Vi er ikke sterke nok

7 hours ago 3

Det norske forsvaret får mer penger. Men mangler utstyr. Og øver mindre. Noe er alvorlig galt.

Spørsmålet er om det handler om for lite penger, eller om for dårlig styring. Kanskje handler det om begge deler.

Stortinget har vedtatt en langtidsplan som skal styrke Norges forsvarsevne. Kraftig. Planen omtales som en historisk satsning. Men fortsatt rapporteres det om store mangler.

I en nylig analyse fra Forsvarets forskningsinstitutt, tegnes det et dystert bilde. Både når det gjelder folk og utstyr. Pengene holder ikke. Alt blir dyrere. På grunn av inflasjon, svak krone, og stor etterspørsel etter militært materiell. Nær alle land vil kjøpe nå.

Vi trenger USA

Frykten for at USA vender ryggen til Europa, er blitt enda sterkere etter fredagens katastrofale møte mellom president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Hva gjør vi hvis det faktisk skjer - hvis USA ikke lenger bryr seg?

For det er ikke bare Ukraina som trenger USA. Det gjør både vi og resten av Europa. Vi er avhengige av sikkerhetsgarantien som ligger i NATOs artikkel 5, om at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle. I dag er det bare USA som kan sikre den garantien.

Derfor må vi ta dramatiske grep - sammen med resten av Europa. Nettopp derfor er søndagens toppmøte i London om Ukraina så viktig.

Russland har for lenge siden lagt opp til en ren krigsøkonomi. Våpenfabrikkene går døgnet rundt, med tre skift. Det anslås at mer enn 40 prosent av det russiske statsbudsjettet går til krigen i Ukraina.

Spådommer tyder på at selv om Russland sliter nå, så vil de være i stand til å gå til angrep på et NATO-land i løpet av få år. Dansk etterretning anslo nylig at det kan komme til å skje allerede om fem år.

Andre verdenskrig

Europa stiller seg bak Ukraina. Den politiske støtten fra europeiske statsledere i form av tydelige tweets etter katastrofemøtet i Washington er viktig. Men det hjelper lite inn i selve krigen. Zelenskyj trenger våpen, folk og penger. Det må vi gi ham.

Satser Norge og resten av Europa nok på forsvar?aPå ingen måte - alle må satse mye merbKunne kanskje vært mercDet er mer enn nok - våpen er ikke veien til freddBryr meg ikke

Tenk - under andre verdenskrig var det i vår del av verden nesten bare Storbritannia som ikke var okkupert av Tyskland. Resten av Europa lå under nazistenes redselsregime. Britene kjempet tappert, lenge. Men de trengte hjelp.

Den gangen ble Europa reddet av USA. Amerikanerne kom med soldater og våpen.

Nå er det bare ett europeisk land som er invadert - Ukraina. Resten av Europa lever så langt i fred. Vi burde ha alle muligheter til å stille opp, slik amerikanerne gjorde for oss under andre verdenskrig.

Men gjennom tre års krig i Ukraina er Europa fortsatt ikke i stand til å gjøre det. Det er egentlig helt utrolig.

Hva gjør vi?

Noe har riktignok skjedd. Nå har nesten alle NATO-landene i Europa nådd målet om 2 prosent, som de ble enige om på NATO-toppmøtet i Wales i 2014. Også Norge. Men det har tatt tid. Og det er ikke nok. På langt nær.

Så hva gjør vi, dersom USA svikter?

Statsminister Jonas Gahr Støre og hans regjering har jobbet hardt med å knytte oss tettere til andre europeiske land. Norge inngår blant annet egne forsvarssamarbeid med Danmark og Storbritannia. Det er viktig.

At Storbritannia i 2016 valgte å forlate EU, kan paradoksalt nok være en fordel for oss nå. For ved Brexit ble den delen av NATO som er utenfor EU, sterkere. Dette svekker risikoen for at EU gjør mer for å bygge opp sitt eget forsvar, uten oss.

Norge i nord

NATO vil fortsatt være kjernen i det militære forsvaret av Europa. Som NATO i Europa.

Her må Norge lene seg tungt på Norden og de baltiske landene, som alle er medlemmer i EU. Og på utenforlandet Storbritannia, som er sterkt og viktig i forsvarssammenheng.

Trolig vil USA og Norge fortsatt ha felles interesser i nord, uavhengig av hvem som er president. Russlands atomvåpen ligger rett over vår russiske grense. De kan nå frem til USA.

Derfor er Norges rolle i å beskytte våre havområder i nord viktig for amerikanerne, blant annet for å hindre russiske atomubåter i å kunne nå ned i dypet i Atlanterhavet, mellom Europa og USA.

Dette gjør at forholdet mellom Norge og USA har stor betydning for begge parter. Disse felles interessene må vi dyrke.

Mer enn kuler og krutt

Den kanskje eneste fordelen vi har av å stå utenfor EU akkurat nå, er at Trump og hans folk kan være mer velvillig innstilt i møte med våre ledere nettopp fordi vi ikke er med i den europeiske unionen. Som Trump jo bare har forakt til overs for.

Samtidig handler forsvarspolitikk nå om langt mer enn kuler og krutt. I møte med andre trusler, som informasjonskrig, sabotasje, terror og hacking, spiller EU en viktig rolle. Her står Norge utenfor. Det er et stort og alvorlig problem - og enda et argument for hvorfor Norge bør inn i EU.

Trusselen fra Russland har vært der lenge. Men vi har likevel levd i en fredelig boble. Nå kommer alvoret. Det har vært tydelig for den som har ønsket å se det. Men nå er det synlig for alle.

Trenger håp nå

For det kan virke som om trusselen om at USA vender ryggen til Europa, er det som måtte til for at vi skulle våkne. Dersom vi virkelig våkner nå, vel og merke.

For i beste fall, paradoksalt nok, kan de siste dagers hendelser være det Europa trenger for å steppe opp. Både militært og økonomisk. Slik at vi blir i stand til å forsvare oss - og samtidig bevare samfunnene våre slik vi kjenner dem.

Kanskje er det dette som er håpet vi kan klamre oss til. For vi trenger håp. Særlig nå, når så mye er så mørkt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article