Vida Lill om barnehagedebatten: – Hun pisser på pedagoger

I garderoben på Linderud gård barnehage henger små jakker, sekker og regntøy på knagger.

Her har datteren til TV-profil Vida Lill Berge (36) gått siden hun var ett år gammel. Nå er hun tre.

Mamma husker godt de aller første dagene. Nervene. Leveringene. Følelsen av å lukke døren bak seg mens datteren gråt.

– Det er vondt for en forelder å se barnet sitt gråte, sier Berge til VG.

Men hun husker også lettelsen som kom like etterpå.

– Jeg har stått utenfor og hørt at idet jeg er ute av døren, så ler hun og koser seg. Da er mamma helt glemt.

Hun sier de ansatte gjorde overgangen trygg.

– Man er jo nervøs når man som forelder leverer for første gang. Men det som er fantastisk med norske barnehager, er at det er fokus på tilvenning. Pedagogene er opplært i det. Det var en myk overgang.

For Berge var ikke barnehagestarten et nødvendig onde. Tvert imot gledet hun seg til å komme tilbake til arbeidslivet.

– Jeg må være ærlig og si at jeg syntes det var fryktelig deilig.

Hun smiler.

– Jeg elsker jobben min. Jeg elsker å være en arbeidende kvinne. Derfor var det fantastisk å vite at hun var i gode hender her, sammen med folk som har utdanning og er oppriktig opptatt av barn.

– Pisser på pedagoger og ansatte

Denne uken har ettåringene i barnehagen blitt politisk brennstoff.

Det skjedde etter at KrFU-leder Ingrid Olina Hovland (21) sa til VG at hun selv aldri ville valgt barnehage for en ettåring – og kalte det en «syk kultur» at 84 prosent av norske ettåringer går i barnehage.

Berge reagerer kraftig på ordbruken.

– Jeg blir oppriktig provosert, sier hun.

– I tillegg til å være moralsk overfor oss foreldre, synes jeg hun pisser litt på pedagoger og ansatte i barnehagene.

Les svaret til Ingrid Olina Hovland nederst i saken.

Berge har en tydelig beskjed til KrFU-lederen:

– Kom deg ut i norske barnehager og se hvor godt det er for barna som er der. Se hvor mye de bidrar til å skape fremtidens mennesker.

Hun mener Hovland undervurderer kompetansen og omsorgen i barnehagene.

– De som jobber her har ikke valgt å bli pedagoger på grunn av lønnen. De er oppriktig opptatt av og glad i barn. Det er derfor de er her.

Lærte å dele

For Berge er barnehagen ikke bare et sted datteren leveres mens foreldrene jobber. Den er blitt en viktig del av datterens egen hverdag.

– Hun er enebarn, så hjemme er hun mest med voksne. Her møter hun andre barn på sin alder og lærer sosialt samspill.

Det har Berge merket hjemme.

– Før var hun kjempedårlig på å dele. Hun er alltid først i køen, får mat først og bader først.

Så skjedde det noe.

– Etter et halvt år i barnehagen ventet hun plutselig på tur. Hun delte leker. Jeg var helt sånn: Hæ?

Hun sier datteren også har kommet hjem med ord, tegninger og kunnskap hun selv ikke har lært henne.

– Jeg kan peke på en frukt og hun sier: «Det er en honningmelon.» Da tenker jeg: Hvordan vet du det?

Berge tror datteren ville hatt en helt annen hverdag uten barnehagen.

– Jeg tror hun hadde sett mye mer på skjerm. Vi blir lett overveldet som foreldre og trenger pauser. Da er det lett å ty til TV.

Kunne valgt annerledes

Ingrid Olina Hovland har utdypet at utspillet først og fremst handler om valgfrihet for familiene.

Berge sukker oppgitt når argumentet blir tatt opp.

– Er det ikke det vi allerede har, da?

Hun sier hun selv kunne valgt annerledes, dersom hun ønsket å være hjemme lenger.

– Jeg hadde kunnet flytte ut av byen, ha mindre lån, og la mannen min forsørge oss.

– Kunne du ønsket deg økonomiske ordninger som gjorde det mulig å være hjemme lenger?

– Jeg ville ikke det personlig. Jeg har veldig mye glede av jobben min. Og hvis det hadde vært sånn at jeg måtte være hjemme med barn i tre år, hadde jeg nok ikke valgt å få barn.

Hun mener det småbarnsforeldre trenger mest, er støtte rundt seg.

– Vi trenger landsbyen. Vi trenger støtte fra barnehagen, besteforeldre eller naboer. Vi trenger avlastning når det blir for mye, slik at vi får tid til å være med barna våre.

– Lever i en drømmeverden

I barnehagen møter VG også Monika Alvåg-Nyqvist, barnehageansatt og tillitsvalgt i Fagforbundet. Hun har jobbet i barnehage i 45 år, og reagerer på Hovlands utspill.

– Hun er ikke bare moraliserende. Hun lever i en drømmeverden.

Alvåg-Nyqvist frykter at Hovlands ideal kan skape et klasseskille mellom familier som har råd til å vente med barnehage, og familier som ikke har noe reelt valg.

– Man kan spørre seg om det hun omtaler som «en investering», i realiteten bare er innen rekkevidde for dem med høy inntekt og et stort støtteapparat.

Som barnehageansatt mener hun samtidig at debatten ofte blir for enkel. Hun forteller at en god tilvenning for en ettåring kan ta tid – ofte seks til syv uker før barnet er virkelig trygt.

– Når du får foreldrene til å bli trygge, da ser ungen det. Barn trenger ikke si så mye. De føler om mamma eller pappa er bekymret.

Alvåg-Nyqvist forteller at hun også ser en tydelig forskjell på barn som begynner senere i barnehagen. De kan ofte trenge mer tid på språk, lek og sosialt samspill.

Samtidig kjenner hun seg ikke igjen i bildet av barnehagen som skadelig for ettåringer.

– Jeg ser barn som utvikles. Jeg ser også trøtte barn, selvfølgelig. Det skal jeg ikke stikke under stol. Men de aller fleste ettåringer er i relasjoner med både barn og voksne hele dagen.

Hun mener kvaliteten i barnehagen handler om kompetanse, trygghet og nok voksne.

– Barnehagen overtar ikke foreldrenes ansvar. Vi samarbeider med de foresatte for å gi hvert enkelt barn best mulig forutsetninger.

I garderoben pakker Berge sekken til datteren. Straks skal de hjem fra barnehagen som har vært en del av hverdagen deres siden hun var ett år.

For Berge er det ikke en «syk kultur».

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det Ingrid påstår. Jeg har kun positive erfaringer med å sende barnet mitt i barnehagen.

Hun lukker sekken.

– Jeg er så glad for at jeg får jobbe mens barnet mitt er trygt og har det fint sammen med de ansatte.

VG har forelagt kritikken for Ingrid Olina Hovland.

Hovland sier hun synes det er «helt nydelig» at Berge har hatt en god opplevelse med å sende ettåringen i barnehage.

– Det er helt topp. Men fordi det funket for henne og hennes familie, betyr ikke det at det fungerer for alle familier, sier Hovland.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Hun mener fortsatt at familier bør få større mulighet til å velge annerledes.

– Ja, vi har valgfrihet, men den valgfriheten fungerer best for dem som har mest midler. Jeg mener flere bør få muligheten til å velge det som passer deres familie best.

Alvåg-Nyqvist advarer om at mer tid hjemme kan bli en mulighet først og fremst for familier med høy inntekt og stort støtteapparat. Hovland mener det treffer kjernen i det hun selv forsøker å løfte.

– Nå er det de best stilte familiene som har muligheten til å ta dette valget. Kanskje vi må se på hvordan vi kan gjøre at flere får reell valgfrihet.

Hovland viser blant annet til kontantstøtte, redusert arbeidstid med lønnskompensasjon lønnskompensasjon En ordning der arbeidstakere får økonomisk kompensasjon for redusert arbeidstid.og lengre foreldrepermisjon som mulige grep.

Hovland erkjenner at det finnes mye forskning som viser positive sider med barnehage.

– Samtidig vet vi at tidlig barnehagestart kan være vanskelig for mange barn. Det må vi kunne diskutere uten at det skal tolkes i verste mening.