Victoria passet aldri inn som ungdom: – Slitt mye med min egen psykiske helse

6 days ago 5

– Som ungdom var jeg veldig alene, veldig ensom, fordi jeg aldri passa inn, så jeg endte opp med å henge med veldig feil folk.

Det forteller Victoria Therese Berglund (20).

– Det førte til at jeg har opplevd veldig mye som man ikke skal oppleve som ungdom.

Hun har vokst opp i omgivelser preget av dårlig økonomi og rusproblemer.

Summen av opplevelsene i oppveksten slo til slutt ut på psyken hennes.

– Jeg har slitt veldig mye med min egen psykiske helse. Jeg var i et veldig dårlig miljø og hang med veldig mange dårlige mennesker, forteller Berglund.

For henne var ikke veien inn i rusmiljøet lang og ga en kortvarig flukt fra virkeligheten.

Hun var 12 år gammel da hun for første gang ruset seg.

– Etter hvert var jeg så dypt inne i rusmiljøet at jeg ikke klarte å komme meg ut.

– Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg måtte forsvinne. Jeg byttet navn og lot den gamle meg dø ut for å bli noe nytt og bedre, forteller Berglund.

Victorias hjertesak

NRK møter henne første gang under Månefestivalen i Fredrikstad.

Berglund er én av hundre personer mellom 16 og 30 år som har satt seg ned i NRKs rosa hjerteboks denne sommeren.

Boksen har vært på turné fra Arendal til Bodø, der målet har vært å gi denne målgruppa mulighet til å dele sin hjertesak før valget.

Psykisk helse er blant de mest populære hjertesakene til de unge NRK har pratet med.

Berglund er blant dem og ønsker mer og bedre hjelp til psykisk syke.

– Hvis jeg fikk være statsminister for en dag, ville jeg satt opp gratis psykisk helsehjelp og hatt psykolog på alle videregående skoler, sier Berglund.

Polaroidbilde av Victoria Therese Berglund med teksten "Psykisk helse"

Flere får avslag

Og det kan virke som at hun har et poeng.

For siden 2018 har antallet som får avslag om psykisk helsehjelp mer enn doblet seg.

Det viser tall NRK har fått fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Blant barn og unge fikk 44 prosent flere avslag i 2024 enn i 2018.

Dette mener partiene om psykisk helse:

Arbeiderpartiet
Ap vil fortsette utbyggingen av lavterskeltilbud i kommunene, og på sikt lovfeste tilbudet.
For å hindre psykiske plager, vil partiet satse på fellesskapsarenaer og sosiale møteplasser.
Ap vil også redusere egenandeler for unge, styrke behandling av spiseforstyrrelser, og øke antall døgnplasser.
Det bør også innføres nasjonale retningslinjer for behandling av psykisk helse og rus.
Fremskrittspartiet
Frp vil likebehandle offentlige, ideelle og private tjenestetilbydere.
Forebygging og tidlig innsats må styrkes, særlig gjennom skolehelsetjenesten, og det må sikres nok kapasitet i behandlingsforløpet.
Partiet vil gjennomgå finansieringsordningen for barne- og ungdomspsykiatrien, og støtte lavterskeltilbud.
Det bør etableres flere døgnplasser i samarbeid med ideelle og private aktører.
Høyre
Høyre vil sørge for en nasjonal utrulling av «Rask psykisk helsehjelp» i alle kommuner der det er grunnlag for det, innen 2030.
Det bør innføres en rett til vurdering og møte med fagperson innen tre uker ved henvisning til BUP. Aldersgrensen BUP bør utvides til 25 år.
Alle kommuner skal ha tilgang på team som gir helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet.
Miljøpartiet De Grønne
MDG vil styrke det offentlige helsetilbudet, og være åpne for ideelle og private aktører som styrker mangfoldet.
Det bør arbeides mot ensomhet og utenforskap, gjennom sosial resept og flere lavterskel møteplasser.
Partiet vil også utarbeide en nasjonal strategi for å rekruttere helsepersonell.
Døgnplasser for alvorlig psykisk syke i spesialisthelsetjenesten, bør økes med minst 15 prosent.
Rødt
Rødt vil stanse sentralisering av tjenestetilbud slik at alle som trenger det, får et godt psykisk helsetilbud uavhengig av bosted.
Partiet vil også redusere ventetidene og øke antall offentlige tilbud som gir medisinfrie behandlinger.
Alle distriktspsykiatriske sentre skal ha tilgang på gjeldsrådgivere.
Partiet vil styrke samarbeidet mellom skolehelsetjeneste, sosialtjeneste og BUP.
Senterpartiet
Sp vil styrke tilbudet om psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og korte ned ventetider, gjennom satsing på desentraliserte tilbud.
Barn skal ikke kunne avvises for spesialisert helsehjelp i BUP uten at det er vurdert av spesialist med selvstendig behandlingsansvar.
Partiet vil øke seng- og behandlingskapasiteten i BUP, og styrke kommunale helsetjenester som gjelder rus og psykisk helse.
Sosialistisk Venstreparti
SV vil stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern og etablere flere brukerstyrte senger og langtidsplasser i spesialisthelsetjenestene.
For å få flere unge med psykiske helseplager ut i jobb, vil partiet styrke individuell jobbstøtte (IPS) og jobbfokusert psykologisk behandling.
SV vil også øke psykologkapasiteten i det offentlige, redusere ventetidene og styrke medikamentfri behandling.
Venstre
Venstre vil sørge for flere lavterskeltilbud og rådgivningstjenester, blant annet med digital oppfølging.
For å få mer treffsikre behandlingsmetoder, bør det satses på forskning.
Partiet vil øke antall døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, og skape tilpassede botilbud med god behandling for de sykeste.
Det skal utvikles tiltak for å sikre god rekruttering også utenfor storbyene.
Kristelig Folkeparti
KrF vil prioritere samarbeid med organisasjoner som forebygger psykiske helseutfordringer og som bidrar med tidlig innsats.
Det må sørges for at spesialisthelsetjenesten har tilstrekkelige finansiering, slik at det er mulig å innføre pakkeforløp innen psykisk helse og rus.
Partiet vil styrke kapasiteten i det psykiske helsevernet med en ambisjon om å redusere ventetiden for behandling.

Berglund har fått psykisk helsehjelp gjennom Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) og Distriktpsykiatrisk senter (DPS).

Men hun følte ikke at det fungerte.

– Jeg har vært i systemet helt siden jeg ble født. Noe har hjulpet, noe har ikke hjulpet. Rammene fungerte ikke for meg, sier Berglund.

Hun følte at hun ikke ble hørt, og at det var vanskelig å få hjelp i et system som krever forutsigbarhet.

– De har en så stram tidsramme. Det tar to uker før du får pratet med dem igjen, men det er ikke alltid det passer å prate om to uker, når man trenger hjelp nå.

– Men må det ikke være sånn?

– Det kunne blitt mer tilgjengelig, hvis man innførte gratis skolepsykologer eller et psykologtilbud med drop-in timer. Da blir det mer tilgjengelig og normalt, sier Berglund.

Fant redningen

En helt vanlig dag i skolegården ble hun presentert for det som skulle bli redningen.

Et tilbud kalt Akroparken der hun fikk prate fritt og finne en ny lidenskap.

Nemlig sirkus.

I Akroparken kan ungdom mellom 13 og 25 år få hjelp til alt de trenger, og det de ikke vet at de trenger.

en person som står på en matte i et treningsstudio

Mer offisielt er det en arena for livsmestring, inkludering og folkehelse.

Blant triksene er å la ungdommene få utfolde seg kreativt, så i Akroparken driver man med alt fra sirkus til foto og klesproduksjon.

– Uten Akroparken hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, det samme gjelder for utallige ungdommer som henger her. Jeg er så takknemlig for hjelpen jeg har fått her, sier Berglund.

Finansieringen er truet

Men fremtiden til tilbudet har flere ganger vært truet.

Alt av utstyr og aktiviteter blir finansiert gjennom støtte fra private stiftelser, men lønnen til de syv ansatte kommer fra Østfold fylkeskommune.

Sist vinter fremmet fylkeskommunen et forslag om å kutte støtten til Akroparken.

Det førte til store protester og demonstrasjoner – til slutt ble finansieringen reddet av politikerne.

Berglund er bekymret for at det blir en ny kamp i år.

– Det er veldig trist at man kanskje må stenge ned steder som dette. Jeg begynte å henge på gata fordi fritidsklubbene ble stengt ned da jeg virkelig trengte dem. Å ha et sted der det er trygt og man kan møte venner og voksne, hjalp meg masse.

– Rammene strekker ikke til

At det blir en ny debatt om finansieringen av tilbudet, er ikke utenkelig. For Østfold fylkeskommune har en krevende økonomi og må prioritere lovpålagte tjenester.

– De statlige rammene strekker ikke til, og når nødvendige investeringer må gjennomføres, blir det ekstra krevende å prioritere.

Det sier avdelingsdirektør for regional utvikling i Østfold fylkeskommune Espen Nedland Hansen.

Kommunesektorens Organisasjon (KS) bekrefter at flere kommuner opplever tøffe prioriteringer for tiden. En analyse gjort av dem viser at hele 206 kommuner gikk med underskudd i 2024.

Nå er arbeidet med neste års budsjett så vidt i gang, og spenningen stiger blant ungdommen i Akroparken.

De kan derimot glede seg over å få hjelp fra Berglund som nå hjelper til som voksenveileder i Akroparken.

– Jeg har funnet ut at det er dette jeg vil gjøre med livet mitt. Jeg vil hjelpe ungdom, få dem til å engasjere seg i et eller annet, så de ikke begynner å henge med feil folk, sier Berglund.

Dette mener partiene om kommuneøkonomi:

Kristelig Folkeparti
KrF vil sikre kommunene økonomisk handlingsrom til å kunne gi likeverdige tjenester over hele landet, og gi mulighet for lokale prioriteringer.
Øremerking skal kun brukes ved innføring av nye ordninger eller bevisste og tidsbegrensede satsinger for å løfte et felt særskilt.
Partiet vil gjennomføre en opprydning av søknadsbaserte midler, og heller øke rammeoverføringene til kommunene.
Venstre
Venstre vil at statlige overføringer til kommunene skal skje på en måte som gjør lokale prioriteringer mulig.
Bruken av øremerking fra staten bør reduseres, og kommunene bør få en større andel av bevilgningene som frie inntekter.
Partiet vil gjeninnføre og styrke insentivene til kommunesammenslåinger.
Administrative kostnader og ressursbruk på kommunal forvaltning skal reduseres.
Sosialistisk Venstreparti
SV vil styrke kommuneøkonomien slik at alle kommuner kan gjennomføre sine oppgaver med høy kvalitet.
Den statlige andelen til ressurskrevende tjenester må økes. Lokalpolitikere skal kunne sikre innbyggernes behov.
Partiet vil styrke økonomien for å sikre at alle kommuner tilbyr gode lokale helsetjenester.
Det bør også lanseres en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i kommunene.
Senterpartiet
Sp vil sikre at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner reduserer forskjeller i samfunnet og bidrar til bosetting i hele landet.
Det skal ikke stimulere til kommunesammenslåinger.
Partiets vil redusere den statlige detaljstyringen og øke det kommunale skjønnet til å utføre oppgaver.
Overføringer til kommuner og fylkeskommuner skal i hovedsak gis som frie midler.
Rødt
Rødt mener at større deler av skatteinntektene må tilbakeføres fra staten til kommunene og fylkeskommunene.
Ved å øke kommunenes frie inntekter, kan kommunale velferdstjenester styrkes og kommunene får økt handlefrihet.
Partiet vil også øke støtten til kommuner for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.
Kommunene bør å større handlingsrom til å utforme en lokal eiendomsskatt.
Miljøpartiet De Grønne
MDG vil flytte offentlig pengebruk fra sentralforvaltningen til de kommunale tjenestene folk bruker i hverdagen.
Kommuneøkonomien må derfor styrkes vesentlig gjennom økt rammefinansiering.
I dag finansieres nye initiativ for ofte med prosjektmidler som bortfaller etter en kort periode.
Partiet vil gi kommunene finansielle forutsetninger for å utvikle egeninitierte prosjekter som møter lokale behov.
Høyre
Høyre vil utforme et inntektssystem for kommunene som legger til rette for likeverdige tjenester og effektiv ressursbruk.
Det skal også fremme samarbeid med offentlige og private aktører og sikre at mer av den lokale verdiskapingen forblir i kommunene.
Partiet vil gi kommuner større handlingsrom til lokal tilpasning, og styrke frie inntekter.
Kommunesammenslåinger skal premieres i inntektssystemet.
Fremskrittspartiet
Frp vil legge ned fylkeskommunen og fordele oppgavene mellom stat, kommune og private.
Den enkelte kommune skal beholde en større andel av skatteinntektene fra innbyggerne og næringslivet i kommunen.
Partiet vil også at staten skal sikre tilstrekkelig finansiering av nye oppgaver som pålegges kommunene.
Eiendomsskatten skal avvikles.
Arbeiderpartiet
Ap vil sikre en god og forutsigbar kommuneøkonomi som gir mulighet for gode, likeverdige velferdstjenester til alle, uavhengig av hvor man bor.
Kommunene må settes i stand til å utvikle seg, for å løse fremtidens oppgaver for sine innbyggere.
Partiet mener derfor at detaljstyringen fra stat til kommune må reduseres. De ønsker å teste ut nye løsninger for å heve kvaliteten og få mer ut av hver krone.