– Vi er som kvartetten på «Titanic» som fortsetter å spille mens skipet går ned

4 hours ago 5

«Titanic»-sammenligningen er det Nikolai Schirmer som drar.

Den kjente frikjøreren og youtuberen fortsetter:

– Og så har vi bilde av et isfjell på skjorten vår.

I vinter har Schirmer startet et opprop mot fossil sponsing av skisporten. Under OL i Milano leverte han mer enn 24.000 underskrifter til Den internasjonale olympiske komité – IOC.

En uke før lekene startet, var Schirmer også i OL-området for å stå på ski. Det var grønt i fjellene, forteller han.

Heldigvis for arrangøren kom snøen i siste liten.

En snøkanon sprøyter snø over bakkene i Sampeyre, et lite skianlegg nær Cuneo i Nordvest-Italia.

Skisenteret som ligger mellom 995 og 1860 meter over havet, led virkelig under snømangelen i fjor.

Davos, januar i år: Donald Trump, Emmanuel Macron og Jonas Gahr Støre – alle verdens ledere er samlet til World Economic Forum i den sveitsiske fjellbyen. Her legges det også frem en rapport om økonomien i sportsindustrien i årene som kommer.

Den handler om klimaendringer og inaktivitet.

– Det er store tall og interessant lesning, sier IOC-topp Kristin Kloster til VG i Milano.

Under åpningsseremonien applauderte hun fem plasser til venstre for USAs visepresident JD Vance.

Det hun sier er ingen overdrivelse: Ifølge den ferske rapporten utgjorde den internasjonale sportsindustrien rundt 25.000 milliarder kroner i omsetning ved årsskiftet. Innen 2050 anslås dette tallet å vokse til svimlende 97.000 milliarder kroner.

Det er bare ett problem: Klimaendringer og fysisk inaktivitet kan redusere disse inntektene med 17.600 milliarder kroner hvert eneste år.

– Ringvirkningene kan bli enorme, påpeker Kristin Kloster.

For å sette dette tallet i sammenheng: Da nærmer vi oss verdien på hele det norske oljefondet.

Den norske IOC-toppen påpeker at det ikke bare er vintersportssteder som risikerer å slite i fremtiden.

I rapporten fra World Economic Forum nevnes også hvordan 40 prosent av de kvinnelige deltagerne i Qatar maraton brøt på grunn av varmen. Og om fotballstadioner i England som risikerer flom.

– Folk som bor der det er så varmt at ingen orker å gå ut, har et tilsvarende problem som oss nord i Europa. Du kan selvsagt si at innendørsidretter går fint, men idrett er jo også veldig knyttet til naturopplevelser. Ikke bare en hall, sier Kloster.

Hun påpeker det også rapporten nevner: Hvor mange forskjellige bransjer som treffes av inntektsbortfall. Sportsbransjen involverer ifølge rapporten reiseliv, sportsutstyr, kosthold, TV-rettigheter, treningsklokker og veldig mye annet.

– Hva skjer hvis ingen bruker penger på å reise og bo på hoteller på vintersportsstedene? Hva skjer når ingen bruker togene dit lenger, eller spiser på restaurantene? Og hva skjer dersom en generasjon ikke lærer seg å gå på ski, spør Kloster.

– Det er slike dominoeffekter vi får dersom klimaendringene får gå sin gang.

På Biri i Innlandet holder den norske langrennsprodusenten Madshus til. 26. januar i år, to uker før OL, fikk 29 av de 66 ansatte permitteringsvarsel.

Lageret av langrennsski har vokst seg for stort. Tre snøfattige vintre på rad nevnes som én av årsakene.

Administrerende direktør Fredrik Kjellberg forteller om et marked for langrennsski som er større enn alle de som har hytte på fjellet og sikre snøforhold.

– Den delen av businessen er stabil. Det samme gjelder alle de som skal gå Birken eller Vasaloppet. Men det som ikke er stabilt, er alle de andre markedene: Sverige og Norge er de to viktigste. Stockholm og Oslo er de viktigste regionene, sier Kjellberg til VG.

– Er det ikke snø i Marka, kjøper ikke folk ski som før.

– Frykter du at det vi ser nå blir den nye normalen?

– Personlig frykter jeg det. Absolutt. Fra et forretningsperspektiv må vi bare tilpasse oss, planlegge og ta høyde for forandringer. Det er vanskelig å se for seg at situasjonen vil gå tilbake til slik den var før.

Madshus-direktøren er bekymret:

– Forskningen er ganske tydelig. De signalene vi opplever nå, er vanskelige å bare se bort fra.

I fjor sommer kastet eierne av franske Alpe du Grand Serre inn håndkleet.

De siste vintrene har snøen uteblitt for skianlegget snaut 1400 meter over havet.

Nå går det ikke lenger: Etter 85 år stenger skiheisene for godt. 200 jobber forsvinner, og turistnæringen i nabolandsbyene blør penger.

Eieren av en lokal matbutikk, Frederique Laurence, fortviler:

– Vi har lån som vi skal betale ned på. Hvem skal gjøre opp for dem nå? Livene våre ligger i grus, sier han til France3.

Forskning ved universitetet i Grenoble forteller at mer enn 180 mindre skianlegg i Frankrike er lagt ned siden 70-tallet. Årsaken er klimaendringer og dårlig drift.

OL-landet Italia opplever det samme. Akkurat som i Norge blir det stadig færre dager med snø.

Både IOC og FNs klimapanel har konkludert med at bare ti land vil ha forutsetninger for å arrangere vinter-OL i 2040, dersom verden fortsetter i den retningen vi ser i dag.

Er vinter-OL rett og slett truet?

Frykter du klimaendringene?

aJa, denne saken viser jo at konsekvensene rammer bredt.bNei, dette tror jeg løser seg helt greit, på den ene eller andre måten.cJeg er usikker på hva jeg skal mene og tro.

På sine daglige pressekonferanser under Milano-OL snakker IOC på inn- og utpust om bærekraft.

Organisasjonen holder igjen på produksjon av kunstsnø. De gjenbruker 11 av 13 OL-anlegg i stedet for å bygge nytt. Produkter fra sommer-OL i Paris gjenbrukes i Italia. Og det benyttes fornybar energi. For å nevne noe.

– For IOC, og idretten generelt, så er bærekraft en prioritet. Vi har ikke noe valg, sa IOC-direktør Christophe Dubi på en pressekonferanse denne uken.

Dubi jobber i administrasjonen, mens Kristin Kloster sitter i organisasjonens styre.

Samtidig er en av OLs største sponsorer det italienske oljeselskapet Eni. Det imponerer ikke frikjøreren Nikolai Schirmer etter en snartur til OL-byen.

– Da jeg satt i møte med bærekraftssjefen til IOC, slo det meg at de kjøper grønnvaskingsnarrativet til disse oljeselskapene, sier han.

Et par dager før åpningsseremonien var Giorgia Garancini, daglig leder for «Protect Our Winters Italy», blant dem som satte seg inn i Schirmers underskriftskampanje.

– IOC sier: «Vi jobber med Eni. Eni jobber med bærekraft. Da fronter vi bærekraftsløsninger», sier Schirmer.

– Men de fronter altså et selskap som har en uttalt strategi om å være «80 prosent gass» i 2045, og som dermed stort sett fortsetter med fossilt.

Selv har 35-åringen bodd i Chamonix om vinteren de siste 13 årene.

– Jeg har sett enorme endringer i løpet av denne perioden. Chamonix er ikke til å kjenne igjen, sier Schirmer til VG.

– Store deler av fjellet kan ikke benyttes lenger. Der det var is og snø før, er det nå bare grus. Snølinjen går høyere og høyere.

Idretten bidrar til folkehelse og livskvalitet – men også klimautslipp.

Klimarapporten til World Economic Forum anslår at sportsindustrien globalt står for rundt 450 millioner tonn karbondioksid i året.

Det er rundt ti ganger så mye som hele Norges utslipp i løpet av et helt år.

Tilbake i Milano med Kristin Kloster.

Som styremedlem i IOC er hun en av idrettens aller mektigste.

– Kan OL noen gang bli bærekraftig? Det skal bygges, forbrukes – og mennesker skal reise og flytte på seg over store avstander ...

Kloster innleder med å si at hun synes spørsmålet er vanskelig å svare på.

– Årsaken er at det ligger et premiss i spørsmålet om at OL utelukkende er en kostnad. Det er jeg ikke enig i. Jeg ser at idrett er en verdiskaper også. Bærekraft er et ord som inneholder mye. Er det bærekraftig å sitte på et hotell som vi gjør nå? Er det bærekraftig å kjøre rundt i en bil? Det er jo ikke det isolert sett, svarer hun.

– Men det må jo være slik at det vi holder på med, likevel har en verdi, nåde i stort og smått. Og at det gir avkastning og innebærer at mange mennesker er i arbeid og får gode opplevelser.

– Er du sikker på at vinter-OL eksisterer om 30–40 år?

– Vi opererer jo innenfor rammene av det som er mulig – og jeg skal ikke spå klimaet om 40 år. Men jeg opplever jo at det er et veldig stort ønske om å beholde vinter-OL, svarer IOC-toppen – før hun erkjenner:

– Samtidig er konseptet gjenstand for evalueringer av hva som er mulig å få til der det er snø og is.