Vil at Noreg skal følgje Sverige – krev forbod mot røyking på ute­serveringar

Meir røyking blant unge uroar.

Kreftforeningen meiner det må kraftigare lut til for å snu utviklinga.

– Vi treng kraftige politiske tiltak. Uteserveringar bør bli røykfrie, og vi må ta debatten om generasjonsforbod og når vi skal slutte å selje røyk i Noreg.

Det seier Ingrid Stenstadvold Ross. Ho er generalsekretær i Kreftforeningen.

– Heng etter

Ho peikar på at i fleire europeiske land er det allereie forbod mot røyking på offentlege område som uteserveringar og busshaldeplassar.

Ho meiner at Noreg sakkar akterut i arbeidet mot eit røykfritt samfunn.

– Noreg heng etter. Andre land er meir offensive både når det gjeld å beskytte barn og unge, og å hjelpe røykarar med å slutte.

Reaksjonen hennar kjem etter at NRK kunne fortelje at talet på unge menn som røyker av og til, går kraftig opp.

Heile 24 prosent av menn i aldersgruppa 16 til 24 røyker no hyppigare innimellom.

– Blir overraska

– Det er utruleg urovekkande at unge menneske no tek opp røyking i den takten vi ser. Dette er framtidige kreftpasientar, seier Ross.

Ifølgje Kreftforeningen er det mange som ikkje har fått med seg at røyking blant unge aukar igjen.

– Folk blir overraska over at unge røyker meir no enn for ti år sidan. Mange trur pilene framleis peikar nedover, men det gjer dei ikkje.

Kreftforeningen peikar på at dagens unge ikkje har opplevd dei sterke informasjonskampanjane som prega samfunnet for 20–30 år sidan.

– Eg hugsar kampanjane frå då eg var ung. Dei var hardtslåande og synleggjorde helseskadane. Det er lenge sidan sist vi hadde slike kampanjar.

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) i Helsedepartementet uttrykker også uro for utviklinga blant ungdom.

– Dette kjem i tillegg til ein stor auke i ungdom sin bruk av e-sigarettar, og at vi ikkje har klart å redusere den rekordhøge bruken av snus blant unge.

Store ambisjonar

Regjeringa gjekk i 2023 ut med ambisiøse mål om å oppnå ein tobakk- og nikotinfri generasjon.

– Dette har vi byrja arbeidet med, men vi er langt frå ferdige, seier Mushtaq.

Men statssekretæren peikar på fleire grep som allereie er sette i verk.

Til dømes standardisert innpakking og forbod mot smakstilsetjingar i e-sigarettar, og forbod mot nettsal frå utlandet av tobakksvarer og e-sigarettar.

– I tillegg har vi innført tiltak som skal verne barn mot passiv røyking, som røykeforbod på idrettsområde, leikeplassar og i private bilar.

Han vil ikkje kommentere kravet om røykfrie uteserveringar, men Mushtaq seier arbeidet held fram.

– Vi er no i gang med å arbeide med nye tiltak som kan vere effektive for å snu den negative utviklinga.

Trur det er trygt

Generalsekretæren i Kreftforeningen opplever at mange unge trur det er trygt å røyke av og til.

– Det er ei misoppfatning. Ein del av dei 24 prosentane som røyker sporadisk vil bli kreftpasientar, seier Ingrid Stenstadvold Ross.

Kreftforeningen vil ha høgare prisar, færre utsalsstader og fleire røykfrie område.

– Det mest effektive vi kan gjere er å gjere produkta mindre tilgjengelege. Unge er prissensitive, og høgare avgifter vil hjelpe.