– Vi er på feil kurs

1 hour ago 2

Magnus Støre er imot byggingen av en ny sprengstoffabrikk i Hurummarka, som faren, statsminister Jonas Gahr Støre, mener Norge trenger.
Magnus Støre frykter ødeleggelse av skog, truede arter og Oslofjorden.
Han mener at en massiv opprustning ikke vil føre til en tryggere verden.
Planen er at fabrikken skal stå ferdig i 2030, men nå møter den en økende motstand.

Vannet er speilblankt og urørlig, der de massive grantoppene reflekteres mot vannhinnen. Her finnes urgammel skog, truede arter og et skjørt økosystem.

Magnus Støre (36) speider utover vannet. Dette er skogen han kaller et hjem, dit han tar med familien for å fiske og gå tur – for å finne ro.

Nå står alt på spill for denne skogen her på Hurum, og slik Magnus ser det – for menneskeheten.

– Dette er et veiskille.

– Dette er hjertet av Hurummarka. Hit kommer vi med barna våre for å gå på ski og sove i telt.

Her, midt i dette enorme skogområdet like ved Oslofjorden, ønsker regjeringen å bygge det som i så fall vil bli Europas største sprengstoffabrikk.

– Jeg ønsker at Hurum fortsatt skal være et sted for vann og natur, ikke ild og eksplosiver, sier Støre.

Planene for sprengstoffabrikken ble lansert etter at Russland gikk til fullskalakrig mot nabolandet Ukraina i 2022, i det som har kastet den vestlige verden ut i en ny sikkerhetspolitisk krise.

På samme tid raser det også en storkrig i Midtøsten: USA og Israel gått til angrep mot Iran, og i Gaza er over 70 000 palestinere drept.

Nå foregår det en storstilt opprustning, der ønsket om flere granater, missiler, sprengstoff og dødelig teknologi er nærmest umettelig.

– Vi er på feil kurs, sier han.

Sprengstoffabrikken Chemring Nobel har allerede en fabrikk på Hurum. Selskapet er britiskeid og eksporterer til blant annet USA. Amerikanerne selger så våpen videre til andre land, slik som Israel.

Chemring Nobel har tidligere uttalt til VG at de ikke kunne utelukke at deres norskproduserte våpenkomponenter brukes i den israelske krigføringen i Gaza.

I 2024 var statsminister Jonas Gahr Støre på besøk på fabrikken. Da ble det lansert at de utredet muligheten for bygging enda en fabrikk.

– Regjeringen samarbeider tett med forsvarsindustrien for å skalere opp produksjonen. Det vil vi fortsette med. Det er viktig for at vi skal kunne møte norske, allierte og ukrainske behov, sa Støre til NTB da han besøkte fabrikken.

Det har vært en bred politisk enighet om opprustning av det norske forsvaret.

I dag er planleggingen kommet mye lenger. Målet til norske myndigheter er at fabrikken er oppe og går i 2030.

Plasseringen er ikke endelig vedtatt, men Hurummarka står igjen som eneste alternativ.

Magnus Støre ser utover tretoppene.

– Norske myndigheter sier at det eneste alternativet vi har nå, med et aggressivt Russland, for å styrke forsvarsevnen til Norge og Nato, er å bygge denne fabrikken.

– Jeg tror ikke en massiv opprustning av Nato som allerede er verdens mektigste forsvarsallianse – med USA i spissen, vil føre til en trygg verden, sier han.

– Initiativet vårt er å løfte fredelige løsninger som en reell mulighet vi har ved hvert veiskille.

– Samtidig vil vestligere ledere si at de forsøkte denne linjen med dialog i tiår etter tiår, men det førte til at Russland invaderte Krim-halvøya og videre en fullskala-invasjon av Ukraina. Det eneste som funker mot Russland er avskrekking, sier de nå.

– Det er en argumentasjon som bare gir mening innenfor et krigsparadigme. Fredsparadigmet har en annen logikk, der dialog og fredelig fremferd alltid er en reell mulighet. Du får plass til de ti-tolv herrene som driver verden mot avgrunnen på en liten skolebuss. Men, vi er åtte milliarder mennesker på kloden.

– Vårt initiativ går ut til alle disse, en invitasjon om å være med å skape en fremtid verdt å håpe på, slik at disse ti-tolv herrene ikke får bestemme vår fremtid.

Han mener at vi må tørre å se på samfunnet vårt på nytt.

– Opprustningen vi setter i gang med nå vil gi historiens sterkeste militær kraft til det vestlige demokratiet anno 2035. Og med de fascistiske fremvekstene og tendensene vi har nå, har jeg ikke tro på at det leder til noe trygt for noen av oss.

Og han fortsetter:

– Arbeidet for å løfte fred, ikkevold og naturvern er en reell vei fremover, og det å jobbe for dette er vår generasjons viktigste arbeide.

Gjennom tett skog, lyng og vridde fururøtter, fører skogen oss opp på en knaus med utsikt mot et skogholt, kanskje over hundre år gammelt, som har stått her på urørt mark.

Magnus går videre på stien og støtter seg på en vandrestav.

– Den der har jeg aldri sett før her!

En massiv fjellvegg ruver opp foran oss, dekket av turkis lav og grønn mose.

– Dette er klassisk landskap her, med bratte rødlige granittknauser, gammel furuskog og et mangfold av arter, lav og sopp.

Han setter seg ned på en stein.

– Føler du at det er en fordel eller en ulempe å være statsministerens sønn når du skal demonstrere mot dette?

– Jeg er usikker. Fordelen er at du i VG vil prate med meg. Ulempen er at hvis fatter’n skulle ombestemme seg, så kommer alle til å si: «Ja, men det er bare fordi sønnen hans er interessert i det.» Så jeg vet ikke om det er en fordel eller en ulempe.

Han er opptatt av at hans engasjement er uavhengig av hvem som er hans far.

– Jeg bor her, og jeg er opptatt av disse tingene. Og dette har jeg drevet med hele mitt voksne liv. Det har vært ting som han ikke har bedt meg gjøre.

– Men når du sitter på kjøkkenbordet med faren din og diskuterer dette, hvordan foregår det?

– Jeg føler at jeg er veldig velsignet å komme fra en familie som har veldig stor takhøyde for forskjellige meninger. Og både jeg og faren min er veldig opptatt av dialogarbeid. Vi føler egentlig aldri at vi har diskutert det eller kranglet om det.

Han fortsetter:

– Vi har veldig forskjellige synspunkter basert på at vi står veldig forskjellige steder i livene våre og i den større livsvevenlivsvevenLivsvevene er et poetisk og filosofisk uttrykk som brukes om de usynlige trådene som binder mennesker, erfaringer og hendelser sammen gjennom livet. Ordet spiller på idéen om at livet er som et vevd stoff, der relasjoner, minner, valg og tilfeldigheter flettes inn i hverandre. Uttrykket brukes ofte i litteratur, filosofi eller personlige refleksjoner, og kan vise til både skjebne, fellesskap og hvordan små hendelser påvirker et menneskes livsløp.. Heldigvis er det ikke noe mål for meg at alle skal bli enige. Vi ønsker med dette initiativet å skape et rom for at de som tror på en fredelig fremtid kan jobbe sammen.

– Blir du oppgitt eller provosert over at det er din far som til syvende og sist står ansvarlig for det her?

– Jeg følte på det da planene om fabrikken kom opp, men jeg føler ikke i bunn at jeg kjemper mot faren min. Det som står bak fabrikken har intet ansikt. Det er en mange tusen års gammel entitet som formørker menneskers hjerter og får dem til å tro at vi må drepe hverandre for å få den freden vi lengter etter. Det høres veldig metaforisk ut, men jeg tror det faktisk er en presis beskrivelse av det.

Han sier han ser på menneskene i regjeringen, Forsvarsbygg og Chemring Nobel som bra mennesker og som i bunn og grunn vil gode ting.

– Troen på at naturødeleggelse og krig vil føre til en god fremtid det er et tankevirus vi som samfunn har satt oss fast i, og som blir heftig utnyttet av kapitalistiske krefter. Vi ser konsekvensene av det på Gaza.

Her inne i Hurum valgte Magnus og kona Mette Harr Støre å etablere seg med sine to sønner. I et av Hurums eldste hus fra 1600-tallet har de startet Selvig Fredsgård, et prosjekt de beskriver som «et sted for utvikling av menneskets fineste sider». Her tilbyr de kurs og arrangementer.

– Vi trodde først at fredsarbeidet bare skulle foregå her på gården, men da planene om sprengstoffabrikk ble lansert forsto vi at det også fantes en mulighet til å bringe arbeidet ut i verden.

De arrangerer også «utesitting i Hurummarka», der mennesker møtes i skogen som nå risikerer å bli ødelagt. Her håper de å komme opp med nye og andre muligheter for hva skogen skal brukes til.

– Denne mulighetsstudien håper vi å få lov til å presentere for kommunen. Dette er et initiativ både for å stoppe fabrikken og for å løfte fredsarbeidet, sier Magnus.

– Vår visjon for Hurummarka er at det blir et arnested for en global fredsbevegelse.

– Hvorfor har freden blitt så viktig for deg?

– Jeg har vært interessert i den menneskelige tilstanden hele mitt liv. Jeg har både studert menneskehjerner i MR-maskiner, meditert i huler i India og alt imellom. Min dypeste erkjennelse er at selv om vi alle er forskjellige, så har vi det til felles at de dypest sett lengter etter fred.

Mye av grunnen til studiene, har vært en interesse for å «prøve å forstå min egen lidelse», sier han.

– På papiret er jeg en som er veldig benådet. Jeg vokste opp på Oslo vest i en rik familie og med snille foreldre. Alt er jo på stell, liksom.

– Samtidig har jeg hatt lange perioder med depresjon og følt meg ekstremt fremmedgjort i den moderne verden. Jeg hadde mye konflikt inne i meg selv.

Det «indre fredsarbeidet har vært mitt livs største gave», sier han.

– For mange kan det sikkert fremstå litt naivt å skulle sitte på en stein ute i skogen og tenke seg til fred?

– Jeg syns det er naivt å tro at det å ødelegge naturen for å lage våpen vil skape en sikker fremtid.

Han fortsetter:

– Jeg tror ikke det er naivt å tro at fred er mulig, men det krever et stort mot å legge fra seg våpnene og åpne for en annen vei.

Noen kilometer unna familien Støres bolig, i Avgrunnsdalen, har en gruppe maskerte aktivister okkupert et kommunalt hus i protest mot byggingen av sprengstoffabrikken.

Magnus kaller dem «venner på veien» og sier at aksjonen deres er «inspirerende.»

Sprengstoffabrikkens storutbygging har også skapt store demonstrasjoner på Hurum. Men Magnus Støre erkjenner at det også er flere på Hurum som ønsker den nye fabrikken velkommen.

Hvem er aktivistene som har okkupert bygget?

Det er en gruppe maskerte aktivister som kaller seg «Knus krigsmaskinen!». De omtaler seg selv som fredsaktivister og protesterer mot byggingen av det som skal bli Europas største sprengstoffabrikk i Hurummarka. Gruppen består av både nordmenn og internasjonale aktivister i 20-årene som bruker kallenavn som «Svartspetten», «Ild» og «Luv».

Hva protesterer aktivistene mot?

De protesterer mot planene om å bygge en gigantisk sprengstoffabrikk for den britiskeide bedriften Chemring Nobel. Aktivistene mener fabrikken vil ødelegge verdifull gammelskog med flere rødlistede arter, og at sprengstoffet vil bli brukt i USAs og Israels kriger. De kaller det en «profittdrevet krigsindustri» og mener sprengstoffet bidrar til det de kaller folkemord i Gaza.

Hvorfor vil Norge bygge denne fabrikken?

Norske myndigheter sier det er behov for å raskt trappe opp Norges forsvarsevne, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Forsvarsdepartementet har utpekt skogen som det «mest egnede alternativet» for fabrikken. Statssekretær Andreas Flåm skriver at krigen i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen og at mangel på eksplosiver undergraver Natos strategiske avskrekkingsevne.

Hva gjør aktivistene for å protestere?

De har okkupert et forlatt kommunalt bygg i området og sier de vil bli værende «så lenge de må, helt til fabrikken ikke kommer». De har også bygget en trehytte i en tretopp og opprettet det de kaller en «aktivt forsvart sone». De sier de er klare til å forsvare seg hvis politiet kommer for å kaste dem ut, men understreker at de er fredsaktivister uten intensjon om vold.

Magnus Støre mener det er underkommunisert hvor stor skade en ny fabrikk kan gjøre også på havet rundt Hurum.

Oslofjorden er allerede i en alvorlig miljømessig krise, og det er innført fiskeforbud og flere tiltak for å få livet tilbake i fjorden. Samtidig har Chemring Nobel nylig fått tillatelse til å slippe ut enda mer nitrogen, noe som er skadelig for fjorden.

Bygges en ny fabrikk vil det føre til enda mer utslipp.

– Frykter du rett og slett at fjorden kommer til å dø?

– Ja. At økosystemet kollapser. Men det er ikke bare frykt, det er også budskapet til forskerne. At med flere utslipp vil det som en gang har vært et sted hvor folk kan bade, fiske og ha det hyggelig, bli et sted man må holde seg unna.

– Jeg håper jo at mine barn som vokser opp på Hurum kan fortsette å være der i skogen og vokse opp ved en fjord hvor det igjen er liv.

Magnus sier det koster å stikke hodet frem i denne betente debatten. Samtidig håper han at det kan ha en effekt, at freden kan få et større rom i dagens diskusjonsklima der det bare snakkes om våpen, konflikt og avskrekking mot Russland.

Samtidig sier han at han vil kunne si til sine barn at han i hvert fall forsøkte.

– Jeg vil slippe å måtte svare på spørsmålene «hvorfor gjorde du ikke noe?» og «hvorfor prøvde du ikke å stoppe det?». Det føles godt.

Read Entire Article