Vi trenger norske tap

3 months ago 25

Trøndertrøkket fikk en pangåpning. Men om VM virkelig skal vinne, må Norge tape mer enn det ligger an til.

Onsdag 26. februar kl. 21:09

Det har ikke akkurat ost av skistemning i et snøfritt Trondheim det siste døgnet. Men idet det nærmer seg den grandiose åpningen, er det som å skru på en bryter i Midtbyen.

Ikke bare stimler folk til fra alle kanter. Det er som om energien er til å ta og føle på. Duskregnet er ikke i nærheten av å dempe den gjennomtrengende forventningen om hva som er i vente.

Endelig er ventetiden over. Det er på tide å bevise at det ikke bare er store ord at trøndere er mestere til å lage fest.

Spøkefullt snakker programleder Nicolay Ramm om at det var som å invitere til bursdag, og lure på om noen ville komme.

Det ville de, for å si det mildt. For et trøkk! NRK anslår at 25.000 var på plass.

Fra scenen kommer en miks av moderne og tradisjonelle toner, gardemusikk og store ord, mens innslagene på skjermen penser innom alt fra Petter Northug til eldre norske skirøtter.

Med mer enn 200.000 solgte billetter, kan VM-sjef Åge Skinstad krysse av på mye av det han satte seg som mål, da han overtok jobben etter en skjev start på prosjektet. Men et stort spørsmål vil prege ettermælet til verdensmesterskapet.

Får vi en rendyrket norsk fest med tydelig trønderprofil? Eller lykkes det med å skape noe internasjonalt i flere dimensjoner av ordet?

Rundt 90 prosent av billettene er solgt til nordmenn, og ett tema er ømt: Medaljefordelingen mellom nasjonene.

Her er det ikke så rart at Skinstad blir litt politiker når jeg spør ham om hvor norskdominerte seierspaller som er å foretrekke. Hvis VM i altfor stor grad blir et «NM i forkledning», vil det garantert fortsatt glede mange i og rundt løypene, men for mesterskapet vil det ikke være heldig.

Derfor trenger vi også norske tap, for å si det brutalt. Therese Johaug fortjener å krone karrieren med et femmilsgull, men det gjør ingenting for totalen om det blir begrenset med parademarsjer.

Blant langrennsherrene er sykdomsproblemer til Iivo Niskanen det siste vi trenger, og det er er akilleshæl for mesterskapet med «Ja, vi elsker» altfor mye på repeat. Heldigvis vil det trolig totalen balanseres noe gjennom andre grener.

Selvsagt skal det norske skipublikummet heie frem sine, men innerst inne skal du ikke se bort fra at VM-ledelsen håper på en viss deling av godene.

Under åpningsseremonien er det en viktig dimensjon hvor mange land som faktisk er på plass her, selv om det sportslige nivået er varierende. Lydnivået tar seg virkelig opp når «Norge» ropes opp, mens også Ukraina får liv i publikum.

Når det er svenskenes tur, er det litt blandede reaksjoner, akkurat som det skal være i et mesterskap som trenger rivalisering.

De neste dagene vil sette standarden for konkurransene, i det som kan bli Johannes Høsflot Klæbos virkelige kroning som skikonge. Om han skulle lykkes på distanse på hjemmebane, vil det gi trønderpublikummet full valuta for pengene. Men at det vil bli «rai rai» rundt løypene de neste dagene, er det all grunn til å tro på etter en fest av et vorspiel, selv om værgudene kan bli en ekkel joker.

Dersom det lykkes å bevare noe i nærheten av stemningen fra åpningen når medaljene skal deles ut på Trondheim torg, er det ingenting tvil om at løftet om folkefest blir innfridd.

Har du VM-feber?aJa, dette blir så gøøøøøy!bNei, dette er for spesielt interesserte.

At det kjøres på med en syngende ordfører på tampen, som hyller egen by og gjestfriheten, er akkurat så folkelig og modig som det var grunn til å håpe på. Heia Kent Ranum, for en ordfører-helt!

La det ikke herske noen tvil. Her blir det liv.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article