«Vi er jo redde»

– Der!

Gule skilt dukker opp i hopetall rundt en sving helt vest på Karmøy.

– Og der!

De avslører det enorme nettverket av rør som skjærer gjennom Vestlandet.

Gule skilt krysser et jorde på Karmøy.

Etter Ukraina-krigen har Norge seilt opp som Europas desidert viktigste gassleverandør.

Hver eneste dag strømmer millioner av flytende verdier ut av Norge. De tenner lys og holder europeiske hjem varme.

Gjennom to dager skal vi følge de gule markørene i veigrøfter, ned til vannkanten, opp bakketopper og over åkre.

En bekymret nabo

– Jeg har bodd her like lenge som de har holdt på med gassrørledninger her, forteller Elbjørg Simonsen som VG møter på Karmøy.

2024 ble et rekordår for gasseksporten.

Da sto Norge for 33 prosent av gassleveransen til EU og Storbritannia, viser en oversikt fra Europarådet.

En oversikt over transportsystemet på norsk sokkel. De røde linjene er gassrørledninger. Oppdatert 22.09.2022 Foto: Norsk Petroleum

Vil man skade Europa, er den norske gassforsyningen et høyst relevant sabotasjemål, har en rekke eksperter tidligere uttalt.

I PSTs siste trusselvurdering anser man det som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge, og at norskeid energiinfrastruktur kan være et mål.

Simonsen, som ikke ønsker å bli fotografert, forteller at etter 40 år som gassrørledningenes nærmeste nabo ble Ukraina-krigen en vekker.

– Vi er jo redde for at det skal komme noen og sprenge. Vi bor jo rett ved siden av. Vi har tenkt mye på det etter alt dette med Ukraina og Russland.

– Var det noe dere snakket om før fullskalainvasjonen startet i 2022?

– Litt, men ikke så mye. Ukraina-krigen ble en vekker for hva som kan skje.

Følger man gassrørledningene forbi kvinnens hus og rundt 20 kilometer videre inn i landet, kommer man til Kårstø.

Det er Europas største naturgassanlegg og et nøkkelanlegg i Norges gassforsyning til Europa.

Etter eksplosjonene ved Nord Stream høsten 2022 bisto Heimevernet politiet med vakt og sikring ved Kårstø prosessanlegg.

Plutselig kom storpolitikk langt inn i stuen til karmøyværingen vi møter langs veien.

– Hvis det skjer noe, så må jo vi rømme. Vi må jo bare komme oss vekk.

– Selvfølgelig er vi redde, sier hun.

Ei ku klør seg på et av de gule skiltene og hopper baklengs idet en lastebil kommer susende forbi.

Turen går videre, og vi fanges opp av overvåkningskameraer når vi følger gule skilt forbi et sikret anlegg ut på et jorde.

Securitasvaktene, utsendt av Equinor, virker overrasket over å møte på to VG-journalister i regnet.

Vi skraper kumøkken av skoene, sender en varm tanke til Hertz og kjører videre.

Sauegrind og sårbarhet

– Jeg synes dette bildet er litt artig, sier Kjetil Rekdal alvorstungt.

Han er politiinspektør i Vest politidistrikt og står foran en storskjerm på konferansen til Politiets Fellesforbund.

Rekdal leder og koordinerer politiets operative virksomhet i Vest, og har ansvar for øving og beredskap. Han viser frem et bilde som er hentet fra Google Maps.

– Dette er deler av vår kritiske infrastruktur. En sauegrind. De gule prikkene er der gassrøret går. Jeg synes det sier noe om sårbarhetene våre.

VG legger inn sauegrindens koordinater i GPSen, og vender nesen nordover mot Vest politidistrikt.

På konferansen lar Rekdal et spørsmål henge i luften:

– Tar vi godt vare på det eller antar vi at det ikke vil skje noe?

Kjetil Rekdal

Politiinspektør, Felles enhet for operative tjenester, Vest politidistrikt. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Sauegrinden møter oss på vei utover Øygarden, et viktig knutepunkt for Norges energisektor.

Her ligger blant annet Equinor sitt prosessanlegg, Kollsnes, som behandler gass fra felt i Nordsjøen før det sendes videre til Europa.

Mer enn 40 prosent av all norsk gasseksport går via Kollsnes, skriver Equinor på sine sider.

Prosessanlegget på Kollsnes kan behandle 156 millioner standard kubikkmeter naturgass i døgnet.

– Hvis man ser på hva Russland forsøker å ramme i Ukraina og omvendt, så er det akkurat disse tingene her. Det er forsyning av strøm og energi, sier Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

Her hjemme i Norge tok en prorussisk hackergruppe kontroll over et damanlegg i Bremanger i april.

Ulriksen har forsket på forsvar og sikkerhetspolitiske spørsmål i en årrekke, og er kritisk til hvorvidt man har tatt innover seg betydningen av Norges rolle som gassleverandør.

– Vi pleier å se på oss selv som et lite land i utkanten av verden, men her er vi altså en sentral aktør. Da er vi også mer utsatt.

VG følger gule skilt innover i skogen.

Det er Gassco som drifter det norske rørledningssystemet. Selskapet er heleid av den norske stat.

– Hva tenker du om sikringen av gassrørledninger? Står det i samsvar med det skjerpede trusselbildet?

– Nei, ikke i det hele tatt. Nå gambler man på at ingenting vil skje. Men det vil også kreve enorme ressurser å sikre de, sier han.

Ståle Ulriksen

Forsker og underviser ved Sjøkrigsskolen.

Kommunikasjonsdirektør i Gassco, Linda Nordbø, skriver i en e-post til VG at selskapet ikke kjenner seg igjen i Ulriksens beskrivelse av sikringsnivået for norsk gassinfrastruktur.

– Sikring og beredskap omfatter langt mer enn det som er synlig for allmennheten. Disse tiltakene er en del av et større sikringsarbeid, men av hensyn til nettopp sikkerheten omtales ikke detaljer om operasjonelle og tekniske tiltak.

Les mer av Gasscos svar lenger ned i saken.

8600 km med rør

Etter eksplosjonene på gassrørene Nord Stream 1 og 2 høsten 2022, ble Gassco underlagt sikkerhetsloven.

Det betyr at lederne i selskapet kan få tilgang på gradert informasjon, jobbe tettere med sikkerhetsmyndighetene, samt at det gir selskapet økt ansvar for å sikre sine samfunnskritiske objekter.

I Gasscos tilfelle er det altså deres ansvar å sikre gassrørene, som strekker seg 8600 kilometer på land og under vann.

Det understreker også Havindustritilsynet (Havtil), ved pressekontakt Eileen Brundtland. Havtil fører blant annet tilsyn med det norske rørledningssystemet:

– Det er operatørens ansvar å sikre rørsystemene sine. Politiet har ansvar for å håndtere situasjonen dersom det skjer en sikringshendelse.

Politimesteren i Vest, Ane Kvaal, viser også til Gassco og ønsker ikke å kommentere sikringen av gassrørledningene.

– Vi ønsker at både innbyggere og næringslivet sikrer sine egne verdier også fordi da får vi en lettere håndtering. Da er det ikke sikkert at vi må gjøre så mye som vi faktisk gjør, sier hun.

Ane Kvaal, politimester Vest

– Reflekterer sikringen av gassrørledningene at man har sikkerhet fremst i pannebrasken?

– Det får næringslivet og objekteier vurdere selv. Vi har et veldig godt samarbeid, og vi har årlig, store fellesøvelser med energisektoren, svarer Kvaal.

– Politiet står ikke og sikrer, det er opp til hver enkelt objekteier. Vi håndterer situasjonen etter beste evne når den oppstår.

Her går gassrørledningene langs en populær tursti på Karmøy.

– Vi justerer tiltakene fortløpende i tråd med situasjonen rundt oss, skriver Linda Nordbø, kommunikasjonsdirektør i Gassco, i en e-post til VG.

Hun understreker at sikkerhet er selskapets høyeste prioritet og at de har operert med forhøyet sikkerhetsnivå siden 2022.

– Vurderinger og tiltak gjøres i tett dialog med nasjonale og internasjonale sikringsmyndigheter som politiet, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Forsvaret og NATO.

De uanmeldte gjestene fra VG tas skeptisk imot. Bak kua er fem skilt plassert ut.

På spørsmål om hvorfor Gassco velger å markere hvor gassrørledningene er gravd ned med gule skilt, svarer Nordbø:

– Skilting og fysiske barrierer som for eksempel gjerder og overvåkningssystemer er primært etablert for å forhindre ulykker, og ivareta sikkerheten til mennesker eller andre aktører som ferdes i nærheten av infrastrukturen.

Nordbø skriver videre at Gassco tester beredskapen jevnlig gjennom øvelser.

– Det er trygt å bo langs en gassrørledning. Selv om sannsynligheten for at noe skjer er svært lav, har vi gode planer og tiltak som gjør at vi kan begrense skade – både for samfunnet og for dem som bor i nærheten, i tillegg til å håndtere eventuelle konsekvenser for gasstransporten. Dette er også scenarier vi har trent på gjennom hele vår historie, avslutter hun.