Vi bør høre på fertilitets­influencerne

Er det de kresne kvinnenes skyld? Er det bortskjemt gen Z som skal realisere seg selv?

Regjeringens fødeutvalg har sett på hvorfor vi får så få barn.

FOLK FÅR FÆRRE BARN: Norske kvinner har aldri fått så få barn. I 2023 fikk de 1,4 barn i snitt. Foto: Getty Images/iStockphoto

Torsdag kom de med sin første rapport.

Der beskrives deprimerende grafer som peker nedover.

Utvalget foreslår flere tiltak for å forhindre at nordmannen en gang i fremtiden reduseres til et arkeologisk funn.

De vil ikke forby prevensjon eller gjøre noe annet sprøtt.

Nei da, forslagene handler som vanlig i Norge om mer penger.

Men virker egentlig penger, i et land som allerede har omfattende ordninger for foreldre?

Mange har pekt på det paradokset: Særlig i Norden, hvor staten stiller opp for foreldre, går fødselstallene bratt ned.

Mitt håp her er egentlig gratis.

Jeg har tro på «fertilitets-influencerne».

For eksempel Sophie Elise som viser frem sønnen på Snap og som var gravid i serien «Girls of Oslo», det før hun ble 30 år.

Det er heller ikke helt usannsynlig at de innflytelsesrike kan påvirke oss til å føde mer.

Da det å få færre barn kom på moten for flere hundre år siden, var det adelen i Europa som ledet an. Trenden spredte seg nedover i samfunnslagene.

Nå går en del unge kjendiser foran og blir foreldre tidlig, mens de ennå er i 20-årene.

Om folk flest gjør som Haaland, Ingebrigtsen og Ødegaard, da snakker vi om influencing det er vits i.

For – som utvalget påpeker – det er også et paradoks at vår egen, hyllede likestillingspolitikk faktisk kan føre til at vi får færre barn.

Du får nemlig mye mer permisjonspenger om du utsetter barn til livet og jobben er i boks.

Unge utenfor jobb, derimot, de får smårusk.

FORELDREPERMISJON: Ordningen er best for dem som er ferdig med utdannelse og har fått jobb. Det kan oppfordre til å utsette det å få barn. Foto: Lise Åserud / NTB

I Norge er nå nedgangen i fertilitet størst blant unge i 20-årene.

Derfor foreslår utvalget å rette politikken mot disse.

De vil gi studentforeldre mer stipend og lavere studielån.

De vil også gi alle foreldre under 30 år dobbel barnetrygd.

Til sammen mener utvalget at dette vil gi rundt 800 flere barn årlig.

Prisen?

Opp mot fire millioner kroner per barn.

Og det kan vise seg å virke.

Det er spesielt yngre menn og kvinner uten utdannelse som får færre barn.

Da kan det handle om økonomi, som problemer med å skaffe egnet bolig.

Samtidig er det litt kontroversielt at staten skal blande seg inn i det å få barn.

Mange vil peke på at verdens befolkning vokser, og at problemet snarere er at for mange barn vokser opp i fattigdom.

Fødetiltak kan også oppfattes som moralisering rundt dypt personlige livsvalg.

UNG MOR: Flere influencere har fått barn tidlig, som Kylie Jenner (27) i Kardashian-familien som har barna Stormi og Aire. Foto: Matt Crossick / Pa Photos / NTB

Diskusjonen om fertilitet er polarisert, og ender ofte i kultur – og kjønnskrig.

Typisk blir konklusjonen at mennene må skjerpe seg, eller at kvinnene er for kresne.

Utvalget peker på opplæring, at vi ikke vet hvor mye dårligere fertiliteten blir med alder.

De mener også en forklaring er at religiøsiteten har gått ned, at unge har mer fokus på selvrealisering og mer flyktige forhold.

FIKK BARN TIDLIG: Ingebrigtsen-ekteparet fikk barn i 20-årene. Her Jakob Ingebrigtsen på lanseringen av «Ingebrigtsen: Born to Run» i fjor høst. Foto: Mattis Sandblad / VG

Dette er det helt greit å peke på, selvsagt.

Det debatten skriker etter et felles faktagrunnlag.

Og selv om likestillingspolitikken har ført til færre barn, betyr ikke det at vi skal reversere den.

Men noe bør vi prøve å gjøre når pendelen har beveget seg for langt i feil retning.

Vi vet det nå. Nordmenn får barn fire år senere enn de egentlig ønsker. De får heller ikke like mange barn som de gjerne skulle ha hatt.

Og det er ikke uproblematisk, selv om verdens befolkning fortsetter å vokse.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.