Vestres kriseplan: Økt stillingsprosent kan skaffe 22.000 årsverk

Regjeringen legger frem over 150 tiltak for å unngå den varslede bemanningskrisen i helsevesenet. Helsepersonellplan 2040Helsepersonellplan 2040En plan laget av regjeringen for å sikre nok helsearbeidere i fremtiden. er regjeringens oppskrift på hvordan helsevesenet skal få nok folk når eldrebølgen for alvor slår inn.

Bakgrunnen er dramatisk: Fortsetter utviklingen som i dag, vil Norge mangle 42.400 helsearbeidere i 2040, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Denne planen handler om at vi skal ha nok folk på jobb i 2040, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Selv om utfordringen er stor, kan den løses. Vi går fra statistikk og fremskrivninger til over 150 konkrete tiltak for å rekruttere og beholde fagfolk i tjenesten.

Helseminister Jan Christian Vestre besøkte Ullevpl sykehus sammen med leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, tidligere denne uken. Foto: Line Møller / VG

Dette er tiltak regjeringen mener skal hindre en helsekrise i fremtiden:

Heltidsløft: Få flere ansatte opp i større stillinger og helst heltid. Regjeringens beregninger viser at hvis stillingsprosenten øker med 10 prosent, for de i dag som jobber deltid, kan det gi opptil 22 000 flere årsverk.

Ny arbeidstid/turnus: Endrede arbeidstidsordninger for helgearbeid kan gi mellom 3.100 og 6.400 flere årsverk. Dette vil også være en viktig nøkkel i å få flere folk i hele stillinger - og sørge for at flere ønsker å stå i jobben de har.

Mindre sykefravær: Tiltak som mentorordninger, fadderordninger og bedre ledelse. Redusert sykefravær anslås å kunne gi fra 2.400 til 4.800 flere årsverk.

Mer faglig ledelse: Sterkere og tettere ledelse ute i tjenestene. Regjeringen ønsker å rulle ut den såkalte Magnet-modellenMagnet-modellenEn ledelsesmodell som fokuserer på å forbedre arbeidsmiljøet og øke tilfredsheten blant helsepersonell., som i dag bare er testet ut av ett sykehus i Norge.

Økt utdanningskapasitet: Hvis denne økes med 10 prosent kan det gi 6.500 flere årsverk.

Bedre oppgavedeling: Bruke helsepersonell til de oppgavene de er utdannet for.

Flere som jobber lenger: Øke andelen over 60 som jobber i tjenestene kan gi fra 3.400 til 8.200 flere årsverk.

Mer teknologi og AI: Teknologi, ansvars- og oppgavedeling, og effektiv ressursbruk kan redusere behovet med 17.300 årsverk

Foto: Line Møller / VG

– Det er ingen enkelttiltak som kan gi oss nok fagfolk, derfor må vi gjøre flere ting samtidig, sier Vestre.

I 2040 vil det, med dagens måte å bemanne tjenestene på, være behov for 170 000 ansatte utenfor de største helsepersonellgruppene vi har fremskrivinger for, ifølge helseministeren.

– Det er en økning på 44 500 årsverk fra dagens nivå. Dette er ansatte som er helt avgjørende for tjenestene, men som vi i dag ikke har fremskrivinger for tilbudet av.

Regjeringens kriseplan legges frem bare tre dager etter at RiksrevisjonenRiksrevisjonenRiksrevisjonen er en statlig institusjon som kontrollerer hvordan offentlige midler brukes i Norge. slo alarm om at norske kommuner ikke er godt nok rustet for eldrebølgen, som vi allerede er inne i.

– De kommunale helse- og omsorgstjenestene er ikke dimensjonert for eldrebølgen, og det er risiko for svikt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene til eldre, ifølge riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Dette er realiteten i årene som kommer:

• 2026 blir toppåret for økningen i antallet eldre. Bare i år blir det 20.000 flere innbyggere over 80 år.
• Allerede i 2030 vil det for første bo flere eldre enn barn i Norge, ifølge SSB.
• Gruppen eldre over 80 år utgjør i dag i underkant av 5 prosent av befolkningen. Innen 2050 vil denne gruppen mer enn dobles og nærme seg 600 000 personer, ifølge Folkehelseinstituttet.

Målet til Vestre og regjeringen er at Stortinget skal samle seg om en forpliktende langtidsplan for hvordan Norge skal unngå at mangelen på helsepersonell vokser seg uhåndterlig.

– Nå må vi gå fra ord til handling. Vi kan ikke bare fortsette å snakke om at det blir mangel på helsepersonell. Nå må vi faktisk ha en konkret handlingsplan for hvordan vi skal løse utfordringen, har Vestre uttalt til VG.

FORNØYD OG KRITISK: Lill Sverresdatter Larsen var med helseminister Jan Christian Vestre på Ullevål sykehus tidligere denne uka. Hun er fornøyd med mye i personellplanen, men savner tiltak for høyere lønn. Foto: Line Møller / VG

Leder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet er kritisk til at lønn ikke er et av tiltakene i planen.

– Trygghet kommer ikke av planer, men av sykepleiere til stede for å gjøre jobben. Ambisjonene må derfor følges opp med finansiering, slik at de kan virkeliggjøres. Det vi trenger nå er politisk vilje til å investere i menneskene og kompetansen som hver dag bærer helsetjenesten, sier hun.

Hun legger til:

– At en plan for å løse den kritiske mangelen på helsepersonell ikke nevner et ord om lønn, vitner om at regjeringen ikke har tatt inn over seg situasjonen vi står i. Det overrasker ikke, men det skuffer. Lønnsnivået til sykepleiere må øke, og det er på tide at regjeringen og Stortinget tar ansvar for det, sier Larsen.