Vi får færre barn enn vi ønsker oss

Samtidig som noen av oss ikke ønsker oss barn i det hele tatt, skulle andre ønske de hadde flere.

For de fleste av oss ønsker oss barn. Samtidig går fruktbarhetstallet ned, og vi får ikke så mange som vi ideelt sett vil ha.

Faktisk oppgir 35 prosent at de ikke regner med å få flere barn enn de allerede har – selv om de ønsker seg det.

Det viser en omfattende studie, publisert av Institutt for samfunnsforsking.

Johanna Elisabeth Erikson og forloveden bestemt seg i fjor: Det blir ikke flere barn.

Jobber om natta

Egentlig ønsket Johanna seg tre barn.

Og biologisk sett har hun jo ennå noe tid på seg, sier hun. Det er tiden i hverdagen som ikke strekker til.

– Jeg kommer fra en ganske stor familie, det er jo kjekt å ha en gjeng. Men det er så utrolig dyrt.

Hun mener samfunnet ikke legger godt nok til rette for at hun skal få det ideelle antallet hun i utgangspunktet ønsket seg.

– Det tar opp alt av tid og økonomi. Så er det forventet at vi skal ut i jobb raskest mulig etter mammaperm – noe jeg ikke skjønner med tanke på at vi også er forventet å amme dag og natt i minst ett år, sier Johanna.

Slik er det også for deltakerne i studien. Balansen mellom jobb og familieliv nevnes som en av årsakene til at de ikke forventer å få flere barn, selv om de vil ha det.

Kvinner som allerede har barn, tror at tiltak som gir dem bedre tid, kortere arbeidsuke og mer fleksibel arbeidstid kan hjelpe dem med å få flere barn, viser studien.

– Jeg er enig. Det er også grunnen til at jeg jobber 60 prosent natt. Jeg prøvde å jobbe mandag til fredag 8 til 16, men det ble for travelt, sier Johanna, som er sykepleier.

Johanna peker på at økonomiske tiltak kunne gjort det enklere å ta valget om å få flere barn.

– Da tror jeg flere hadde vurdert å skaffe en tredje eller en fjerde, absolutt. Om de vil at det skal fødes flere barn, må de jo tilby noe.

• Det er også mange som sliter med å få barn. De som sjelden nevnes i debatten om at vi må få flere barn, er de som prøver alt de kan, mener kronikkforfatteren:

Forskjell på kvinner og menn

Marte Strøm er en av forskerne bak studien.

Hun forteller at mangel på overskudd, at partneren ikke ønsker flere barn og at det er for dyrt, er blant de viktigste årsakene til vi får færre barn enn vi ønsker oss.

Både menn og kvinner forventer å ha færre barn når de fyller 35 enn antallet de ideelt sett ønsker seg.

Men det er noen forskjeller på kjønnene.

Særlig kvinner opplever at jobb gjør det vanskelig å få nok tid med familien.

– For menn kommer tiltak som gjør det billigere å få barn på topp, sier Strøm.

Alder ved første fødsel spiller også en stor rolle for om vi vil ha flere barn, sier Strøm.

De fleste deltakerne i studien skulle ønske de fikk sitt første barn tidligere enn det de gjorde.

Gjennomsnittsalderen ved første fødsel viser 30,4 år for kvinner og 32,1 år for menn. Når deltakerne ble spurt om når de skulle ønske de fikk sitt første barn, svarte kvinnene 27,6 år og mennene 28,7 år i gjennomsnitt.

Da @nrknyheter spurte følgerne sine på Instagram om de skulle ønske de fikk flere barn tidligere, kom det inn mange svar. Dette er et lite utvalg:

• Nysgjerrig på hvordan fødselstallet har endra seg fra da du ble født? Sjekk her.

Skal vise konsekvensene

Nylig sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) til NRK at regjeringen prioriterer familiepolitikken høyt, blant annet med billigere barnehage og SFO.

Regjeringen har utnevnt et utvalg, som skal se på mulige årsaker til at vi får færre barn enn før, hvordan det vil påvirke samfunnet og mulige tiltak for å snu utviklingen.

– Vi trenger kunnskap om hvorfor folk endrer mening, og vi trenger kunnskap om hvordan det oppleves å ikke få de barna man ønsket seg, sier utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart.

Den første delrapporten er levert til regjeringen. Der foreslår flertallet økt barnetrygd og økt økonomisk støtte for unge voksne under 30 år.

Utvalget jobber nå med andre og siste del av rapporten – som skal leveres i februar 2026.

Den skal vise konsekvenser av de lave fruktbarhetstallene i Norge. Utvalget skal også gjøre en helhetlig vurdering av innsatsen som blant annet politikerne gjør for barnefamilier.

Men er det egentlig så viktig at vi får flere barn i Norge?

Det er ikke sikkert at svaret på det spørsmålet er ja eller nei, sier Hart.

– Det som forskningen kan bidra med, er at vi kan synliggjøre ulike konsekvenser av ulike utviklinger, sier hun.

• Å si høyt at jeg vil bli mor kan ødelegge livet mitt, skriver kronikkforfatteren.