker etter ung arbeidskraft, sliter generasjonen hennes med å nå ut i næringslivet.

NHO forteller at stadig færre unge står i sommerjobb og får relevant arbeidserfaring.

Bedriftsledere opplever «gen Z» som mer krevende å lede, og mener generasjonen har lav arbeidsmoral.

Nå har en gruppe tenåringer fra Moss startet en ungdomsbedrift for å snu trenden, og hjelpe generasjon Z ut i arbeidslivet.

– Vi har slitt veldig mye med å få jobb selv. Derfor vil vi gjøre noe med problemet, sier kollega Elise Klock Holmberg.

En ungdomsbedrift for ungdom

Ungdomsbedriften RaskJobb ble etablert gjennom skolefag, og det med god hjelp fra Ungt Entreprenørskap.

Gjennom en egenprodusert nettside skal 17-åringene i «RaskJobb» sette «Gen Z» i kontakt med eldre som trenger hjelp i hverdagen.

– Det handler om alt fra husarbeid, til å gå tur med hunden og hjelp med teknologi. Alle må jo starte et sted, sier Elise.

Målet deres er å nå ut til ungdom over hele landet. Derfor gjør de seg synlige og deltar i konkurranser og på messer, denne dagen i Strömstad i Sverige.

– De unge er fornøyde med å få en mulighet til å jobbe. De får bevist at de er egnet til å ta ansvar og er interesserte, sier Nora Tomine.

NHO: – En håndsrekning til næringslivet

Jentene bak ungdomsbedriften har lenge følt at de har blitt nedprioritert av sjefene.

Derfor ble de ikke overrasket når NHO for noen uker siden publiserte tall som viste at 2 av 3 bedriftsledere opplever «Gen Z» som vanskelig å lede.

– Vi håper ikke at flere ungdom må starte egen ungdomsbedrift på grunn av fordommene rundt generasjon Z, sier Jon-Vidar Knold, seniorrådgiver i NHO Viken og Oslo.

– Når det er sagt, er det veldig bra at denne gjengen har tatt et ansvar og viser et initiativ.

Knold beskriver jentenes arbeid som en håndsrekning til næringslivet og bedriftene. Han tror jentene kan bidra til å snu den negative trenden.

Seniorrådgiveren forteller at det er flere bedrifter som nå har mangel på arbeidskraft, og som bør tilby arbeid til generasjon Z for å dekke hullene.

– Da er det en oppfordring jeg har til lederne: Kom ungdommen i møtet, ta de på alvor og la de vise hva de duger til.

Vil endre perspektivet

Omtrent 12.000 elever i videregående opplæring starter ungdomsbedrift i Norge hvert år.

Målet med programmet er å trene de unge til næringslivet.

Daglig leder i Ungt Entreprenørskap, Christer Engström, mener jentene tar konseptet ett skritt lengre ved å også trene andre unge til å bli gode arbeidstakere.

– Unge som hjelper unge, og som har en forståelse for hvordan unge har det når de ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Det er fantastisk.

Jentene i RaskJobb UB håper at eldre generasjoner skal få et nytt syn på unge arbeidstakere gjennom bedriften.

– Det handler om å kunne stole på hverandre. At man klarer å legge fra seg fordommene, og tro på at arbeidstakeren gjør jobben, konkluderer Emma Aas.