Vi er akkurat så syke som vi tror

Debatten om hvor syke vi nordmenn egentlig er, legger seg ikke til ro. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Vi ikke la Mímir Kristjánssons påstand om at vi ikke har et økende sykefravær her i landet, stå uimotsagt.

Dette er en kronikk

Som representanter for en bransje som hjelper bedrifter med å redusere sykefraværet, bedriftshelsetjenesten, kan vi ikke la Mímir Kristjánssons påstand om at vi ikke har et økende sykefravær her i landet, stå uimotsagt.

Det å plukke ut enkeltår, noen av dem også fra før dagens måte å beregne sykefravær på, og så si at siden de enkeltårene hadde høyt sykefravær, så er det i praksis ikke økende, er en veldig merkelig måte å lese tall på.

Ulf Andersen, Navs egen statistikksjef, fortalte på vår egen BHT-konferanse i januar, at sykefraværet fra 2010 og frem til i dag, har gått opp ett helt prosentpoeng, fra ca. 6 prosent og nå til over 7 prosent. Det er en økning på hele 16 prosent.

Det er formidable kostnader og en enorm økning vi snakker om. Og mye personlig lidelse og uhelse. De aller fleste ønsker å jobbe hvis de kan og det er mye god helse i å gå på jobb og være virksom.

Det sesongjusterte sykefraværet. Korona-årene innenfor det stiplede, avrundede rektangelet. Foto: Nav

Målet med IA-avtalen var jo å få sykefraværet ned med 10 prosent fra 2018-tallene, men det har altså gått andre veien, det er det ingen tvil om. Så selv om sykefraværet varierer fra kvartal til kvartal og fra år til år, og det for 10 år siden så ut til at det var på vei ned til 5,5 prosent i flere kvartal, er det ingen tvil om at trenden er negativ.

Dette illustrerer etter vår mening et av problemene man møter på når man skal jobbe med å redusere sykefraværet i Norge. Det er blitt politikk.

LO nekter å forhandle med NHO. IA-avtalen blir ikke signert om man ikke freder sykelønnsordningen i fire år, og Mímir Kristjánssons skriver i fullt alvor at "hensikten med hele sykelønnsdebatten fra høyresiden har vært å oppfylle egne ideologiske mål med mindre velferdsstat og lavere skatter for de rike".

Vi i bedriftshelsetjenesten tenker at hensikten med debatten må være at vi, som perspektivmeldingen viser veldig tydelig, trenger flere friske til å være på jobb bl.a. for å ta seg av de gamle og syke i en aldrende befolkning.

Vi er av den oppfatning av at det å hindre sykdom og uhelse for den enkelte, som også kan ende i en meget lite lukrativ uføretrygd, hvor den enkelte fort havner under fattigdomsgrensen, burde vært alles intensjon, uavhengig av politisk farge og ideologi.