– Vi var 100 soldater. Nå er vi bare fem igjen

Igor, (41), kommandant - tatovør før krigen:

– Jeg har ofte tenkt at jeg kan miste livet, det gjør jeg hver gang jeg er på fronten.

Han vervet seg i 2022 like etter at Russland invaderte landet. De var 100 soldater i hans tropp, men nå er nesten alle drept.

Hvis krigen fryses nå, tror han at Russland bare vil bruke tiden på å bygge opp våpenarsenalene igjen, før de på nytt vil angripe.

Derfor er videre kamp eneste mulighet, mener han.

– Hvis vi ikke fortsetter å krige, vil disse dødsfallene være meningsløse. Vi har mistet de beste i nasjonen.

Fra en hemmelig, ukrainsk kommandosentral en drøy mil fra frontlinjen, observerer de krigen fra luften. Fra skjermen ser de hvordan en ukrainsk drone sirkler over en russisk skyttergrav, og slipper en granat.

Så stiger røyken opp, og dronen flyr videre.

VG har reist inn til dette området, der trusselen fra russiske angrep er konstant for innbyggerne.

For fullskalakrigen som raser videre i sitt tredje år, rammer hele det ukrainske samfunnet.

Hundretusenvis er drept og skadet, videre vestlig våpenstøtte er usikker og missiler og droner river bort nattesøvnen til familier over hele landet.

←

Vladimir Putin

Nå diskuterer både Trump, Putin, Zelenskyj og andre verdensledere hva som skal til for å få fred.

Russland krever mer ukrainsk land og lover fred i retur, mens Ukraina krever at Russland legger ned våpnene og trekker seg ut av okkuperte områder.

Men hva mener de ukrainske soldatene som kjemper krigen, at skal skje?

Valeri (43), droneobservatør, jernbanearbeider før krigen

– Tenker jeg som privatperson, så ønsker jeg fred. Men områdene russerne okkuperer, må vi ta tilbake.

Han sier han og soldatene er mentalt langt unna de pågående fredssamtalene. Hans søster og bror er blitt drept i krigen.

– Russerne rykker fortsatt frem. Det er smertefullt å se, for de ødelegger alt. Hver natt bomber de byene der barn og sivile fortsatt bor.

Vitalij (50), krigsprest

– For alle gode ting, må vi betale en pris.

På et eller annet tidspunkt blir det fred, tror han. Og håpet er at den kommer snart.

– Mange soldater kommer til meg med moralske spørsmål, om rettferdigheten i krig - om vi er på den riktige siden av krigen. Da sier jeg til dem at vi bare beskytter vårt land.

Soldatene på kommandosentralen er livredde for at informasjon om stedet deres skal avsløres. Vinduene er dekket til, og de gjør det de kan for å snike seg inn og ut av stedet.

Mennene som er der, bor trangt, for det er svært enkle kår der de har satt opp basen sin.

Samtidig fortsetter det med tung, militær trafikk på de nærliggende veiene.

Ivan (39), kommandant, elektriker før krigen

– Jeg håper jo på fred, men jeg tror ikke det vil skje. Det vil ta tid.

Døden er alltid overhengende for ham. I luften over ham henger det ofte russiske droner, og han har sett mange av hans venner forsvinne.

– Hver gang jeg reiser til fronten, har jeg et håp om å vende tilbake. Kommer de onde tankene om det motsatte, vil det ikke gå bra.

Taras (31), soldat, jobbet i et gasselskap før krigen

– I 2022 var det et stort håp om at Ukraina ville ta tilbake store områder. Nå ser vi at russerne rykker frem.

Moralen hans svekkes når han ser at russerne nå kommer stadig nærmere.

– Jeg aner ikke hvordan denne krigen vil ende. Men jeg håper vi skal klare å ta tilbake litt av landet vårt.

Tips meg

Journalist

Er reportasjejournalist i VG hvor jeg både skriver og fotograferer. Har tidligere vært både Midtøsten og Europa-korrespondent for avisen. Har du tips til en reportasje eller en sterk historie i inn- eller utland, ta gjerne kontakt. Mail: kyrre.lien@vg.no Instagram: @kyrrelien Twitter: @kyrre