Vi må belage oss på litt høyere renter, litt lengre

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache beholdt styringsrenten på 4,5 prosent i dag, og varslet også litt mindre nedgang i rentene i årene fremover.

Det første rentekuttet vil ifølge Norges Banks prognose komme i mars, før det vil komme to eller tre rentekutt til i løpet av året.

Hvis det slår til, vil styringsrenten være på 3,75 eller 3,5 prosent på samme tid neste år.

Likevel er det viktig å huske på at det nærmest har blitt Norges Banks paradegren å skyve rentekuttene foran seg.

Som Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, påpeker i DN:

– På et tidspunkt trodde man det skulle bli seks kutt fra Norges Bank i år. Det ble null.

Selv om tiden for det første rentekuttet ser ut til å nærme seg, føles det stadig mer som å jage en gulrot som henger foran deg på en pinne – alltid akkurat utenfor rekkevidde.

Og det er tre gode grunner til at Norges Bank venter og venter.

Sterk dollar gir kronepine

Kronen er svakere enn på lenge. Faktisk har ikke dollaren vært dyrere siden koronasjokket i 2020, da den kostet 11,86 kroner på det meste. Torsdag var kursen 11,3 kroner.

Den siste svekkelsen av kronen kom etter rentebeslutningen i USA onsdag kveld. Federal Reserve kuttet riktignok renten som ventet, men signaliserte samtidig at det kun blir to rentekutt neste år – en nedjustering fra fire som ble antydet så sent som i september.

Årsaken til denne forsiktigheten er at USA fortsatt ikke har fått full kontroll på prisveksten. I tillegg peker flere på at Donald Trumps inntreden i Det hvite hus kan skape økt økonomisk press, noe som tvinger sentralbanken til å føre en strammere pengepolitikk. Dette styrker dollaren og svekker kronen.

Det siste rentekuttet og signalene fra Fed har ikke kommet med i Norges Banks ferske prognoser, ettersom beslutningen til Norges Bank blir tatt dagen før selve offentliggjøringen.

Den stadig sterkere dollaren vil gi sentralbanken enda mer kronepine.

Norsk økonomi går bra

Det er god vekst i norsk økonomi. Norges Bank peker på at veksten i fastlandsøkonomien har vært sterkere enn ventet, og at høy vekst i offentlig etterspørsel har bidratt til å holde den økonomiske aktiviteten oppe.

I tillegg er arbeidsledigheten fortsatt lav, og med unntak av bygg- og anleggsindustrien og varehandelen, er det fortsatt god fart i næringslivet. Og at de aller fleste av oss er i jobb, er tross alt det viktigste for vår økonomiske trygghet.

Vi hadde også et godt lønnsoppgjør på 5,2 prosent i 2024, og det kommer sannsynligvis også et godt lønnsoppgjør neste år. Norges Bank tror på 4,2 prosent neste år. Fordi produktiviteten i norske bedrifter ikke øker like mye, vil det føre til at bedriftenes lønnskostnader vil holdes oppe.

Dermed holdes også prisveksten på varer og tjenester vi produserer her til lands oppe. Så selv om prisveksten har falt mye siden toppen, bidrar de gode lønnsoppgjørene med å bremse fallet fremover – ifølge sentralbanken.

Nordmenn sparer og bruker mer penger

Det er også flere tegn på at også norske husholdninger har tålt renteoppgangen overraskende godt.

Rett før rentebeslutningen ble offentliggjort kom det også nye, interessante tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene viser at nordmenns konsum er nest høyest i Europa, kun slått av Luxembourg.

Konsumet i norske husholdninger er 24 prosent over snittet i EUs 27 medlemsland.

Ifølge SSB er undersøkelsen en god måte å måle materiell velstand på, fordi den dekker varer og tjenester konsumert, uavhengig av om det er husholdningene eller det offentlige som betaler for disse.

Sammenlignet med de andre nordiske landene er vårt konsum spesielt høyt når det gjelder møbler, innredning og bolig.

Man kan også se at nordmenn nå sparer stadig mer, og at spareraten i norske husholdninger har økt fra 4,7 prosent i 2022 til 8,3 prosent i tredje kvartal i år.

For etter et reelt lønnsfall både i 2022 og 2023, så stiger nå lønningene langt raskere enn prisene. Det skjer samtidig som at vi fortsatt har vekst i sysselsettingen.

Ingen grunn til å stresse

Alt i alt er det lite som gir Ida Wolden Bache grunn til å stresse med gjennomføringen av det første rentekuttet. Selv om både politikere og lånetyngede nordmenn hadde ønsket seg rentekutt i julegave, har både norsk økonomi og norske husholdninger tålt renteoppgangen overraskende godt.

Støre-regjeringen har lovet folk bedre råd i lang tid. Den store utfordringen er at folk flest ikke opplever økonomien i form av reallønnsvekst eller generell prisvekst, men gjennom hverdagslige utgifter og muligheten til sparing eller fornøyelser.

Hvis opplevelsen av egen økonomi ikke bedres merkbart, kan det føles som om økonomien står stille eller forverres, selv om de objektive tallene er positive.

Og akkurat det hensynet er ikke på sentralbanksjefens bord.